Hydrochoerinae

underfamilie av pattedyr

Hydrochoerinae (flodsvingruppen) er gnagere (Rodentia) og inngår som én av tre delgrupper i marsvinfamilien (Caviidae). Gruppen består av to slekter med to arter i hver. Flodsvinet er verdens største nålevende gnager og en av artene i denne gruppen.

Hydrochoerinae
flodsvin (Hydrochoerus hydrochaeris)
Nomenklatur
Hydrochoerinae
Gray, 1825
Synonymi
Hydrochoeridae
Populærnavn
flodsvingruppen
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenGnagere
FamilieMarsvinfamilien
Økologi
Antall arter: 4
Habitat: terrestrisk, variert
Utbredelse: Sør-Amerika
Inndelt i

Taksonomi

rediger
 
Klippemarsvin

Taksonomien i denne underfamilien (Hydrochoerinae) har vært litt forvirrende, fordi inntil i 2005 ble kapybarer (Hydrochoerus) og deres utdødde nære slektninger klassifisert i sin egen familie, Hydrochoeridae.[1]

Nyere forskning anerkjenner nære slektsbånd mellom de to slektene Kerodon og Hydrochoerus, noe som støtter en systematisk plassering i en egen underfamilie, Hydrochoerinae, i marsvinfamilien.[2] I tillegg til de to eksisterende slektene finnes flere utdødde.

Biologi

rediger

Mens kapybarer (flodsvin) ligner enorme tamme marsvin, minner klippemarsvinet og klatremarsvinet mer om jordekorner. De to sistnevnte veier typisk omkring 1 kg, mens de to kapybarene typisk veier henholdsvis opp til 28 kg (dvergflodsvin) og 35–66 kg (flodsvin). Størrelsesforskjellen mellom de to slektene er således enorm.

Alle artene er sosiale.[2] Artenes paringssystem polygynisk, i det dominante hanner samler flere hunner i et slags harem. Klippe- og klatremarsvin, som har tykke tråputer på undersiden av føttene, opptrer i semitørre regioner med klippeformasjoner og steinete terreng, mens kapybarene, som har svømmehud mellom tærne, er nært knyttet til vassdrag og våtmarksområder.

Inndeling

rediger

Inndelingen følger IUCNs rødliste per januar 2024.[3] Listen er nødvendigvis verken komplett eller i korrekt rekkefølge. Norske navn i «klammer» er ikke offisielle.

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ McKenna, Malcolm C., and Bell, Susan K. 1997. Classification of Mammals Above the Species Level. Columbia University Press, New York, 631 pp. ISBN 0-231-11013-8
  2. ^ a b Rowe, D. L., & Honeycutt, R. L. (2002). Phylogenetic relationships, ecological correlates, and molecular evolution within the Cavioidea (Mammalia, Rodentia). Molecular Biology and Evolution, 19(3), 263-277. doi: https://doi.org/10.1093/oxfordjournals.molbev.a004080
  3. ^ IUCN 2024. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2023-1. https://www.iucnredlist.org

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata