Hugo Mowinckel
Hugo Mowinckel (født 7. februar 1868, død 1949) var en norsk forretningsmann og diplomat.
Hugo Mowinckel | |||
---|---|---|---|
Født | 7. februar 1868![]() Bergen ![]() | ||
Død | 1949![]() | ||
Beskjeftigelse | Diplomat![]() |
||
Nasjonalitet | Norge![]() |
Mowinckel kom fra Bergen, og var sønn av kjøpmann August Christian Mowinckel og hans andre hustru Ingeborg Benedicte Müller. Han var fetter til statsminister Johan Ludwig Mowinckel. Som student i Kristiania utga han i 1895 sammen med Vilhelm Dons og Hjalmar Christensen den satiriske diktsamlingen Rhythmeskvulp, en parodi på nyromantikken, under pseudonymet «Adolescentulus Olsen». Han ble cand. juris i 1896, og ble året etter ansatt i den norsk-svenske utenrikstjenesten, fra 1898 som attaché ved ambassaden i Paris.
I 1894 hadde han kjøpt gården Holvik i Gloppen og bodde der tidvis. Han skaffet seg også fallrettigheter i Gloppeelva, og planla en regulering av Breimsvatnet for å drive industri. Disse planene ble det aldri noe av. I 1903 ble stiftelsesmøtet for Nordre Bergenhus presseforening avholdt på gården.[1] Mowinckel solgte gården i Gloppen i 1917.
Mowinckel levde i årene før første verdenskrig i Cetinje i Montenegro, hvor han var norsk generalkonsul. Våren 1914 fikk han besøk av sin gamle studiekamerat Hjalmar Christensen, som senere skrev en bok om Balkan, Byzanz-Balkan (1923), og dediserte den til Mowinckel. Fra 1918 til 1922 var han Montenegros utsending til London og Paris, og særlig Fredskonferansen i Paris i 1919. I Bergen eide han «Villa Cetinje» på Fjøsanger, oppkalt etter byen i Montenegro.
Mowinckel var gift tre ganger: 1) i 1893 i Bergen med Christine Alexandra Bødtker(1867-), datter av sogneprest til Tveid Johan Ryberg Bødtker (1826-1908) (se slekten Bødtker) og Anne Sophie Steenbuch. Skilt i 1902, uten barn. 2) i Kristiania i 1908 med Aagot Nyquist (1876-), datter av generalmajor Otto Ludvig Nyquist og Margrethe Mohn. Skilt; 4 barn. Og 3) i London i 1920 med Helga Sandahl (1893 Bergen-), datter av skipskaptein Edvard S. og Amalie Salomonsen. 2 barn.
ReferanserRediger
- ^ Rune Ottosen: Fra fjærpenn til Internett. Oslo: Aschehoug, 1996, s. 24.