Humanistisk konfirmasjon

Humanistisk konfirmasjon (frem til høsten 2005 kalt borgerlig konfirmasjon) er et livssynshumanistisk (i betydningen humanetisk) kurs og seremoni arrangert av Human-Etisk Forbund for å markere overgangen fra barn til voksen. Kurset har hovedfokus på livssyn og etikk og målet er å oppmuntre til selvstendig tenkning, etisk refleksjon og å styrke de livssynshumanistiske verdiene i samfunnet.

Kurset tar for seg tema som livssyn, menneskerettigheter, etikk, identitet, toleranse, ungdom og samliv, rus og samfunnsansvar. Kurset avsluttes med en høytidelig seremoni.

Den første borgerlige konfirmasjon ble gjennomført i Oslo i 1951.

Ordet konfirmasjon rediger

«Konfirmasjon» var i norsk kulturhistorie tidligere en rent kristen betegnelse, først på et katolsk sakrament (der konfirmanten mottar en styrkende nådegave fra Den hellige ånd, i norsk middelalder normalt meddelt barn senest i 7-årsalderen) og senere – ved avslutning av normal skolegang – på en luthersk høytidelig bekreftelse av dåpen frem til 1981, da den ble omgjort til en innføring i kirkens tro og liv med en avsluttende forbønnsgudstjeneste.[1]

Human-Etisk Forbunds bruk av betegnelsen konfirmasjon begrunner seg dels i tradisjonen om en rite i den aktuelle alder, og i ordets etymologi. Fra humanetisk side begrunnes navnevalget slik:

«Fordi vi skulle finne navn på en verdslig konfirmasjonsordning. Den kirkelige konfirmasjon hadde allerede langt på vei vært en verdslig ordning gjennom flere hundre år. Konfirmasjon i kirken var nødvendig for å oppnå rent verdslige goder så som videre utdanning, arbeid og giftermål. Konfirmasjonen var pliktig for alle. Den gjaldt alle i samfunnet. Slik sett var kirkelig konfirmasjon hele tiden uttrykk for noe allment og verdslig. Alternative ungdomsfeiringer var forbudt. Det norske folk fikk på denne måten aldri noe annet språklig uttrykk for markering av ungdomstiden enn nettopp ordet "konfirmasjon". Selvsagt er selve ordet "confirmare" god latin, og betyr å støtte, styrke, gjøre fast, bekrefte osv.»[2]

Ordvalget og elementer av forklaringen er omstridt, fra kristent hold fremholdes det at det oppleves som en bruk av «deres» ord og utnyttelse av en klart kirkelig tradisjon.

Ordet humanistisk rediger

Navneskiftet fra borgerlig til humanistisk skjedde ved vedtak av Landsmøtet i Human-Etisk Forbund i september 2005, etter at det i forbundet var vokst frem en overbevisning og en politikk om at uttrykket humanistisk burde betraktes som et synonym for human-etisk. Human-Etisk Forbund har tatt i bruk ordet humanistisk i denne betydning i en rekke sammenhenger for å forsøke å få gjennomslag for en slik språkforståelse på norsk, som allerede finnes i flere miljøer i noen andre land.

Det er også slik at uttrykket borgerlig på norsk ikke lenger assosieres sterkest med noe sivilt (både i betydningen ikke-statlig og ikke-kirkelig), men sterkere med borgerlighet i politisk forstand, som i «borgerlige partier».

Målgruppe rediger

De fleste deltagerne ved humanistisk konfirmasjon fyller 15 år i løpet av det året konfirmasjonen finner sted. Forbundet har siden 1997 kunnet innhente navne- og adresselister fra Det sentrale folkeregister over alle i det aktuelle årskullet, og kan derfor med brev invitere alle, både medlemmer og ikke-medlemmer, til sin form for konfirmasjon. Dette har en parallell i Den norske kirkes senere massehenvendelser til alle i samme aldersgruppe.

I 2006 deltok 10 581 ungdommer i humanistisk konfirmasjon over hele landet, dette utgjør 16,7 % av årskullet.[3] I 2022 meldte konfirmerte omtrent 20% av årskullet seg hos HEF, basert på tall fra året før, da det var over 13 000 påmeldte.[4] Humanistisk konfirmasjon arrangeres over hele Norge og er åpent for alle. Man trenger ikke være (og blir heller ikke) medlem i Human-Etisk Forbund for/ved å delta på humanistisk konfirmasjon.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ kirken.no «Plan for konfirmasjonstiden i Den norske Kirke» Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. vedtatt på Kirkemøtet i 1997 (se kapittel 2, 6. avsnitt)
  2. ^ Human-Etisk Forbund: «Om Borgerlig konfirmasjon i mer enn 50 år» (avsnittet «Hvorfor ordet konfirmasjon?»)
  3. ^ «Antall konfirmanter i Human-Etisk Forbunds regi i år: Tilbake en halv prosent», pressemelding fra Human-Etisk Forbund 1. mai 2006
  4. ^ Svedal, Maria Gunnarsdotter (30. mai 2022). «Tekniske problemer og fleire tusen i kø etter påmeldinga til humanistisk konfirmasjon opna». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 5. februar 2023. «Ifølgje Human-Etisk Forbund vel om lag 20 % av årskullet humanistisk konfirmasjon. I fjor fekk dei 13.800 påmeldingar.» 

Eksterne lenker rediger