Isorhipis

insektslekt

Isorhipis er en slekt av biller som ligner smellere (Elateridae).

Isorhipis
Isorhipis melasoides, hunn
Nomenklatur
Isorhipis
Boisduval & Lacordaire, 1835
Populærnavn
Råtevedbiller
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieRåtevedbiller
Økologi
Antall arter: 18, én i Norge
Habitat: skog, larvene i død ved
Utbredelse: Holarktisk
Inndelt i

Utseende

rediger

Små til middelsstore (3-10 millimeter), slanke, brunlige til svarte biller, ligner spinkle smellere (Elateridae). Kroppen er sylindrisk, pronotum nærmest rektangulært sett ovenfra. Hodet er forholdsvis lite og lett nedoverbøyd. Fasettøynene er vanligvis store. Antennene er 11-leddete og kamformede. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent kvadratisk, noe hvelvet, med uttrukne bakhjørner. En tapp på forbrystet griper inn i en grop på mellombrystet og billene kan "smelle" med å brekke denne tappen ut av gropen, i likhet med smellerne. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, så brede som eller litt smalere enn brystskjoldet. De har tydelige lengdestriper. Beina er temmelig korte.

Larvene finnes i to hovedtyper: den ene ligner larver av praktbiller (Buprestidae), er sylindrisk og tynnhudet med frembryst-segmentet (prothorax) kraftig oppsvulmet; den andre typen er parallellsidig, ganske flat, hard (sterkt sklerotisert), hodet er hardt og kileformet. Begge typene har beina sterkt redusert eller helt manglende. Munndelene er også nokså sterkt redusert, og larvene kan trolig bare ta til seg flytende føde.

Levevis

rediger

De fleste artene har larver som lever i død ved. Arten som forekommer i Norge utvikler seg på løvtrær, kanskje helst osp. Larvenes munndeler synes bare å tillate flytende føde, og det er uvisst hva de faktisk spiser. Kanskje skiller larvene ut fordøyelsesenzymer, og tar opp oppløste næringsstoffer fra den omkringliggende veden. En annen mulighet er at de lever av slimsopper som vokser i veden. De larvene som er harde og flate kan ta seg fram gjennom ganske tett ved å presse seg mellom vedfibrene. Siden billene er avhengige av død ved er de truet av moderne skogbruksmetoder der lite døde greiner og stokker blir liggende igjen i skogen. De fleste norske artene står på Rødlisten over truede arter. De voksne billene kan fanges i ulike feller, men man finner dem sjelden. Dette kan skyldes at de er kortlivede, eller flyr lite, eller også at de er reelt sjeldne og truede arter.

Utbredelse

rediger

Slekten har en holarktisk utbredelse. Én art forekommer i Sørøst-Norge, men er sterkt truet [1]

Systematisk inndeling

rediger
 
Isorhipis obliqua
Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ Artsdatabanken, faktaark for praktråtevedbille [1] Besøkt 7.1. 2020

Litteratur

rediger
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata


sv:Isorhipis