Issachar Ber Ryback
Issachar Ber Ryback, eller Riback, (Іссахар-Бер Рибак; født 2. februar 1897 i Jelizavetgrad som i dag er Kropyvnytskyj i Ukraina, død 22. desember 1935 i Paris) var en ukrainsk-fransk maler.[5]
| Issachar Ber Ryback | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. feb. 1897[1][2] Kropyvnytskyj | ||
| Død | 21. des. 1935[3] (38 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, keramiker | ||
| Utdannet ved | Kyiv Art School | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Periode | Ekspresjonisme | ||
Liv rediger
Rybak var ved kunstskolen i Kiev til 1916. Han sluttet seg til en progressiv gruppe malere og var under innflytelse av forkjempere av en moderne jødisk litteratur som David Bergelson og David Hofstein. Malerne Alexander Bogomazow og Alexandra Exter var i Kiev på den samme tiden og i 1913 ble han undervist av dem.
I 1916 fikk El Lissitzky og Ryback i oppdrag å lage jødiske kunstminnesmerker fra Schtetler i Ukraina og Belarus.
Når han deltok på en utstilling av jødiske malerier og skulpturer i Moskva våren 1917 ble arbeidene hans spesielt fremhevet.
Under oktoberrevolusjonen i 1917 tok han del i flerfoldige aktiviteter for å nydefinere avantgardistisk jiddisk kultur og dro derfor til Moskva.
Etter at faren hadde blitt myrdet Pogromene i Ukraina av Petljuras soldater rømte han i april 1921 til Kaunas og i oktober 1921 fikk han visum til Tyskland.
Til 1924 var han i Berlin og medlem av Novembergruppen og stilte ut sine cubistiske bilder både i Berliner Secession og Juryfreien Kunstausstellung. Han illustrerte tre små jiddiske eventyrbøker for Miriam Margolin. Hans Schtetl-litografier ble i 1923 utgitt av Schwellen-Verlag.
På denne tiden hadde den jødiske utdanningsorganisasjonen World ORT kontor i Berlin og han laget utkastet til logoen deres.
I 1924 forsøkte han igjen å arbeide i Sovjetunionen som scenemaler på jiddiske teater.
I 1926 emigrerte han til Paris og flyttet ikke tilbake til Russland.
I 1928 hadde han separatutstillinger i Galerie aux Quatre Chemins og i 1929 i Galerie L’Art Contemporain. Malestilen hans orienterte seg mot det ekspressjonistiske fargevalget til École de Paris under mellomkrigstiden. Flere utstillinger fulgte i gallerier i The Hague, Rotterdam, Brussel og Antwerpen. I 1935 reiste han til åpningen av utstillingen sin i Cambridge. Den retrospektive utstillingen arrangert av Georges Wildenstein fikk han ikke leve til å se.
Rybak var samtidig med de jødisk-russiske kunstnerne Natan Issajewitsch Altman, Boris Aronson og Marc Chagall som arbeidet med videreføring av jødisk tradisjon i moderne kunst. Det meste av hans etterlatte arbeider er i Museum Ryback i Bat Yam n Israel.
Publikasjoner (utvalg) rediger
- Ausstellung. J. Ryback. Buch u. Kunstdruckerei Lutze und Vogt, Berlin 1923.
- A l'ombre du passe. Les Editions Graphiques, Paris 1932.
- Leib Kwitko: In Vald ("Im Wald"), Zeichnungen von Issachar Ryback, Schwellen Verlag, Berlin 1922. In Jiddisch und in deutscher Übersetzung enthalten in: David Bergelson, Lejb Kwitko, Peretz Markisch, Ber Smoliar: Der Galaganer Hahn : jiddische Kinderbücher aus Berlin ; jiddisch und deutsch, Aus d. Jidd. übertr. und hrsg. von Andrej Jendrusch, Berlin : Ed. DODO , 2003 ISBN 3-934351-06-9
- Leib Kwitko: Voigelen ("Vögel"), Zeichnungen von Issachar Ryback, Schwellen Verlag, Berlin 1922. In Jiddisch und in deutscher Übersetzung enthalten in: David Bergelson, Lejb Kwitko, Peretz Markisch, Ber Smoliar: Der Galaganer Hahn : jiddische Kinderbücher aus Berlin ; jiddisch und deutsch, Aus d. Jidd. übertr. und hrsg. von Andrej Jendrusch, Berlin : Ed. DODO , 2003 ISBN 3-934351-06-9
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 17884, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 27. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Die Wiedergabe des Buchtitels folgt der bei WorldCat angegebenen Transkription
- ^ Vita nach den Angaben bei Comité & Foundation Issachar Ber Ryback
Litteratur rediger
- Salomon Wininger: Große jüdische National-Biographie. Kraus Reprint, Nendeln 1979, ISBN 3-262-01204-1 (Nachdr. d. Ausg. Czernowitz 1925). Band 5, S. 189
- Issesokher Ber Ribak : zayn lebn un shafn. Funm Komitet tsu fareybikn dem ondek fun Issesokher Ber Ribak, Paris 1937
- Zalmen Reyzen: Ryback Issakhar Ber. In: Lexikon fun der yiddisher literatur, presse un filologie. Band 4, Farlag fun B. Kletskin, Wilna 1929, S. 316–320
- Raymond Cogniat: I. Ryback. Ėditions L’Amitié Française, Paris 1934.
- Karl Schwarz: Jewish Artists of the 19h and 20h Centuries. New York 1949, S. 203–207
- Mané-Katz – Issachar Ryback: Connections. Mané-Katz Museum, Spring 1993. Haifa, 1993.[trenger referanse]
- KULTUR-LIGE Artistic Avant-Garde of the 1910's and the 1920's. 20. Dezember 2007 – 20. Januar 2008, Nationales Kunstmuseum der Ukraine
Eksterne lenker rediger
- (en) Issachar Ber Ryback – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Issachar Ber Ryback i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Issachar Ber Ryback bei aatc
- Issachar Ber Ryback bei Comité & Foundation Issachar Ber Ryback
- Seth L. Wolitz: Rybak, Yisakhar Ber, Kurzbio bei YIVO Encyclopedia (en)