Jørgen Scheel
Jørgen Herman Vogt Scheel (født 26. august 1883 i Kristiania, død 1959) var en norsk jurist og byfogd i Oslo fra 1945 til 1954.
| Jørgen Scheel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. aug. 1883[1] Oslo[1] | ||
| Død | 19. mars 1959[2] (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Embete | |||
| Søsken | Fredrik Scheel | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Han var sønn av høyesterettsassessor Anton Vilhelm Scheel og Dorothea Margaretha Grøn, og bror av arkivaren Fredrik Scheel. Etter å ha tatt examen artium ved Kristiania katedralskole i 1901 ble han cand. jur. i 1907 og ble deretter ansatt som fullmektig hos sorenskriveren i Solør. Fra 1911 var han ansatt som sekretær i Justisdepartementet, hvor han senere ble byråsjef, og hvor han fra 1934 til 1937 var konstituert ekspedisjonssjef. Deretter var han sjef for Justisdepartementets sivile luftvernkontor, før han i 1939 ble dommer i Oslo byrett. Fra 1945 til 1954 var han byfogd i Oslo.
Fra 1933 var han styreformann for stiftelsen Oslo hospital.
Scheel interesserte seg for 1700-tallets og 1800-tallets historie, og utga blant annet en artikkel om Marcus Gerhard Rosencrone i Historisk tidsskrift (1924). Han skrev også boken Slekten Scheel (1948) om sin egen slekts historie.
Litteratur rediger
- Studentene fra 1901. Oslo: Grøndahl. 1926.
- Studentene fra 1901. Oslo. 1951.
Referanser rediger
- ^ a b Kommunal folketelling 1923 for Kristiania kjøpstad, www.digitalarkivet.no, oppført som Jørgen Herman Vogt Scheel[Hentet fra Wikidata]
- ^ Morgenbladet, type referanse dødsannonse, utgitt 21. mars 1959[Hentet fra Wikidata]