Hugo Mowinckel
| Hugo Mowinckel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. februar 1868 Bergen | ||
| Død | 1949 | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Hugo Mowinckel (født 7. februar 1868, død 1949) var en norsk forretningsmann og diplomat.
Mowinckel kom fra Bergen, og var sønn av kjøpmann August Christian Mowinckel og hans andre hustru Ingeborg Benedicte Müller. Han var fetter til statsminister Johan Ludwig Mowinckel. Som student i Kristiania utga han i 1895 sammen med Vilhelm Dons og Hjalmar Christensen den satiriske diktsamlingen Rhythmeskvulp, en parodi på nyromantikken, under pseudonymet «Adolescentulus Olsen». Han ble cand. juris i 1896, og ble året etter ansatt i den norsk-svenske utenrikstjenesten, fra 1898 som attaché ved ambassaden i Paris.
I 1894 hadde han kjøpt gården Holvik i Gloppen og bodde der tidvis. Han skaffet seg også fallrettigheter i Gloppeelva, og planla en regulering av Breimsvatnet for å drive industri. Disse planene ble det aldri noe av. I 1903 ble stiftelsesmøtet for Nordre Bergenhus presseforening avholdt på gården.[1] Mowinckel solgte gården i Gloppen i 1917.
Mowinckel levde i årene før første verdenskrig i Cetinje i Montenegro, hvor han var norsk generalkonsul. Våren 1914 fikk han besøk av sin gamle studiekamerat Hjalmar Christensen, som senere skrev en bok om Balkan, Byzanz-Balkan (1923), og dediserte den til Mowinckel. Fra 1918 til 1922 var han Montenegros utsending til London og Paris, og særlig Fredskonferansen i Paris i 1919. I Bergen eide han «Villa Cetinje» på Fjøsanger, oppkalt etter byen i Montenegro.
Mowinckel var gift tre ganger: 1) i 1893 i Bergen med Christine Alexandra Bødtker(1867-), datter av sogneprest til Tveid Johan Ryberg Bødtker (1826-1908) (se slekten Bødtker) og Anne Sophie Steenbuch. Skilt i 1902, uten barn. 2) i Kristiania i 1908 med Aagot Nyquist (1876-), datter av generalmajor Otto Ludvig Nyquist og Margrethe Mohn. Skilt; 4 barn. Og 3) i London i 1920 med Helga Sandahl (1893 Bergen-), datter av skipskaptein Edvard S. og Amalie Salomonsen. 2 barn.
ReferanserRediger
- ^ Rune Ottosen: Fra fjærpenn til Internett. Oslo: Aschehoug, 1996, s. 24.