Wikipedia

Hvit fluesopp

soppart

Hvit fluesopp (Amanita virosa) er en skivesopp med ring på stilken, og en slire ved basis. Den er en fryktet forveksling for dem som sanker matsopp, siden bare en liten bit av den er dødelig giftig.

Hvit fluesopp
Nomenklatur
Amanita virosa
(Fr.) Bertil.
Populærnavn
hvit fluesopp
Klassifikasjon
RikeSopper
DivisjonStilksporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
UnderklasseAgaricomycetidae
OrdenSkivesoppordenen
FamilieAmanitaceae
SlektFluesopper
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa

Forgiftningsfare rediger

Den inneholder de samme giftstoffene som grønn fluesopp, giftstoffer som virker ødeleggende på leveren.

Forgiftning krever rask behandling med medisinsk kull og innleggelse på sykehus. Lever og nyreskade utvikles etter 1-4 døgn.[1] Benhandling kan omfatte ventrikkeltømming, medisinsk kull og bruk av medisinene silibinin og acetylcystein. Ved alvorlige forgiftninger kan levertransplantasjon være nødvendig.[2]

Beskrivelse rediger

Alle fluesoppenes fruktlegemer har viktige likhetstrekk. De har frie hvite skiver,[3] og hvitt sporepulver,[4] og alle sammen har et hylster ved bunnen av stilken som ofte sitter nede i bakken. Hvit fluesopp skiller seg fra den mer kjente rød fluesopp ved at alle deler av soppen er hvit og at den vanligvis mangler de karakteristiske hudlappene på hatten.

Slike hudlapper er rester av det ytre hylsteret, et beskyttende vev som omgir alle fluesopper. Hos hvit fluesopp kan disse hudlappene være helt fraværende, i hvert fall etter kort stund. Hvis de er der er de gjerne store hvite flak.[5][6]

Tidlig i fruktlegemets vekstsyklus sprekker det hvite ytre hylsteret og en eggformet hvit hatt vokser ut av hylsteret. Restene av hylsteret som sitter igjen ved bunn av stilken kalles slire. Etterhvert som stilken blir høyere vil hatten også vokse seg bredere. Hatten retter seg ut til å bli smalt til bredt klokkeformet, før den etterhvert blir utbredt, av og til med en bred pukkel.[7] Pukkelen kan også være fraværende, men hatten blir sjelden helt flat.[7][8] Hatten hos et utvokst fruktlegeme kan være opptil 10, noen ganger 15 cm.[9][7] Til å begynne med er fargen på hatten kritthvit, men med alderen kan den anta en noe gulhvit tone, særlig på midtpartiet. Hattens overflate endres noe avhengig av værtypen. I fuktig vær er hatthuden klebrig, men i tørt vær er den svakt glinsende blank.[10][11] Hatten gulner også ved påføring av en løsning med 10–40% kaliumhydroksid eller natriumhydroksid i vann.[3]

Når man bøyer seg ned, eller plukker opp en sopp vil man kunne se at hatten ofte sitter skjevt på stilken.[4] Under hatten vil skivene komme til syne etter hvert som det indre hylsteret slipper hattkanten. Hylsteret kan ofte bli sittende igjen som rester på hattkanten,[3] og på stilken. Hvis disse restene blir hengende på stilken vil de vanligvis synes som en hudaktig, slapt hengende ring som er frynsete eller fliket.[6][12] Når man ser nærmere på skivene er det temmelig tettstilte, med en fintakket egg.[12][3] De er også tynne og myke.[7][6] Selv om de er tydelig hvite, kan de gulne litt med alderen.[7] Det er utenpå skivene sporene produseres. I et mikroskop kan man se at sporene er bredt elliptiske, nesten sirkelformet, og glatte.[3] De er også amyloide,[3] det vil si at de reagerer med jod og farges blålig til svart.

