Åpne hovedmenyen

Koordinater: 59°56′46,396″N 10°48′41,137″Ø

Årvoll
Aarvall.JPG
Basisdata
BydelBydel Bjerke
KommuneOslo
Grenser tilTonsenhagen, Lofthus, Disen
Innbyggere4970 (2016)[1]
Navnebakgrunnfra norrønt orravellir (orrhanevollene)
Beliggenhet

Årvoll
59°56′46″N 10°48′41″E

Årvoll er et boligstrøk nordøst i Oslo, nederst i Groruddalen, mellom strøkene Lofthus / Disen og Tonsenhagen. Årvoll tilhører bydel Bjerke i Oslo kommune. Boligstrøket har navn etter Årvoll gård. Navnet Årvoll kommer av norrønt Orravellir; orrhanevollene. Strøket besto av enkelte villaer i landlige omgivelser frem til 1950 da utbyggingen tok til. I dag er Årvoll preget av både blokk- og villabebyggelse, med en stor andel flermannsboliger nærmere Lillomarka.

Innhold

BeliggenhetRediger

Området som i dag kalles Årvoll ligger omkring Årvoll gård, og delvis på områder som tidligere var en del av Tonsen Gård som i dag ligger på området til Aker sykehus. Årvoll er avgrenset av Bjerkebanen ved Trondheimsveien i sør, Grefsenåsen i nord, Lofthus og Disen i vest og Tonsenhagen i øst.

BebyggelseRediger

Årvoll representerer et av de viktigste boligprosjekter i Oslos etterkrigshistorie og har stor kulturhistorisk verdi. Området var ett av de første områdene i Oslo som ble bygget ut etter 2. verdenskrig. Smale blokker på fire etasjer med små balkonger ble oppført sammen med rekkehus og firemannsboliger. I tillegg ble det opprettet store grøntområder, badedam og idrettsplasser. Smale, lave blokker spredd utover grønne parkområder var dominerende på den tiden. Dette gjør Årvoll karakteristisk i forhold til tiåret området ble utbygd, både med hensyn til arkitektur og utbyggingsstruktur. Deler av området er under vurdering for oppføring på Byantikvarens gule liste.

Utbyggingen på 50-talletRediger

I årene etter 2. verdenskrig var det stor boligmangel i Oslo, og Ungdommens Selvbyggerlag (USBL) ble dannet i 1948 på bakgrunn av dette. USBL jobbet iherdig for å skaffe egnede tomter å bygge boliger på for sine medlemmer, men lyktes ikke godt med dette de første årene. Årsaken til dette var en noe kjølig holdning fra OBOS og Oslo kommunes side. Etter å ha jobbet i 2 år med å skaffe tomter gjennom Oslo kommune, klarte imidlertid USBL å kjøpe den private eiendommen «Stig» på Årvoll. Dette kjøpet ble godkjent i USBLs styre 3. februar 1950.

Den første utbyggingen i regi av USBL var borettslaget Stig som i dag ligger langs Selvbyggerveien. Arbeidet her startet april 1950, og leilighetene var innflyttingsklare august 1951. Dette var 44 leiligheter og 22 hybler fordelt på 11 bygninger i tre. Videre fikk USBL tak i 40 mål tomt like ved Stig borettslag. Dette området ble delt i tre, og de tre borettslagene Sletta, Rådyrdalen og Lia så dagens lys i perioden 1952-53.

Etter en normalisering av forholdet mellom USBL, OBOS og Oslo kommune i 1951 fikk USBL også tilgang på kommunale tomter på Årvoll. Disse tomtene la grunn for borettslagene Skauen, Årvoll Øst, Årvoll Vest og Tonsenjordet. Sistnevnte fikk navnet fra Tonsen Gård som i dag ligger på området til Aker Sykehus. Disse siste borettslagene er 4-etasjers lavblokker med 3-romsleiligheter og ble stort sett bygget etter elementmetoden. Tilsammen ble det bygget 1204 leiligheter på Årvoll i perioden 1950 til 1955.

Det siste opprettede borettslaget på Årvoll i denne tiden var Veslehaugen borettslag fra 1961. Det var i utgangspunktet kontorbrakker for selvbyggerne i området på 50-tallet.[2]

Bygging på dugnadRediger

Som all annen boligbygging i regi av USBL de første årene var boligene på Årvoll i hovedsak bygd på dugnad. Opptil 90 % av arbeidet var dugnadsarbeid. Herav også navnene Selvbyggerveien og Dugnadsveien som ligger på Årvoll. Dugnad fungerte bra så lenge det var trehus som ble bygd, men etterhvert satset USBL på prefabrikerte elementer. Dugnadsperioden varte bare i 4 år. Etter dette ble byggingen industrialisert og det ble bare brukt fagpersoner. Dugnadsprinsippet var imidlertid viktig for å få i gang byggingen på Årvoll i denne perioden.

