Ivo Andrić

Ivo Andrić (kyrilliske bokstaver: Иво Андрић) (født 9. oktober 1892 i Dolac nær Travnik i Bosnia, den gang del av Østerrike-Ungarn, død 13. mars 1975 i Beograd) var en jugoslavisk[13] forfatter, diplomat og politiker. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1961.

Ivo Andrić
S. Kragujevic, Ivo Andric, 1961.jpg
Født10. okt. 1892Rediger på Wikidata
Dolac[1]Rediger på Wikidata
Død13. mars 1975[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (82 år)
Beograd, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia[6][1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent[7][1], romanforfatter[1], diplomat[1], lyriker[1], essayist[1]Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Doktor nauk i filosofiRediger på Wikidata
Utdannet ved Karl-Franzens-Universität Graz (1924–), Filosofisk fakultet ved Universitetet i Zagreb (1912–), Universitetet i Wien (1913–), Faculty of Philosophy of the Jagiellonian University (1914–)Rediger på Wikidata
Ektefelle Milica Babić-Jovanović (19581968)Rediger på Wikidata
Parti Jugoslavias kommunistforbundRediger på Wikidata
Nasjonalitet Den sosialistiske føderale republikken JugoslaviaRediger på Wikidata
Gravlagt Den nye gravlunden i Beograd[8]Rediger på Wikidata
SpråkKroatisk,[9] serbokroatisk, serbisk[10][9]
Medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademi (19261939), Unge Bosnia, Slovenias akademi for vitenskap og kunst, Serbias forfatterforening, Serbias vitenskaps- og kunstakademi (19391975)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Nobelprisen i litteratur (1961)[11][12], Ordenen helt av det sosialistiske arbeid (1972), Den tyske ørns fortjenesteorden (1937)Rediger på Wikidata
SjangerPoesi
Debuterte1911
Aktive år1911
Nettstedhttp://www.ivoandric.org.rs/
IMDbIMDb
Signatur
Ivo Andrićs signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1961

En av hans mest berømte romaner er Broen over Drina fra 1945.

Bøker oversatt til norskRediger

  • Fortellinger fra Bosnia (Solum forlag, 1993)
  • Pasjaens elskerinne og andre noveller (Solum forlag, 1990)
  • Ex ponto - tanker og betraktninger under min fangetid (Solum forlag, 1989)
  • Den forbannede gården (Solum forlag, 1972)
  • Konsulene (Cappelen forlag, 1962)
  • Broen over Drina (Cappelen forlag, 1960)

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 98, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Ivo Andric, Munzinger IBA 00000009003, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 8655[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave 7055057[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays; side(r): 98; bind: 1.
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118888296; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118888296.
  11. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ (no) Ivo Andrić i Store norske leksikon

Eksterne lenkerRediger