Islandslav (Cetraria islandica) er en lavart innen slekten kruslav (Cetraria). Den har en buskformet thallus som kan være opprettstående eller liggende på bakken. Den kan bli opp til 10 cm høy. Formen er innskåret og grenet. Fargen er grågrønn, gråbrun eller mørk brun, men som regel mer rød ved basis. Thallus er ganske løst festet til underlaget.

Islandslav
Nomenklatur
Cetraria islandica
(L.) Ach.
Populærnavn
Islandslav
Klassifikasjon
RikeSopper
DivisjonSekkesporesopper
GruppeEkte sekkesporesopper
OrdenKantlavordenen
FamilieParmeliaceae
SlektCetraria
Økologi
Habitat: Terrestrisk
Utbredelse: nordlige og alpine områder i Europa
”Islandslav”, fra Köhler's: Medizinal-Pflenzen, 1887

Historie

rediger

Arten har fått en rekke andre norske navn. Islandsmose, brødmose, brødlav, matmose, ælsnæver, brestemose, ørelav, dravlemose, fiskemose og grisemose er brukt blant folk flest. Navnene antyder i mange tilfeller bruken opp igjennom historien. I en islandsk lovbok fra 1200-tallet ble islandslav satt i klasse med bær og man fikk ikke samle den fra annen manns eiendom uten tillatelse. I år med misvekst har befolkningen på Island overlevd ved å spise store mengder islandslav. Enkelte steder kalles den «brødmose» og i Osen i Østerdalen kalles den «grisemose». Der ble den raket sammen og lagt i baller om høsten for å bli kjørt hjem når det var sledeføre på senvinteren.

Under den engelske handelsblokaden (1807–1814) arbeidet Regjeringskommisjonen for at islandslav skulle komme i alminnelig bruk som kornerstatning på de norske bygdene. Naturhistorikeren M. R. Flor og presten M. W. Münster ble i den anledning sendt ut på omfattende folkeopplysningsreiser (i 1808) for å overtale befolkningen om islandslavens fortreffelighet. De ble derfor kalt moseprester.

Islandslav var høyt verdsatt både som næringsmiddel og medisin i eldre tider.[1] Den ble kokt og brukt til grisemat. I uår har den vært et viktig tilskudd av stivelse i kosten hos mennesker. Den egner seg bedre som melsurrogat en mange andre alternativer som har vært brukt i framstillingen av barkebrød.[2] Islandslav har vært brukt i folkemedisin mot en rekke plager og sykdommer. Blant annet fra norsk, samisk og tysk tradisjon har avkok av islandslav vært brukt mot hodepine, hoste, luftveisplager, mageproblemer.

Referanser

rediger
  1. ^ Godal, Jon Bojer (1985). Klar deg sjøl. Trondheim: A. Kjellands forlag. s. 61. ISBN 8299115221. 
  2. ^ Holmboe, Jens (1941). Gratis mat av ville planter. Oslo: Cappelen. s. 10. 

Eksterne lenker

rediger

Litteratur

rediger

Krog, Hildur/Østhagen, Haavard/Tønsberg, Tor: Lavflora. Norske busk- og bladlav, Oslo 1994, ISBN 82-00-41445-0