Isaac Grünewald

Isaac Grünewald (født 2. september 1889 i Stockholm, død 22. mai 1946 i Bærum) var en svensk maler, av mange regnet for å være den som introduserte modernismen i svensk malerkunst. I 1911 ble han gift med maleren Sigrid Hjertén som han fikk en sønn med, kunstneren Iván Grünewald. I 1937 ble han gift med kunstneren Märta Grundell, og de bosatte seg i en villa i Saltsjöbaden som senere fikk navet Grünewaldvillaen.

Isaac Grünewald
Isaac Grünewald BENKOL.jpg
Født2. september 1889
Jewish Community of Stockholm[1]Rediger på Wikidata
Død22. mai 1946 (56 år)
Oslo[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler[1], universitetslærerRediger på Wikidata
Utdannet ved Södra LatinRediger på Wikidata
Ektefelle Sigrid Hjertén (19111937)[1], Märta Grundell-GrünewaldRediger på Wikidata
Barn Iván GrünewaldRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Gravlagt Mosaiska kyrkogården Norra begravningsplatsen[2]Rediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Akademien för de fria konsternaRediger på Wikidata
Utmerkelser Prins Eugen-medaljen (1945)Rediger på Wikidata

I årene 1932-42 var han professor ved Kungliga Akademien för de fria konsterna.

BakgrunnRediger

Grünewald vokste opp i en jødisk familie i Stockholms-bydelen Söder. Faren var antikvitetshandler og sporet opp gjenstander som nå er utstilt på Nordiska museet. Underveis tipset han bønder og fiskere: «Dette er en fin gjenstand. Den skal De ta godt betalt for.» Hjemmet var en toroms leilighet, selv om de var tretten barn. Moren hadde flyktet fra pogromene i Russland, og skrekken satt i henne i en slik grad at hun forbød sine barn å være utendørs på julaften, i tilfelle de kristne svenskene skulle gå løs på dem. Familien så seg bare råd til ett sett med skolebøker, og brødrene Gabriel og Isaac leste lekser på Katarina-kirkegården der det var mer ro enn hjemme. Isaac hadde gode evner, men liten leselyst. Drahjelp fikk han fra Gabriel som satt på pulten bak og hvisket svarene, men på gymnaset ble de avslørt da begge hadde de samme feilene i en skriftlig besvarelse. Isaac begynte i stedet på Konstnärförbundets skole der undervisningen var gratis.[3]

Imidlertid måtte han ofte gå sulten til sengs, og så seg derfor nødt til å spise av det stillebenet elevene malte etter. Han brukte da sin palettkniv til å skjære av matvarene fra baksiden, hulte ut bananene, halverte eplene og støttet opp de reduserte fruktene med tomme fyrstikkesker og pinner. Hans mor hadde satt seg fore at han skulle bli advokat og Gabriel lege, frie yrker som hun mente tjente jøder best. Hun var likevel svært stolt da Isaac ble utnevnt til professor.[4]

1907 var Grünewald med i De unga (også kalt 1909 års män), en kunstnergruppe som ble oppløst i 1911.[5]

 
Kunstnergruppen De unga på utstillingen i 1909.
 
Tegning av Einar Nerman til utstillingen i 1910.
 
I 1908 dro han til Paris og ble elev hos Henri Matisse, men orket ikke den bitende vinterkulden på rommet og tilbrakte nettene i Bal Bullier på Montparnasse, der en blakk mann kunne danse hele natten så lenge han ikke satte seg ved et bord, for da måtte han kjøpe noe. Så Grünewald danset seg gjennom nettene for å holde varmen. Ved daggry gikk han til café de Versailles overfor Gare de Montparnasse, der han var venn med kelneren som lot ham sove på biljardbordet, fra kl 6 til han skulle av sted til malerskolen kl 9. Om kvelden spilte han fiolin mellom kafébordene og gikk rundt med hatten etterpå.[6]

Han holdt seg i Paris i årene 1908-11, giftet seg med Sigrid Hjertén og var sammen med henne aktiv i oppgjøret med impresjonisme og nasjonalromantikk.[7]

I 1926 fikk han oppgaven med å dekorere Lilla salen i Stockholms konserthus. Den er derfor kjent som Grünewaldsalen.[8] I perioden 1942-46 var han tilknyttet Rörstrands porslinsfabrik med utsmykning av vaser og fat. Han signerte dem med «IG» eller «Grünewald».[9]

Våren 1946 besøkte han Norge med sin kone Märta. Ved avreisen omkom begge i Snarø-ulykken. En flamme fra eksplosjonen slo opp gjennom flykabinen og forkullet alt levende til ukjennelighet. De norske vennene som hadde vinket paret av sted, stod lamslåtte tilbake på Fornebu flyplass.[10]

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Isaac H Grünewald», Svensk biografisk leksikon-ID 13258[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Norra begravningsplatsen: Kändisarna», besøkt 14. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hans Bendix: Passiar på parnasset (s. 78-80), Cappelen, 1961
  4. ^ Hans Bendix: Passiar på parnasset (s. 80)
  5. ^ Utstilling i 2009 kalt Konstnarskamrater, oppkalt etter Grünewalds maleri
  6. ^ Hans Bendix: Passiar på parnasset (s. 83-84)
  7. ^ Jensen, Inge Mørch: «Isaac Grünewald» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 16. januar 2023 fra [1]
  8. ^ Grünewaldsalen
  9. ^ Samarbeidet med Rörstrand
  10. ^ Hans Bendix: Passiar på parnasset (s. 87)

Eksterne lenkerRediger