Ivan Sidorenko
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Ivan Mikhajlovitsj Sidorenko (russisk: Иван Михайлович Сидоренко; født 12. september 1919, død 19. februar 1994) var en russisk offiser i den sovjetiske Røde Hær, som tjenestegjorde under den andre verdenskrig. Han ble regnet som en av de beste sovjetiske snikskytterne under krigen, med over fem hundre bekreftede drap på tyske soldater og offiserer.
| Ivan Sidorenko | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. sep. 1919 Tsjantsovo | ||
| Død | 19. feb. 1994 (74 år) Kizljar | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, skarpskytter | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk Sovjetunionen Russland | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Leninordenen
Helt av Sovjetunionen 1. klasse av Fedrelandskrigens orden Den røde stjernes orden Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for sytti år med Sovjetunionens væpnede styrker | ||
| Troskap | Sovjetunionen | ||
| Våpenart | Infanteri | ||
| Militær grad | Major | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig, Østfronten | ||
Han ble født som en fattig bonde i Smolensk, Russland. Sidorenko deltok i ti graderinger av skolen, og studerte senere ved Penza Art College i Penza, sørøst for Moskva. I 1939 droppet han ut av denne skolen, og han ble innkalt til å tjenestegjøre i Den røde armé, og han ble sendt på trening ved Simferopol Military Infantry School, på Krim.
I 1941 deltok han i slaget ved Moskva, i kampen mot tyskerne. Han var stasjonert som løytnant og senere ble han utnevnt til assisterende sjef i Hovedkvarteret til 1122ndre Rifle Regiment, og han kjempet som en del av den første baltiske fronten. Selv om han hovedsakelig instruerte andre soldater, så kjempet han stundom i noen av kampene. I en av disse utfluktene hans, ødela han en fiendtlig tank og tre traktorer ved hjelp brannstiftende kuler.
Imidlertid ble han såret gjentatte ganger, mest alvorlig i Estland, i 1944. Denne skaden gjorde at han ble innlagt frem til slutten av krigen. Mens han gikk gjennom rehabilitering av disse skadene, ble Sidorenko tildelt tittelen Helt av Sovjetunionen, den 4. juni 1944. Sidorenko ble av sin overordnede forbudt fra å se kamp igjen, fordi han var for verdifull som trener for fremtidige snikskyttere.
Ved slutten av krigen, ble Sidorenko kreditert med fem hundre bekreftede drepte, og han hadde trent mer enn to hundre og femti snikskyttere. Han hadde rank som major ved slutten av krigen. Etter krigens slutt, pensjonerte Sidorenko seg fra Den røde armé, og han slo seg ned i Tsjeljabinsk oblast, i Ural-fjellene, hvor han en stund jobbet som formann i en kullgruve. I 1974 flyttet han til republikken Dagestan, i Kaukasus. Han døde i 1987 i en alder av 68 år.