Jugendweihe (Ungdomsinnvielse) er en sekulær seremoni praktisert i Tyskland. Seremonien skjer ved 14-årsalder. Den oppsto på 1800-tallet som et frikirkelig alternativ til den romersk-katolske og protestantiske konfirmasjon. Senere utviklet Jugendweihe seg til å bli en ateistisk tradisjon.

Fra en Jugendweihe i Øst-Berlin i 1989
Diplom utstedt til Jugendweihe i Nordrhein-Westfalen i 1969, av Deutscher Freidenker-Verband.

Historie rediger

Begrepet Jugendweihe ble nevnt første gang i 1852, i frireligiøse grupper.[1]

I 1881 ble Deutsche Freidenker Bund (DFB) (tysk fritenkerforbund) etablert.[2] Det dreide seg om en ateistisk, borgerlig gruppe. Parallelt oppsto også en tilsvarende bevegelse i arbeiderklassen. På 1900-tallet ble Internationalen Proletarische Freidenker etablert, og denne distanserte seg fra den borgerlige bevegelsen.[1]

Fra 1890 ble en innføring av ungdommen i arbeidslivet, del av Jugendweihe. Det ble innført også innført undervisning, basert på en frisinnet verdensanskuelse. Weimarrepublikken var en blomstringstid for Jugendweihe, som fremfor alt ble praktisert i arbeiderpartiene SPD og KPD.[1]

I DDR var Jugendweihe en pendant til den kirkelige konfirmasjon, og ble tilbudt mot slutten av det åttende skoleåret. Elevene ble offisielt tatt opp i de voksnes rekker. Ungdommene avga sin bekjennelse til den sosialistiske stat, til vennskap med Sovjetunionen og de sosialistiske vennskapsstater, såvel som til kampen for fred og mot imperialismen. Av all DDR-ungdom deltok i 1970- og 1980-årene, 97 % i Jugendweihe, og undervisning var tett knyttet til skoleundervisningen forøvrig.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d «DRA: Dokument des Monats März 2005». www.dra.de (tysk). Arkivert fra originalen 15. august 2016. Besøkt 13. mai 2017. 
  2. ^ Andreas Meier. «Struktur und Geschichte der Jugendweihen/Jugendfeiern» (PDF). Konrad Adenauer Stiftung. «1881 wurde der Deutsche Freidenker Bund (DFB) unter dem Vorsitz Ludwig Büchners gegründet – ein Jahr nach der „Vereinigung aller rationalistischen Gesellschaften der Welt“, dem Internationalen Freidenkerbund (IFB) in Brüssel. Horst Groschopp, der Präsident der Humanistischen Akademie ( Freidenker nennen sich ungefähr seit l990 „Humanisten“) in Berlin-Mitte (HAB), nennt in „Dissidenten. Freidenkerei und Kultur in Deutschland“ (Berlin 1997 S. 97) den freireligiösen Bund „Mutterorganisation der fre idenkerischen Kulturbewegung der Dissidenten“.»