Ivittuut kommune
Ivittuut kommune (tidligere stavet Ivigtut) er en tidligere Grønlandsk kommune.
| Ivittuut | |||
|---|---|---|---|
 Kryolittgruven ved Ivittuut, Grønland, sommeren 1940 | |||
|
| |||
| Land |  Grønland | ||
| Fylke | Vestgrønland | ||
| Adm. senter | Kangilinnguit | ||
| Areal | 600 km² | ||
| Befolkning | 215 (2005) | ||
| Bef.tetthet | 0,36 innb./km² | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Per Nukaraq Hansen (K) | ||
 Ivittuut kommune 61°11′37″N 48°09′23″V | |||
rediger
Navnet betyr "gressrikt sted". Våpenskjoldet viser to fjellrever, dette våpenskjoldet fikk kommunen i 1974. Våpenskjoldet er todelt; øverste halvdel er en hvit fjellrev på blå bakgrunn, og nederste halvdel er en blå fjellrev på hvit bakgrunn. Todelingen gjenspeiler kommunens to områder; Ivigtut og Grønnedal. Fargene blått og sølv/hvitt representerer hhv. tilknytningen til havet og de i dag nedlagte kryolittgruvene. Fjellreven er med fordi dette er et vanlig dyr i dette området.
Geografi og geologi rediger
Ivittuut er en av de sydlige kommunene i Vestgrønland amt, og er Grønlands minste kommune. Kommunen avgrenses av Arsukfjorden i nord og Qoornoqfjorden i syd. Den ligger på 61 grader nordlig bredde, dvs på linje med Bergen.
Kommunen grenser til Narsaq kommune i nord, øst og sør, og Labradorsjøen i vest. Av kommunens 600 km² er ca. 450 km² isfritt, 50 km² dekket av is og 100 km² er havområde. Høyeste punkt er Laksefjeld, med 1.091 meter.
Området har tre isbreer, hvorav Arsuk Bre munner ut i fjorden, Søndre Qoornoq Bre slutter på en moreneslette, og Nordre Qoornoq Bre ender i en sjø.
Særlig Søndre Qoornoq Bre er interessant på grunn av de mange kuleformede sedimentene som inneholder fossile avtrykk. Innenfor et område på 1 km² kan man finne nesten 100 forskjellige mineraler. Dette gjør kommunen til et spennende geologisk område. Gjennom kommunen går Arsukfjorden. Denne har et rikt fugleliv, takket være kommunens tiltak for å bevare fuglebestanden i fjorden. Sør for Arsukfjorden går Ikafjorden, som også går gjennom kommunen. Denne har såkalte «ikaitter», som er 10-15 meter høye søyler («omvendte dryppsteiner») som bygges opp. Fjorden ble fredet i år 2000.
Også andre deler av kommunen er fredet, dette gjør at kommunen har et rikt dyreliv, med bl.a. moskusfe, fjellrev, snøugler og falker.
Historie rediger
Byene Ivittuut og Kangilinnguit ble anlagt av europeere og amerikanere, etter funn av mineralet kryolitt, et hvitt mineral som har vært brukt i produksjonen av bl.a. aluminium. Den første transporten av kryolitt ble skipet i 1854, til København. Allerede i 1856 ble det tatt ut 100 tonn fra gruvene. Fra ca. 1920 øker etterspørselen etter aluminium, og dermed også etterspørselen etter kryolitt, og i 1926, da også elektrisiteten kom hit, ble det tatt ut 50 000 tonn. De siste amerikanerne forlot Kangilinnguit og Ivittuut i 1952. Den 6 km lange landeveien mellom de to byene ble anlagt i 1956.
Kommunen ble selvstendig i 1951. Den gang var byens kryolittgruver fortsatt bærebjelken i byen Ivittuut. Kryolittgruvene ble imidlertid etterhvert utkonkurrert av kunstig framstilt kryolitt, og 15. desember 1987 ble de stengt, og gruvebyen ble snart avfolket. I år 2000 ble byen stengt, og de siste to familiene flyttet til Kangilinnguit.
Byer og bygder rediger
- Ivittuut (ikke fast bebodd)
- Kangilinnguit (176 innbyggere)
Skoler og kultur rediger
I kommunen er det kun én skole;
Næringsliv rediger
Hovednæringsveien i kommunen er fiske. Kommunen selv er en viktig arbeidsplass, her er ca. 10 personer ansatt. 5 km øst for gruveområdet i Ivittuut ligger Grønlands Kommando, som sysselsetter 150 militære personer. I Kangilinnguit er det også et entreprenørfirma, som sysselsetter 10-20 sesongarbeidere.
Turisme rediger
For å komme til Ivittuut og Kangilinnguit kan man ta helikopter med Air Greenland, enten fra Paamiut eller Narsarsuaq. Det går også båt (som heter Assartuisoq) fra Arsuk.
De viktigste turistaktivitetene her har med naturen å gjøre. Man kan dra på moskussafari, sportsfiske, dykking og fjordseilas for å se på hval, havørn, m.m. I Arsukfjorden er det et fuglefjell, og ruiner fra tidligere bosettinger. Det finnes mange hytter rundt i kommunen, som eies av kommunen, Grønlands Kommando eller private, som kan lånes.