Isuwa

Isuwa (også skrevet Išuwa og tidvis som Ishuwa) var det hettittiske navnet for et av hettittenes anatoliske naboriker i øst, i et område som senere ble luviske nyhettittiske riket Kammanu.

Landet rediger

Landet Isuwa lå i den øvre Eufrat-regionen. Elvedalen var her omgitt av fjellkjeden Aladağlar (eller Anti-Taurusfjellene). I nordøst for elven lå et stor slette som strakte seg opp mot fjellkjeden mot Svartehavet.

Sletten hadde velegnet klimatiske forhold grunnet rikelighet med vann fra elver og regn. Irrigasjon av markene var mulig uten å bygge komplekse vannkanaler. Elvedalen var godt egnet for omfattende jordbruk mens husdyrhold kunne bli holdt i høyereliggende områder. Fjellene hadde dessuten rike avsetninger av kobber som det ble drevet gruvedrift på i oldtiden.

Folket rediger

Isuwanerne har ikke etterlatt seg noen for skriftlige nedtegnelser og det er ikke klart hvem av de anatoliske folkene som var bosatt i landet Isuwa før isuwanerne. De kan ha vært et indoeuropeisk folk som luvierne, beslektet med hettittene i vest, hattiere og hurrittere i sør, eller urartuere som levde øst for Isuwa det første millennium f.Kr.

Isuwas historie rediger

Området var et av de områdene hvor jordbruket utviklet seg meget tidlig i den neolittiske perioden. Urbane sentre oppsto i den øvre Eufratdalen rundt 3000 f.Kr. De første statene kan ha fulgt på 2000-tallet f.Kr. Navnet Isuwa er ikke kjent før i den litterære hettittiske perioden på 1000-tallet f.Kr. Noen få tekstkilder fra innenfor Isuwa har blitt oppdaget og det fremste kildematerialet kommer fra hettittiske tekster.

Den hettittiske perioden rediger

Vest for Isuwa lå det fiendtlige kongedømmet til hettittene. Hettitterkongen Hattusili I (ca. 1600 f.Kr.) er rapportert å marsjert med sin hær over elven Eufrat og ødelagt byer der. Dette samsvarer med brente lag av ødeleggelse som er avdekket av arkeologer ved bysteder i Usuwa som er løselige fra samme tidsperiode.

Den hettittiske kongen Suppiluliuma I har nedtegnelser som hevder at i tiden til hans far, Tudhaliya II (ca. 1400 f.Kr.) ble landet Isuwa fiendtlig. Fiendskapet var antagelig forverret av det hurriske kongedømmet Mitanni i sør. Dette landet forsøkte å få til en allianse mot hettittene. I henhold til et fragment av et hettittisk brev, synes det som om kongen av Mitanni, Shaushtatar, å ha ført krig mot hettittenes konge Arnuwanda I med støtte fra Isuwa. Disse fiendtlighetene varte inn i Suppiluliumas styre da han en gang rundt 1350 f.Kr. grysset Eufrat og invaderte Isuwa med sin hær. Han hevdet å ha underlagt seg Isuwa.

Isuwa fortsatte å bli styrt av konger som var vasaller til hettittene. Få konger av Isuwa er kjent ved navn og dokumenter. En Ehli-sharruma er nevnt som konge av Isuwa i et hettittisk brev fra 1200-tallet f.Kr. En annen konge av Isuwa er kalt for Ari-sharruma og er nevnte på segl av leire som er funnet ved Korucutepe, et betydelig sted i Isuwa.

Den nyhettittiske periode rediger

Etter at det hettittiske riket falt sammen tidlig på 1100-tallet f.Kr. oppsto det en ny stat i Isuwa. Byen Melid ble sentrum for luvisk stat Kammanu, en av de såkalte nyhettittiske kongedømmene. Med sammenbruddet til hettittene begynte frygere å bosette seg i vest, og øst ble kongedømmet Urartu grunnlagt. Det mektigste naboriket var Assyria i sør. Møtet med den assyriske kongen Tiglat-Pileser I (1115–1077 f.Kr.) førte til at Kammanu ble tvunget til å betale tributt til Assyria. Kammanu fortsatte likevel å blomstre fram til den assyriske konge Sargon II (722–705 f.Kr.) herjet byen i 712 f.Kr. På omtrent samme tid invaderte nye folkeslag Anatolia fra Kaukasus i nordøst; kimmeriere og skytere. Bevegelsene til disse nomadiske folkene kan ha svekket Kammanu før den endelige assyriske invasjonen, noe som antagelig var grunnen til nedgangen til bosetningene og kulturen i dette området fra 600-tallet f.Kr. og fram til den romerske perioden.

