Wikipedia

Israels offentlige kringkastingsselskap

israelsk kringkastingsselskap
(Omdirigert fra «Israels offentlige kringkastingsselskap (grunnlagt 15. mai 2017)»)

Israels offentlige kringkastingsselskap (hebraisk: תאגיד השידור הישראלי, engelsk: Israeli Public Broadcasting Corporation, IPBC) er Israels statlige kringkastingsselskap og driver åtte nasjonale radiokanaler og to tv-kanaler, blant dem hovedkanalen Kan 11. Selskapet ble etablert i 2014 og markedsføres som Kan (hebraisk: כאן, norsk: her). Selskapet erstattet den forrige statskringkasteren Israel Broadcasting Authority (IBA) som følge av en lovendring. Kan begynte å kringkaste 15. mai 2017 og er medlem av Den europeiske kringkastingsunion (EBU).[2][3][4]

Israels offentlige kringkastingsselskap
TypeStatseid allmennkringkaster
Org.formIdeell organisasjon
Grunnlagt15. mai 2017; 7 år siden (2017-05-15) (sendestart) (Jerusalem)
Forgjenger(e)Israels kringkastingsmyndighet
HovedkontorJerusalem
LandIsrael
MedierRadio, fjernsyn, nye medier
Grunnlegger(e)Israel
StyrelederGil Omer[1]
Nettstedwww.kan.org.il

Bakgrunn

rediger
 
Selskapets hovedkvarter i Jerusalem.

I 1948 opprettet Israel en statlig radiokanal, og i 1968 en statlig tv-kanal gjennom statseide Israel Broadcasting Authority (IBA). I 2014 vedtok Knesset å legge ned IBA og erstatte den med et nytt kringkastingsselskap: Kan. Bakgrunnen var at Knesset mente IBA var for byråkratisk, kostbar og hadde for mange ansatte.[5]

Det nye selskapet ble etablert i 2014, men overgangen mellom de to selskapene ble utsatt flere ganger. I juli 2016 kunngjorde statsminister Benjamin Netanyahu at Kan ikke ville begynne å kringkaste før i 2018, noe som møtte sterk kritikk blant journalister og politikere i landet.[6][7] Til slutt ble det vedtatt at Kan skulle starte sine sendinger 15. mai 2017. Noen dager i forveien sluttet IBA med ordinære sendinger på sine åtte radiokanaler og to tv-kanaler. Radiokanalene spilte musikk kontinuerlig, mens tv-kanalene viste en plakat som varslet om stengingen av IBA. Rundt 20 ansatte ble imidlertid værende for å sikre en sømløs overføring av Eurovision Song Contest fra Kiev.[5][8] Sangkonkurransen lørdag 13. mai 2017 ble IBAs siste sending, og to dager etter startet Kan opp sine sendinger. Administrerende direktør for selskapet er Eldad Koblenz, mens Gil Omer er styreleder.[9]

Opprettelsen av Kan har vært omstridt i Israel, ikke minst siden Knesset ønsket å opprette et separat nyhetsselskap, uavhengig av Kan. Journalister og nyhetsansatte protesterte kraftig mot avgjørelsen og fryktet for journalistikkens uavhengighet og ytringsfriheten i landet.[10] EBU ytret også bekymring over planene, men Kan fikk innvilget et midlertidig medlemskap i 2018, noe som åpnet muligheten for å delta i Eurovision Song Contest 2018 – en konkurranse Israel vant.[4] Kan arrangerte dermed finalen i Tel Aviv i mai 2019. I juni 2018 forlenget EBU kringkasterens midlertidige medlemskap, og Kan fikk innvilget fullt EBU-medlemskap 7. desember 2018.[11][12]

Kanaler

rediger

Kan drifter åtte nasjonale radiokanaler og to nasjonale tv-kanaler. Disse er i praksis en videreføring av IBAs kanaler.

Tv-kanaler

rediger
  • Kan 11: Hovedkanalen til selskapet. Sender hovedsakelig nyheter, aktualitetsprogrammer og kulturprogrammer.
  • Makan 33 : Arabisk-språklig kanal som sender nyhets- og kulturprogrammer.
  • Kan Hinuchit: Kan utdanning, en barne- og ungdomskanal som ble startet i august 2018. Arvtaker til Israels tv-kanal for utdanning, driftet siden 1966.[13]

Radiokanaler

rediger
  • Kan Tarbut (Her er kulturen) – allmennkanal med diskusjons- og kulturprogrammer.
  • Kan Bet (Kan B) – kanal med nyheter og aktualitetsprogrammer samt sport.
  • Kan Gimel (Kan C) – kanal med hovedsakelig israelsk musikk.
  • Radio Makan – arabisk-språklig radiostasjon.
  • Kan Farsi – persisk-språklig radiostasjon.
  • Kan REKA – radio for olim (innflyttere) til Israel.
  • Kan 88 – kanal som spiller jazz, blues, elektronisk musikk
  • Kan Kol Ha Musica (Her er musikkens stemme) – klassisk musikk og drama.
  • Kan Moreshet (Her er kulturarven) – religiøse programmer.

Kan drifter også syv nettradiokanaler innen ulike musikksjangre.

Referanser

rediger
  1. ^ (på en) International New York Times, Paris: The New York Times Company, ISSN 0294-8052, OCLC 185273721, Wikidata Q678086, https://www.nytimes.com/international/ 
  2. ^ Cashman, Greer Fay (3. august 2016). «Rivlin: Public broadcasting doesn’t need commissar». The Jerusalem Post. 
  3. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «Members». www.ebu.ch (på engelsk). Besøkt 26. november 2017. 
  4. ^ a b «Eurovision 2019 facing mounting problems - and solutions». The Jerusalem Post | JPost.com. Besøkt 15. september 2018. 
  5. ^ a b «Israel shuts down public broadcaster IBA». Broadband TV News (på engelsk). 11. mai 2017. Besøkt 26. november 2017. 
  6. ^ Cashman, Greer Fay (19. juli 2016). «Grapevine: IBA closure postponed yet again». Besøkt 19. juli 2016 – via The Jerusalem Post. 
  7. ^ «Naftali Bennett expresses concerns on limiting Israeli broadcasting». Ynetnews. 20. juli 2016. Besøkt 26. november 2017. 
  8. ^ «IPBC Blog - May 14th-15th». Israel Public Broadcasting Corporation. Arkivert fra originalen 11. juni 2017. Besøkt 26. november 2017. 
  9. ^ «KAN - Israeli Public Broadcasting Corporation». LinkedIn. 
  10. ^ «IPBC employees protest and block Tel Aviv intersection». Ynetnews. 1. april 2017. Besøkt 26. november 2017. 
  11. ^ «Eurovision 2019 🇮🇱 EBU extends interim membership of KAN following Netanyahu’s decision not to split the broadcaster – OIKOTIMES.com». OIKOTIMES.com (på engelsk). 29. juni 2018. Arkivert fra originalen 15. september 2018. Besøkt 15. september 2018. 
  12. ^ Granger, Anthony (7. desember 2018). «Israel: KAN Gains Full Membership of the EBU». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 31. januar 2019. 
  13. ^ JTA. «Hebrew Educational TV goes off the air after 50 years». www.timesofisrael.com (på engelsk). Besøkt 31. januar 2019. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Israels_offentlige_kringkastingsselskap&oldid=23329789»