Ion (gresk mytologi)
Ion (gresk: Ἴων) var i gresk mytologi en (muligens uekte) sønn av Kreousa (datter av Erekhteus) som var gift med Xuthos[4] Han er, ifølge mytologien, stamfar til jonerne, en av de fire opprinnelige greske folkestammene. I greske sagn er Xuthos sønn av Hellen og nymfen Orseis. Hellen var sønn av Devkalion og Pyrrha som ifølge den greske mytologien var de to som overlevde denne mytologiens variant av syndfloden. Hellen og Orseis fikk tre sønner, Doros, Xuthos og Aiolos som ble stamfedre til de fire hovedgreinene i den hellenske nasjonen. Doros ga opphav til dorerne, Xuthos' sønner Achaios og Ion ga opphav til akhaiere og jonere, og Aiolos ga opphav til aiolerne.
| Ion | |||
|---|---|---|---|
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Helice | ||
| Far | Apollon Xuthus[1] | ||
| Mor | Krëusa[1][2] | ||
| Søsken | Diomede Achaeus | ||
| Barn | Bura Ellops | ||
| Gravlagt | tomb of Ion at Potami[3] | ||
I mytologien rediger
En variant av historien som fortelles om ham står i den greske tragedien Ion av Evripides, skrevet ca. 414-412 f.Kr. Her fremstilles Ion som sønn av den athenske prinsessen Kreousa og guden Apollon som hadde voldtatt henne. Kreousa forlot barnet som, på Apollons ordre, ble hentet av Hermes og oppfostret av prestinnene ved oraklet i Delfi. Da Kreousas ektemann Xouthos besøkte oraklet fikk han beskjed fra Apollon om at den første han møtte på veien ut var hans sønn. Xouthos tolket det som at han var far til barnet, men Apollon ga ham Ion som adoptivsønn. Kreousa planla å drepe barnet av sjalusi, fordi det var Xuthos’ barn mens hun selv var barnløs. Ion på sin side tok Kreousa til fange for å drepe henne, men hun fant ut at Ion var hennes egen sønn. Gudinnen Athene stadfestet dette, og Ion forliktes med sin mor.
Ifølge andre kilder var Ion grunnleggeren av den antikke greske byen Helike i Akhaia. Ion fremstilles som sønn av Xouthos som var tilkalt til Akhaia av kong Selinus. Ion ble her gift med Selinus’ datter Helike som var tronarving. Han regnes for å ha grunnlagt byen Eliki, oppkalt etter sin hustru, som ble kongedømmets hovedstad. Han skal ha ført krig mot Eleusis (i nåværende Vest-Attikí) i allianse med Athen, men han falt under kampene.
Ion er regnet som stamfar til jonerne, en av de fire primærstammene av grekere. Han blir ofte identifisert med Javan som nevnes i Det gamle testamente[5] og i Tanákh, den hebraiske bibelen. I Første Mosebok sies det at Javan (Ion) hadde fire sønner, Elisa, Tarsis, Kittin og Dodanim. Javan var sønn av Jafet, sønn av Noah.[6]
Sammenhengen med de overlevende etter syndfloden framkommer også i den greske mytologien. Ions far Xuthos skal her være sønn av Hellen (en mytisk stamfar for hellenerne), og han var sønn av Devkalion og Pyrrha, de to eneste som overlevde den greske utgaven av myten om syndfloden.[7]
Referanser rediger
Kilder rediger
- Apollodorus (2008). The Library of Greek Mythology (engelsk). Oversatt av Robin Hard. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-953632-0.
- Aiskhylos; Sofokles; Evripides (2005). De grekiska tragedierna. Södermalm: Vertigo förlag. s. 386-410. ISBN 91-973099-1-5.