Jørgen Christian Knudsen

norsk politiker
Jørgen Christian Knudsen
Født5. desember 1843[1]Rediger på Wikidata
ArendalRediger på Wikidata
Død28. desember 1922[2] (79 år)
PorsgrunnRediger på Wikidata
Far Christen KnudsenRediger på Wikidata
Søsken Gunnar KnudsenRediger på Wikidata
Barn Christen Knudsen, Finn C. KnudsenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, skipsrederRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Jørgen Christian Knudsen (født 5. desember 1843 i Saltrød i Arendal, død 25. desember 1922 i Porsgrunn) var en norsk skipsreder, verftseier og politiker fra Høyre.

Liv og virkeRediger

NæringslivetRediger

Jørgen Christian Knudsen gikk som ung på styrmannsskole, hadde flere utenlandsopphold, bl.a. i USA, og arbeidet på kontoret hos faren, skipsreder og verftseier Christen Knudsen, Porsgrunn, sammen med den yngre broren, senere statsminister Gunnar Knudsen. Brødrene overtok sammen farens virksomheter, men etter farens død oppløste de i 1889 sitt felles firma og delte skipsflåten mellom seg.

Etter farens død overtok Jørgen C. Knudsen eiendommene Øvre og Nedre Frednes, og hadde allerede fra 1862 bodd i den da nyoppførte villaen «Øvre Frednes» i Eidanger. Knudsen deltok aktivt i samfunnslivet i Porsgrunn, bl.a. musikkforeningen, Kirkens Sangkor og sjømannsforeningen, han støttet økonomisk opprettelsene av Skiensfjordens mekaniske Fagskole og Porsgrunds Sjømandshjem, samt var med og stiftet Porsgrunds Porselænsfabrik og to skipsassuranseforeninger.

PolitikkenRediger

Han var fra 1877 medlem av bystyret i Porsgrunn, senere viseordfører og ordfører.

Knudsen var stortingsrepresentant for Porsgrunn i periodene 18801890, 18921900 og 19041906.Han var odelstingspresident i 1906 og deltok ved kroningen i Trondheim sammen med sin ektefelle.

Knudsen var varamedlem i Den norske Nobelkomite fra dens stiftelse den 7. august 1897 til 31. desember 1912 og fra 1. januar 1922 til han avgikk ved døden. Han var også nestformann i Norges Banks representantskap fra 1906 til sin død.

FamilieRediger

Knudsen ble i 1867 gift med Marie («Mimmi») Henriette Resch (1846–1925), datter av kaptein Hagbarth Resch og ektefelle Hanna Bruun. Blant Jørgen og Mimmis 11 barn var skipsreder og ordfører i Eidanger, Finn C. Knudsen (1868–1955) og NS-fylkesmannen i Telemark, Christen Knudsen (1873–1964). De var også foreldre til bl.a. Hanna Resch-Knudsen (1875-19??), gift med ingeniør Karl K. von Krogh, Hagbarth Resch-Knudsen (1877–1970), Oslo, Gunda («Dunde») Resch Knudsen (1879-1977[3]), som var gift med den britiske diplomaten Christopher Lintrup Paus (1881–1963), samt til Dagmar Knudsen (1881–1974), gift med ingeniør Robert Rafn (1878–1964), Moss, og Alfhild Knudsen (1883–1972), gift med godseier Inggard Sundt (1881–1940), Værne Kloster. I 1917 var Dunde Paus den første kvinnen som fikk førerkort for bil i Oslo.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, 488
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, 31
  3. ^ Aftenposten 25. februar 1977 s. 17
  4. ^ «Første kvinne med sertifikat i Oslo», Bergens Tidende, 24. februar 1976 s. 9

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger