Åpne hovedmenyen
Tiglat-Pileser I
Konge av Assyria
TiglathPileserI.png
Relieff av Tiglat-Pileser I på et berg.
Kileskriften til venstre identifiserer ham
Født12. århundre f.Kr.
Død1076 f.Kr.
ForeldreAssur-resj-isi I
Far Ashur-resh-ishi I
Barn Assarid-apal-Ekur
Assur-bel-kala
Samsji-Adad IV
Beskjeftigelse Konge[1], overhode
Nasjonalitet Assyria
Annet navnTukultī-apil-Ešarra
Regjeringstid1114–1076 f.Kr.

Tiglat-Pileser I (fra den hebraiske form av akkadisk:[2] Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk gammelsyrisk: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ‎ Takaltyu ʾapel ʿyushara) var en assyrisk konge i den midtre assyriske periode (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til Shamshi-Adad I».[3] Under ham ble Assyria den ledende statsmakten i Midtøsten, en posisjon som kongedømmet beholdt i de neste fem hundre årene. Han utvidet assyrisk kontroll inn i Anatolia og Syria og til kysten av Middelhavet.[4] Fra de bevarte inskripsjoner om ham synes det som om han omsorgsfullt kultiverte en frykt for seg selv, både hos sine fiender som hos sine egne undersåtter.

Militære felttogRediger

Som sønn av Assur-resj-isi I overtok han den assyriske tronen i 1115 f.Kr. og ble en av de største assyriske erobrerne.[5]

Hans første felttog var mot Mushki i Anatolia i 1112 f.Kr. som hadde okkupert bestemte assyriske områder i øvre Eufratelvedalen. Deretter tok han Kommagene og østlige Kappadokia og fordrev hettittene fra den assyriske provinsen Subartu, nordøst for Malatya.

I en påfølgende felttog penetrerte den assyriske hæren inn i fjellene sør for Vansjøen og vendte deretter vestover for motta underkastelsen til Malatya. I hans femte år angrep Tiglat-Pileser området Komana i Kappadokia og plasserte en nedtegnelse av sine seirer inngravert på kobberplater i en festning han bygde for sikre sin besittelser i Kilikia.

Arameere i nordlige Syria ble de neste angrepsmålene for den assyriske kongen som dro så langt som kildene til elven Tigris.[5] Kontrollen over hovedvegen til Middelhavet ble sikret ved å ta den hettittiske byen Pethor hvor elvene Eufrat og Sajur krysset hverandre. Deretter dro han videre til Gubal (Byblos i Libanon), Sidon, og til sist nord til Arvad hvor han gikk om bord i et skip for å seile på Middelhavet hvor det hevdes at han drepte en nahiru, eller en «havhest» (som A. Leo Oppenheim har oversatt som en narhval) i sjøen. Han var lidenskapelig begeistret av jakten.[5] Han var også en stor byggherre. Den generelle synet er at gjenoppbyggingen av tempelet for gudene Assur og Hadad i hovedstaden Assur ble gjort på hans initiativ.[5]

Den siste delen av hans styre synes å ha vært en periode av indre forsvarsstilling da aramenske stammefolk la press på hans rike. Han døde i 1076 f.Kr. og ble etterfulgt av sin sønn Assarid-apal-Ekur. De senere kongene Assur-bel-kala og Samsji-Adad IV var også hans sønner.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. mar. 2015
  2. ^ Staves som «Tiglat-Pileser» i Andre Kongebok 15:29[død lenke] og Andre Krønikebok 28:20[død lenke] også som Tiglat-Pileser
  3. ^ Roux, Georges (1992): Ancient Iraq. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).
  4. ^ The Collins Encyclopedia of Military History, Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9
  5. ^ a b c d Chisholm, Hugh (red): Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press. s. 968

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger