Åpne hovedmenyen

Hovinbekken

elveløp i Oslo
Hovinbekken renner ned gjennom Bjerkedalen park til badedammen helt sør i parken.
Bekken ved Nordalveien, på et kort, men idyllisk parkmessig strekk.
Vannspeilet i Teglverksdammen ved Teglverket skole, rett før Hovinbekken passerer Grenseveien.
Rekonstruert stykke av bekken i Tiedemannsparken rett nedenfor Grenseveien, der den renner langs gang- og sykkelveien ned mot byen.
Hovinbekken rundt 1890. Øvre Foss renner fra Galgeberg ned mot Klosterenga. Murhuset på bildet står fortsatt, og har adresse Galgeberg 2.
Foto: Oslo Museum

Hovinbekken, også omtalt som Klosterelva, Nonneelva og Munkebekken, er et av Oslos sentrale elveløp. Elven hadde opprinnelig navnet Hasla.[1] Bekken var den av Oslos elver som etter utbyggingen av byen ble liggende mest under jorda, men som i lange strekk er gjenåpnet på 2000-tallet.

Fra Marka til ØkernRediger

Hovinbekken har sine kilder i Grefsen- og Årvollmarka, og har Kapteinsputten i Lillomarka mot Linderudkollen og Isdammen på Årvoll som kildevann.

Det første strekket fra Isdammen renner bekken åpent, før den passerer rekkehus- og blokkbebyggelsen på Årvoll under jorda og når Årvolldammen ved Rødbergveien, en asfaltert badedam med grøntområde rundt, opparbeidet i 1962 og sist rustet opp i 2010.[2] Videre renner Hovinbekken gjennom den trange, tett skogbevokste og nokså bortgjemte vesle Bekkedalen (også kalt Fagerdalen, Styggedalen eller Mærradalen)[3] til Trondheimsveien. Gjennom Bekkedalen er det anlagt tursti langs bekken.

Etter å ha passert under Trondheimsveien snor Hovinbekken seg mellom villaeiendommer og gjennom hager til den når Refstadveien og Bjerkedalen. Også på dette strekket er det anlagt tursti, en gangvei som i store trekk følger bekkeleiet.

Ved Brobekk utgjør bekkefaret det sentrale elementet i Bjerkedalen park, etter at den ble nyanlagt i perioden 2012-2013. Da ble Hovinbekken åpnet i 300 meters lengde gjennom parken. På dette parkstrekket mellom Refstadveien og Nordalveien er fallhøyden hele ti meter. Det er anlagt stryk, kulper og småfosser, og skapt leveområder for fisk i et økologisk fundert prosjekt. Lengst sør i parken har man anlagt badedam med en liten sandstrand og svømmedybde.

Fra parken renner bekken dels åpen, dels i rør langs Nordalveien og gjennom en del av villabebyggelsen på Risløkka.

Nederst på Risløkka ender det åpne bekkeløpet. Bekken er derfra lagt under jorda forbi Økern, et område som er nedbygd av veier, baner, Økernsenteret og andre næringslivsbygg.

Fra Hasle til fjordenRediger

I 2015 brakte man selve bekken opp i dagen igjen rett sørvest for Økernsenteret, ved Dronning Margretes vei. Derfra renner den ned til Teglverksdammen ved Teglverket skoleHasle. Det er bekkens opprinnelige navn Hasla som har gitt navn til den tidligere gården, nå strøket, Hasle.[1]

Fra dammen ledes bekken videre under Grenseveien og ned gjennom den nye Ensjøbyen, Tiedemannsparken og Stålverksparken. Siste del av bekkeløpet ned mot Ensjø Torg ved Ensjø T-banestasjon følger Gladengveien. På hele strekket fra Økern til Ensjø er bekken rekonstruert med nytt løp, som en integrert del av parkanlegg og boligmasse.

Fra Ensjø går bekken foreløpig under jorda ned mot fjorden.

Det arbeides for å få gjenåpnet elva flere steder. Strekket over Jordal er pr 2019 i arbeid. Bekk og vannspeil vil der bli en integrert del av parken og idrettsanlegget som bygges om. Det er også aktuelt å åpne bekken gjennom Klosterenga ned mot Grønlandsleiret.

ByhistorieRediger

Hovinbekken har definert Gamlebyens nordgrense mot Grønland. Den har hatt en rekke sidebekker som idag er lagt i rør. Fram til nedre del ble lagt i rør og ført over til Akerselvas utløp, hadde den utløp i fjorden der hvor dagens kryss Schweigaards gate/Grønlandsleiret/Oslo gate er.

Ei bru, Nonnebrua, ledet i middelalderen over elva og ut til området der benediktinernonnene holdt hus. I den historiske romanen Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset omtales elva som Klosterelva.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Knut Are Tvedt (hovedred.) m.fl., red. (2000). «Hasle». Oslo byleksikon (4 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 233. 
  2. ^ Moland, Tallak: Bortgjemt bekk. Historien om Hovinbekkens lukking og gjenåpning. Oslo kommune, vann- og avløpsetaten, 2017, side 55−57 og 90−91. ISBN 978-82-996040-4-8, FRI – friluftsliv, fritid og friområder – en presentasjon av grønne investeringer. Oslo kommune, Bymiljøetaten, uten år <2011>, side 15 og Utvikling av Årvolldammen og Hovinbekken. Om måling av vannkvalitet og arbeidet med å sikre badevann i sommerhalvåret, omtaler tom. 2018. Oslo kommunes hjemmeside. Besøkt 21.7.2019.
  3. ^ Info på kommunal oppslagstavle ved turstien.

Videre lesningRediger

Eksterne lenkerRediger