Åpne hovedmenyen
Christopher Lintrup Paus
Christopher Lintrup Paus.jpg
Født6. november 1881
Chorlton-on-Medlock
Død28. mai 1963
Grantown-on-Spey
Ektefelle Gunda Resch Knudsen
Far Christopher Paus
Utdannet ved Jesus College
Beskjeftigelse Britisk diplomat
Nasjonalitet Britisk
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden

Christopher «Kiff» Lintrup Paus (født 6. november 1881 i Chorlton-on-Medlock i Manchester, død 28. mai 1963 i Grantown-on-Spey i Skottland) var en britisk diplomat, som var knyttet til Storbritannias legasjon i Oslo fra 1914 til 1940, bl.a. som handelsråd og britisk konsul i Oslo. Han ble evakuert til Storbritannia sammen med annet diplomatisk personell ved krigsutbruddet i 1940 og bodde i Skottland til sin død. Han var kommandør av den britiske ordenen Order of the British Empire.

BiografiRediger

Han studerte ved Jesus College ved University of Oxford 1900–1904 og tok mastergrad der.[1] Fra 1911 til 1914 var han prokurist og daglig leder i firmaet Eilert Sundt & Co. i Oslo, den norske avdelingen i firmaet Sundt Hnos. & Cia i Argentina som brødrene Eilert og Hans Sundt hadde startet i 1911 og som drev handel mellom Amerika og Skandinavia.

Han ble utnevnt til handelsattaché ved Storbritannias legasjon i Oslo i desember 1914 og ble forfremmet til legasjonssekretær for handel 1. mai 1919. Han var britisk konsul i Oslo fra 1926 til 1931. Han ble handelsråd i desember 1939. Hans 26-årige virke som britisk diplomat i Oslo opphørte ved krigsutbruddet i 1940; sammen med ektefellen ble han evakuert til Sverige, og de tok seg videre med fly til Skottland, der de bodde frem til hans død. Han gikk av med pensjon fra den britiske diplomatiske tjenesten 27. april 1941.[2][3]

I sin tjeneste i Oslo skrev han en rekke trykte rapporter om økonomiske forhold i Norge. Imperial War Museum har en del av hans private papirer, herunder hans korrespondanse med ulike britiske diplomater, akademikere og nordmenn om Norges stilling under første og andre verdenskrig.[4][5]

Han var medlem av Norske Selskab fra 1915.[6] Han er begravet på Grantown Cemetery i Grantown-on-Spey.

FamilieRediger

Han tilhørte den norske slekten Paus på farssiden og var sønn av grosserer i Manchester og Bradford Christopher Paus (f. 1843 i Elverum, d. 1919 i Shipley) og Ellen Sophie Lord (f. 1847 i Manchester, d. 1917); han var barnebarn av fogd Henrik Johan Paus og hans far var fetter til Henrik Ibsen. Mellomnavnet hadde han fra sin oldefar, amtsfysikus Christian Lintrup. Christopher Lintrup Paus' brødre Charles Johan Paus, Rudolph Henrik Paus og Oscar Lionel Paus (1880–1917) var alle grosserere i Manchester. Oscar Lionel Paus falt som britisk løytnant i første verdenskrig. Hans far og brødre drev vesentlig engroshandel med bomull og ulltekstiler, hovedakelig eksport fra Storbritannia til det europeiske kontinentet, bl.a. i firmaet Blydt, Paus and Pace i Manchester og Bradford som de etterhvert overtok alle aksjene i. Christopher Lintrup Paus var bl.a. fetter til pavelig kammerherre, grev Christopher Tostrup Paus samt tremenning til statsminister Sigurd Ibsen. Han var onkel til den britiske diplomaten og statssekretær i den palestinske mandatregjeringen Robert Paus Platt, som ble drept i bombingen av King David Hotel.

Han ble gift 28. september 1909 i Oxford med Gunda («Dunde») Resch Knudsen (f. 1879 på Frednes i Porsgrunn, d. 1977), datter av skipsreder og odelstingspresident Jørgen Christian Knudsen og niese til statsminister Gunnar Knudsen.[7] Dunde Paus var den første kvinnen som fikk sertifikat i Oslo i 1917.[8]

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Oxford University Calendar. Oxford: University of Oxford, 1904. s. 379
  2. ^ «Paus, Christopher Lintrup, C.B.E.», i The Foreign Office List and Diplomatic and Consular Year Book, Foreign Office, 1963, s. 462
  3. ^ Nekrolog i The Times, 29. mai 1963
  4. ^ Chris Mann, British Policy and Strategy Towards Norway, 1941–45, s. 273, Palgrave Macmillan, 2012, ISBN 0230210228
  5. ^ Private Papers of C L Paus, Imperial War Museum
  6. ^ Norske Selskab 1818–1918. Kristiania: [s.n.] 1918. s. 298. 
  7. ^ Jørgen C. Knudsen, Ellen Wessel, Lulli Knudsen, Våre besteforeldre; Guro og Christen Knudsen; deres barn og barnebarn, 1999, originalutgave 1929 (med bilde s. 256)
  8. ^ «Første kvinne med sertifikat i Oslo», Bergens Tidende, 24. februar 1976 s. 9