Regjeringskommisjonen
Regjeringskommisjonen (Regjeringskommissionen) var den midlertidige regjeringen i Norge, som styrte i kongens navn i krigsårene 1807–1810. Prins Christian August var president, og Enevold Falsen og grev Herman Wedel Jarlsberg var blant medlemmene i kommisjonen.
Opprettelse
rediger
Norge var på denne tiden en del av Danmark-Norge, og landet ble styrt av den eneveldige kongen fra København. Krigen med Sverige, en konflikt som var en del av Napoleonskrigene, førte imidlertid til at forbindelsen mellom Danmark og Norge ble brutt i 1807. Frederik VI mente egentlig at Norge og Danmark var én stat, men blokkeringen tvang ham til å opprette et organ som kunne ivareta regjeringsmakten i Norge så lenge forbindelsen mellom de to landene var sperret. Resultatet av dette var gjennopprettelse av stattholderembetet (som hadde vært nedlagt siden 1771) og opprettelse av regjeringskommisjonen. Regjeringskommisjonen skulle[1]
på eget an- og tilsvar avgjøre alt som den til landets tarv anser fornødent, og hvortil den ei betimelig kan erhverve spesiell kongelig resolusjon
.
Da krigen med Sverige var over i 1810 oppløste kong Frederik regjeringskommisjonen og erstattet den med en visestattholder som stod direkte under hans myndighet. Både fordi han mente det ikke lenger var behov for regjeringskommisjonen, og fordi han var redd den kunne fremme norsk selvstendighet.[1]
Formål
redigerRegjeringskommisjonen hadde ansvaret for sivile saker i Norge. Prins Christian August var, i tillegg til å være regjeringskommisjonens leder, også øverstkommanderende for de norske militærstyrkene i Sør-Norge. Kommisjonen var i starten usikker på sitt forhold til kongen i København, men da grev Wedel Jarlsberg kom inn i kommisjonen i 1808, ledet han kommisjonen ut i en aktiv politikk med vekt på å fremme norske interesser. Den norske greven ble Christian Augusts viktigste rådgiver, og sammen forsøkte de å få kong Frederik til å slutte separatfred med Storbritannia, til tross for at mandatet deres egentlig bare gjaldt innenlandssaker og ikke utenrikspolitikk. Regjeringskommisjonen ønsket fred fordi de mente krigen ødela for Norge og norsk næringsliv. Nordmennene var avhengige av korn fra Danmark, og blokkeringen skapte derfor dårlige tider og sult i Norge. Fred var derfor viktig for Norge, men kongen avslo regjeringskommisjonens ønske.[2]
Herman Wedel Jarlsbergs rolle
rediger
Grev Wedel spilte en stor rolle i regjeringskommisjonen. Han arbeidet for norsk løsrivelse fra Danmark og ønsket heller en union med Sverige. Dette ønsket delte han med flere handelsmenn på Østlandet og Sørlandet. Disse ble senere kjent som Unionspartiet.
I mars 1809 ble svenske kong Gustav Adolf avsatt etter et statskupp. Hans onkel Carl XIII ble ny konge, og landet fikk en forholdsvis moderne grunnlov. Christian August og grev Wedel forsøkte å overtale kong Frederik til å gi opp enevoldsmakten og heller la seg velge til konge over hele Skandinavia, men dette ble avvist av kongens rådgivere. Grev Wedel lyktes i å få Christian August valgt til svensk tronfølger, da kong Carl var barnløs. Håpet var at Christian August skulle lede et norsk opprør mot det danske eneveldet. Christian August gikk imidlertid ikke med på kupp, og da kong Frederik begynte å tillate Norge en viss handel med Storbritannia, forsvant også støtten til grev Wedel og andre østlendinger som ønsket svensk union. Sommeren 1810 døde også Christian August, og den franske hærføreren Jean-Baptiste Bernadotte ble valgt til ny svensk tronfølger under navnet Carl Johan. Da prins Christian Frederik kom til Norge som stattholder, var det med formål om å styrke det danske kongehusets posisjon i Norge, og han ble raskt populær, noe som også bidro til at grev Wedel ikke fikk like stor tilslutning.
Etter regjeringskommisjonens oppløsning støttet Herman Wedel Jarlsberg opprettelsen av Det kongelige selskap for Norges vel, som blant annet var med på å finansiere opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet, nå Universitetet i Oslo.[2]
Regjeringskommisjonens betydning
redigerRegjeringskommisjonen spilte en viktig rolle i Norge i de årene den fungerte. Kong Frederik var redd den skulle bidra til norsk løsrivelse, noe den på flere måter også gjorde. Kommisjonen bekreftet at det var fullt mulig å styre Norge som en stat helt uavhengig av København. Christian Frederik viste også at en stattholder kunne opptre selvstendig ved å gjennomføre reformer utfra norske behov, og reise et opprør mot Kielfreden. Under prosessen i forkant av riksforsamlingen og grunnloven dannet han et regjeringsråd med sju departementsledere, den første norske regjeringen siden riksrådet på 1500-tallet.[3]
Medlemmer
rediger| FRA | TIL | NAVN | KOMMENTAR |
|---|---|---|---|
| 1. september 1807 | 28. desember 1809 | Prins Christian August av Augustenborg | Formann fra 1. september 1807 til 28. desember 1809 |
| 1. september 1807 | 30. november 1810 | Grev Gebhard Moltke | |
| 1. september 1807 | 16. november 1808 | Enevold de Falsen | |
| 1. september 1807 | 30. november 1810 | Marcus Gjøe Rosenkrantz | |
| 22. november 1808 | 30. november 1810 | Prins Frederik av Hessen | Formann fra 28. desember 1809 til 30. november 1810 |
| 2. desember 1808 | 30. november 1810 | Grev Herman Wedel Jarlsberg | |
| 2. desember 1808 | 30. november 1810 | Mathias Sommerhielm |
Referanser
rediger- ^ a b Norgeshistorie.no, Morten Nordhagen Ottosen: «Regjeringskommisjonen og stattholdere (1807–1814)». Hentet 14. des. 2016.
- ^ a b Norgeshistorie.no, Carl Emil Vogt: «Regjeringskommisjonen: En norsk politikk før 1814?». Hentet 14. des. 2016.
- ^ Norgeshistorie.no, Odd Arvid Storsveen: «En liten, men effektiv statsbygning». Hentet 14. des. 2016.
Eksterne lenker
rediger- Regjeringskommisjonen, artikkel hos Store norske leksikon
- Riksarkivet via Web Archive
- regjeringen.no