Ingeborg Næstved
Ingeborg Næstved (født 25. mai 1887 i København, død 11. desember 1979) var en dansk forfatter innen poesi og prosa. Hun mistet hørselen i 10-årsalderen som følge av meningitt (hjernehinnebetennelse), ble opptatt som elev ved døveskolen i Fredericia året etter, og kom derfra i 1899 til døveskolen i Nyborg, hvor hun ble undervist i fire år. Etter sin konfirmasjon i 1903 utdannet hun seg i kontorveien, arbeidet så noen år på kontor i København, inntil hun fra 1. januar 1910 ble fast knyttet til døveskolen i Fredericia som kontorassistent.
| Ingeborg Næstved | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. mai 1887 København | ||
| Død | 11. des. 1979 (92 år) Fredericia | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, prosaforfatter | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Trinitatis kirke | ||
Næstved begynte allerede så smått å dikte i skolen. Best kjent er hennes dikt «Gi meg en blomst mens jeg lever» blitt. Dette ble første gang offentliggjort i det danske ukeblad «Hjemmet», og derfra banet det seg vei ikke bare til vide kretser i Danmark, men også i utlandet. Allerede i 1924 hadde ikke mindre enn 3 komponister skrevet musikk til dette diktet.
Da Næstved i 1924 deltok i den 3. nordiske døvekongress i Trondheim, ble hun betatt av den norske natur, og etter hjemkomsten skrev hun dikt om Norge.