Åpne hovedmenyen
Hugh Scanlon
Hugh Scanlon (1977).jpg
Hugh Scanlon i 1977
Født26. oktober 1913[1]
Melbourne
Død27. januar 2004[1] (90 år)
Broadstairs
Far Hugh Scanlon
Beskjeftigelse Fagforeningsperson, politiker
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)

Hugh Scanlon (født 26. oktober 1913 i Melbourne, Australia, død 27. januar 2004) var en britisk fagforeningsleder og politiker.

Liv og virkeRediger

Scanlon ble født i Melbourne i Australia av britiske foreldre, men da moren ble enke da han var to år gammel, flyttet hun tilbake til Storbritannia. Han gikk på skole i Stretford i nærheten av Manchester, men sluttet på skolen i en alder av 11 år for bli lærling i instrumentmaking ved et lokal ingeniørfirma. Her gikk han inn fagforeningen, Amalgamated Engineering Union (AEU). Han arbeidet deretter ved Metropolitan-Vickers tekniske anlegg ved Trafford Park hvor han steg i gradene. I 1937 meldte han seg inn i det britiske kommunistpartiet som følge av hendelsene i den spanske borgerkrigen. Han benyttet seg av sine nettverk og sin dyktighet i organisering til å komme seg opp i fagforeningen og ble distriktsoffiser i 1947.

Han gikk ut av kommunistpartiet i 1954, men fortsatte som en kandidat for «det brede venstre» innenfor fagforeningen, og vant lederskapet i 1968. Scanlon og Jack Jones, leder for transportarbeidernes fagforening, TGWU, ble omtalt i den britiske pressen som «The Terrible Twins», «de forferdelige tvillingene», for deres opposisjon mot både Labour Party og det konservative partiet ettersom begge partiene forsøkte å legge begrensninger på fagforeningenes makt. Labours statsminister Harold Wilson skal en gang berømt ha sagt til Scanlon: «Få dine panservogner ut av min gressplen!»[2]

Da Labour kom tilbake i posisjon i 1974 fungerte Scanlon og Jones som mellommenn og meklere for Labour og kommuniserte Labours krav fram og tilbake til Congress House (fagforeningenes hovedkvarter). De var hoveddrivkraften innenfor fagforeningsbevegelsen for Harold Wilsons politikk Social Contract som innførte streng lønnskontroll og begrenset streikeretten. Det kulminerte vinteren 1978-1979, den såkalte Winter of Discontent, «misnøyens vinter»[3] som igjen førte til at de konservatives leder Margaret Thatcher ble valgt i 1979.

Scanlon var motstander av Storbritannias medlemskap i EU.[4] Hans politiske overbevisning førte til at han ble svartelistet av det britiske etterretningsvesenet fra 1966 til 1977, noe som ble avdekket flere år senere. I 1977 ble han forhindret fra å bli formann for britiske skipsbyggere ettersom MI5 rådet at han ikke kunne få tilgang til dokumenter som var markert «konfidensielle». To år senere ble han nektet sikkerhetsklarering for å delta i styret for energiselskapet British Gas. Han ble senere utnevnt likevel etter at hans papirer ble gransket.

Han ble ironisk nok, med tanke på hans bakgrunn, opphøyd til overhuset i 1979 og tok da tittelen Baron Scanlon, av Davyhulme i grevskapet Stor-Manchester. Han døde januar 2004.

ReferanserRediger

  1. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Hugh Parr Scanlon, Baron Scanlon, p19181.htm#i191801
  2. ^ Maguire, Kevin (28. januar 2004): «Obituary: Hugh Scanlon». The Guardian (London)
  3. ^ Betegnelsen er fra innledningen til Shakespeares drama Rikard III
  4. ^ Butler, David & Kitzinger, Uwe (1976): The 1975 Referendum, London: Macmillan, s. 13, s. 201, s. 256.

Eksterne lenkerRediger