Åpne hovedmenyen

Józef Antoni Poniatowski

(Omdirigert fra Józef Poniatowski)
Józef Antoni Poniatowski
Prince Jozef Poniatowski, by Josef Grassi.jpg
Født7. mai 1763[1][2][3][4]
Wien[5][6]
Død19. oktober 1813[1][2][7][3] (50 år)
Leipzig[8]
Gravlagt St. Leonard's Crypt
Far Andrzej Poniatowski
Søsken Maria Teresa Poniatowska
Barn Józef Poniatowski
Beskjeftigelse Offiser, militær
Nasjonalitet Frankrike, Polen-Litauen
Utmerkelser
13 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, Maréchal d'Empire (1813–), marskalk av Frankrike, navn inngravert på Triumfbuen, Den hvite ørns orden, Den sorte ørns orden, Den røde ørns orden, Sankt Stanislaus-ordenen, storkors av Ordenen Virtuti Militari, kommandørkors av Virtuti Militari, Malteserordenen, De to siciliers kongelige orden, Order of Saint Stephen
Signatur
Józef Antoni Poniatowskis signatur

Józef Antoni Poniatowski (født 7. mai 1763 i Wien i Østerrike, falt 19. oktober 1813 ved Leipzig i kongeriket Sachsen (Tyskland)) var offiser i flere lands styrker, og til sist feltmarskalk i Napoléon Bonapartes franske armé under Napoleonskrigene.

Liv og virkeRediger

Han tilhørte en polsk familie og begynte sin militære løpebane i østerriksk tjeneste i 1780. Han var med da den østerrikske keiserlige hær gikk i felten mot tyrkerne og utmerket seg ved stormen på Sabac den 15. april 1788, da han ble hardt såret.[trenger referanse]

Han ble etter henvendelse fra sin onkel kong Stanisław August Poniatowski av Polen overført til de reorganiserte polske styrker i 1789. Han begynte med generalmajors rang, men ble snart forfremmet til generalløytnant. Da russiske tropper samme år truet med innmarsj, ble han utnevnt til kommandør for Ukraina-avsnittet med hovedkvarter ved Bracław ved elven Bug.

Poniatowski kjempet mot russerne i 1792 og tok aktivt del i Tadeusz Kościuszkos antirussiske oppstand i 1794. Etter Polens tredje deling i 1795 trakk han seg tilbake og bodde i ti år som privat borger i Warszawa.

 
Napoleon og Poniatowski ved Leipzig i 1813.

Etter Napoléon Bonapartes seier i slaget ved Jena og Preussens påfølgende tilbaketrekning fra landets polske provinser, ble Poniatowski tilbudt kommandoen for nasjonalgarden. Han satte i gang med å reorganisere den polske hær, og da Napoleon fikk opprettet storhertugdømmet Warszawa, ble han hertugdømmets krigsminister. Han førte et polsk korps under Napoleons angrep på Russland i 1812. Angrepet endte med katastrofe for den store franske invasjonshær, og mange polakker begynte å vakle i sin oppslutning om den franske keiser.[trenger referanse] Poniatowski forble lojal og organiserte en ny polsk hærstyrke på 13 000 mann,[trenger referanse] tidsnok til å kjempe ved siden av Napoleon under slaget ved Lützen (1813).

Under folkeslaget ved Leipzig 16.-19. oktober 1813 ble han utnevnt til feltmarskalk (marskalk av Frankrike) på grunn av sitt ekstraordinære heltemot i forsvaret av Leipzig.[trenger referanse] På slagets siste dag falt han. Da han tilslutt skulle trekke tilbake restene av sitt korps over en bro som førte over elven Elster, sprengte franskmennene ved en misforståelse i luften før alle var kommet i sikkerhet. Poniatowski var avskåret og nektet å overgi seg for overmakten. Med blodet rennende fra tallrike sår styrtet han i elven og kjempet der videre til døden.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Jozef Antoni Poniatowski, biography/Jozef-Antoni-Poniatowski
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  3. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Jósef Antoni Poniatowski, 8604142
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Józef Poniatowski, w6sr0bd2
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Понятовский Юзеф, 28. sep. 2015
  7. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11989177j
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

LitteraturRediger

  • Frans G.Bengtsson: Karl XII:s levnad, I - II. Malmö 1969.
  • Simon Konarski: Armorial de la noblesse polonaise titrée. Paris 1957.
  • Zbigniew Puchalski, Ireneusz J. Wojciechowski: Ordery i odznaczenia polskie i ich kawalerowie. Warszawa 1987.
  • Jan Dobraczyński: Vor den Toren Leipzigs. Leben und Tod des Józef Poniatowski. Berlin 1985.