Stilken er veldig lang.[4] Den kan bli så mye som 15–20 cm høy.[12][6] Formen er noe avsmalnende oppover og buet.[13][7] Ved basis får den en oppsvulmet knoll som er omsluttet av en sekkelignende slire med en opprevet fliket kant.[4][5]

Lukt kan være vanskelig å beskrive for andre, siden opplevelsen kan være subjektiv. Ulike forfattere beskriver lukten av hvit fluesopp som svak eller ubetydelig som ung.[5][11][13][12] Den svake lukten er blitt sammenlignet med dårlig parfyme eller søtlig honning.[12][13] Med tiden blir lukten sterkere og er blitt beskrevet som tung, kvalmende, stinkene, stram eller i hvert fall ubehagelig.[12][7][3][11][8]

Til tross for klare advarsler om å ikke smake på denne svært giftige soppen,[3] har ulike forfattere oppgitt noe motstridende informasjon om smaken. Den skal først være svak eller mild,[12] deretter noe besk eller til og med brennende.,[12][7][8]

Mulige forvekslinger rediger

Hvit fluesopp er en fryktet forvekslingsart for mange som høster matsopp. Den har blitt forvekslet med unge spiselige sjampinjonger siden sjampinjongenes skiver til og begynne med er lys grå. Senere farges skivene deres av de brunsvarte sporene. Sjampinjongene har heller ikke slire ved foten. I Sør-Europa finnes en annen art, A. verna, med flatere hatt som kan ligne.[6] Hvite former av kamfluesopper kan være nokså like, men de har striper på hattkanten. Gul fluesopp kan også ligne.[6] Svært tidlig i knoppstadiet kan hvit fluesopp forveksles med ulike røyksopper,[7] men ved gjennomskjæring vil det være mulig å avsløre om det er en sopp med stilk og hatt på innsiden. Selv om de ikke er spesielt like er også silkemusserong nevnt som en potensiell forveksling enkelte steder fordi den er helt hvit.[8] Den har verken ring eller slire, og har heller ikke frie skiver.

Hvit fluesopp er likevel den eneste arten som er helt hvit med ring på stilken og slire ved foten.[8] Størst fare for forveksling oppstår hvis den plukkes på en slik måte at sliren står igjen i bakken, eller når ringen er borte.

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ Spillum, Barbro Johanne. «soppforgiftning». Store medisinske leksikon på snl.no. Besøkt 20. august 2023. 
  2. ^ «Hvit fluesopp, grønn fluesopp og flatklokkehatt». Felleskatalogen. Besøkt 20. august 2023. 
  3. ^ a b c d e f g h Buczacki, Stefan (2012). Collins fungi guide. HarperCollins Publishers. s. 248. ISBN 9780007242900. 
  4. ^ a b c d Sopper - du kan spise. Kolbotn: Bonnier Publications International. 2022. s. 132. ISBN 9788253547671. 
  5. ^ a b c Høiland, Klaus (1984). Norsk matsopp. Universitetsforlaget. s. 82. ISBN 8200062279. 
  6. ^ a b c d e f Læssøe, Thomas (2000). Sopp. Teknologisk forl. s. 150. ISBN 8251205638. 
  7. ^ a b c d e f g h i Egeland, Inger Lagset (1999). Norske sopper. Gyldendal fakta. s. 129–130. ISBN 8205255903. 
  8. ^ a b c d e Garnweidner, Edmund (1990). Sopp. trykt i Vest-Tyskland. s. 147. ISBN 8202123658. 
  9. ^ Marstad, Per (1999). Sopp. Landbruksforlaget. s. 40. ISBN 8252924077. 
  10. ^ Lange, Morten (1991). Soppflora. NKS-Forlaget. s. 139. ISBN 8250806581. 
  11. ^ a b c Nylén, Bo (1990). Norsk sopphåndbok. Aschehoug. s. 204. ISBN 8203163270. 
  12. ^ a b c d e f g h Mossberg, Bo (2000). Cappelens soppbok. Cappelen. s. 206. ISBN 8202195802. 
  13. ^ a b c Sivertsen, Sigmund; Gausemel, Jan (2005). Sopp. Cappelen. s. 62. ISBN 9788202245658. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hvit_fluesopp&oldid=24203086»