Arkeologi i Isuwa rediger

Oldtidens land Isuwa har i dag bortimot forsvunnet under vannet fra flere kunstige damanlegg i elven Eufrat. Det tyrkiske sørøstlige anatoliaprosjektet som ble påbegynt på 1960-tallet har ført til vanndemningene Keban, Karakaya og Atatürk har fullstendig oversvømmet elvedalen da den ble fullført på 1970-tallet. En fjerde damanlegg, Bireçik, ble fullført ytterligere sør i 2000 og oversvømmet ytterligere deler av elvedalen Eufrat i Tyrkia.

Utgravninger rediger

En stor redningskampanje ble utført i øvre Eufratelvedalen tilskyndet. En tyrkisk, amerikansk og nederlandsk gruppe av arkeologer ledet av Maurits van Loon begynte undersøkelsene. Arbeidet ble deretter videreført nedstrøms hvor Atatürkdammen ble konstruert.

Undersøkelsene avslørte bosetninger fra paleolittisk tid og fram til middelalderen. Stedene Ikizepe, Korucutepe, Norşuntepe og Pulur rundt elven Murat (Arsanias), en bielv til Eufrat i øst, som avslørte en stor bronsealderbosetning fra 3000- til 1000-tallet f.Kr. Senteret for kongedømmet Isuwa kan ha ligget i denne regionen, noe som vil passe godt med de hettittiske utsagnene om å krysse Eufrat for å komme til kongedømmet Isuwa.

Det viktigste stedet Arslantepe i nærheten av den moderne byen Malatya er heldigvis trygg fra å bli lagt under vann på grunn konstruksjonene av damanleggene. I dag per 2012 er en italiensk gruppe med arkeologer ledet av Marcella Frangipane i arbeid på stedet og nabolaget. Stedet Arslantepe var bosatt fra 4000-tallet f.Kr. og fram til romersk tid. Det var hovedstad for det nyhettittiske kongedømmet Malatya.

Kultur rediger

De tidligste bosetningene i Isuwa viser kulturell kontakt med Tell Brak i sør i Syria, skjønt var ikke en felles kultur. Jordbruket begynte tidlig grunnet de gode klimatiske forholdene. Isuwa lå i den ytre utkanten av den tidlige mesopotamiske Uruk-perioden. Folkene i Isuwa var også dyktige metallarbeidere og de nådde bronsealderen på 3000-tallet f.Kr. Kobber ble først blandet med arsenikk, siden med tinn. Den tidlige bronsealderkulturen var forbundet med Kaukasus i nordøst. I den hettittiske perioden viste kulturen i Isuwa store likheter og paralleller til den sentralanatoliske og hurriske kulturen i sør. Den monumentale arkitekturen var preget av hettittisk innflytelse. Den nyhettittiske staten viste også innflytelse fra både Frygia, Assyria og det østlige kongedømmet Urartu. Etter at de skytiske folkene innvandret dukket det opp en del skytiske gravsteder i området.

Litteratur rediger

Conti, Persiani (1993): Between the Rivers and over the Mountains, La Sapienza Rome.
Erder, Cevat (1973): Lessons in Archaeological and Monument Salvage: The Keban Experience, Princeton university.
Konyar, Erkan (2004): Old Hittite presence in the East of the Euphrates in the light of stratigraphical data from Imikuşağı (Elazığ), lecture held at Hethiter-workshop Istanbul.
Loon, Maurits van (1975): Korucutepe : final report on the excavations of the universities of Chicago, California (Los Angeles) and Amsterdam in the Keban reservoir, American Elsevier New York 1975-80 (3 bind).