ElementmetodenRediger

Etter at de første borettslagene ble bygd i 1951-52, satset USBL på bygging med elementmetoden. Dette var prefabrikerte elementer som ble satt sammen til blokker. USBL var første byggherre i Norge som brukte elementmetoden. Elementmetoden ble i økende grad brukt på borettslagene på Årvoll. Tonsenjordet var det første borettslaget i Norge som i sin helhet ble bygget med denne metoden. Elementene ble laget ved et svært provisorisk anlegg som ble reist ved Årvollveien, omtrent der Årvoll eldresenter/dagsenter er i dag.

Utbygging på 2000-talletRediger

I nyere tid har det blitt utbygging øverst på Årvoll, i hovedsak på eiendommer som tidligere tilhørte Oslo Østre Skytterlag. Først ute var området der Østreheim Kro lå fra 1913 til det ble revet i 2004 til fordel for utbyggingen i Årvollveien 52. Etter dette ble nye Årvollskogen igangsatt, et utbyggingsprosjekt i regi av AF bygg med tilsammen 320 leiligheter. Dette ble utbygd fra 2004 til 2007.

Årvoll gårdRediger

Årvoll gård er et godt bevart gårdsanlegg med våningshus, hovedbygning, drengestue, stabbur og låve med tilbygg. Hele dette gårdsanlegget er oppført på Byantikvarens gule liste. Dagens bygningene er oppført i 1836, men selve gården er mye eldre. Skriftelige kilder viser at den eksisterte allerede i 1396.[3] I middelalderen lå gården delvis under Oslo Domkapitel. Kongen overtok gården etter reformasjonen i 1537. Gården skiftet siden eiere flere ganger frem til i dag. Bl.a. ble den solgt i 1662 til borgermester Nils Lauritssøn. Etter hans død i 1665 arvet hans stedatter Maren Jensdatter Roll gården.[4] Ingen av husene fra den tiden eksisterer lenger. Det eldste huset på Årvoll gård i dag er hovedbygningen fra 1836. Christoffer Opsahl kjøpte gården i 1872, og den ble i hans families eie frem til deler av området ble ekspropiert og utparsellert til fordel for utbygging av boliger og skole ca. 1950.

Årvoll gård ligger høyt og fritt med utsyn over Oslo. Den eies i dag av Oslo kommune og brukes i dag som et kulturelt og sosialt treffsted for bydelens beboere. Gården brukes av frivillige foreninger, kunsthåndverkere, husflidslag samt kulturkvelder med revy og konserter.

KrigsminnesmerkeRediger

I krysset mellom Årvollveien og Østreheimsveien står det reist et minnesbauta over Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm. Disse to ble henrettet 10. september 1941, som det første offer i motstandskampen 1940-1945. Minnesbautaen ble reist i 1948 og er laget av Nic Schiøll. Minnesmerket er bekostet av midler fra en privat innsamling reist av Øvre Disen velforening.

Siden 1958 har Årvoll skoles musikkorps spilt ved minnestalen over Hansteen og Wickstrøm som holdes hver 1. mai kl 0900 der hvor bautaen er oppført.

Gater på ÅrvollRediger

Gatenavn Registrert Bakgrunn for navnet
Årvollveien 1904 Veien opp til Årvoll gård
Lofthusveien 1905 Opprinnelig en del av gårdsveien til Lofthus
Østreheimsveien 1932 Oppkalt etter kafeen Østreheim som lå i krysset mellom Årvollveien og Østreheimsveien
Kildeveien 1932
Steinbakken 1932
Årrundveien 1935
Årrundkroken 1951
Østvangveien 1951 Navn etter Østvangen gård som lå i enden av denne veien
Selvbyggerveien 1952 Mange av boligene langs denne veien ble oppført med betydelig dugnadsinnsats
Dugnadsveien 1952 Mange av boligene langs denne veien ble oppført med betydelig dugnadsinnsats
Stølsveien (het tidligere Huldresvingen) 1953
Rødbergveien 1955 Lokalt navn på en rødfarget fjellskrent i sørvesthellingen av Årvollåsen
Bård Skolemesters vei 1955 Oppkalt etter Bård Skolemester i Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling «En glad gut»
Øivinds vei 1955 Oppkalt etter hovedpersonen Øivind Plassen i Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling «En glad gut»
Marits vei 1955 Oppkalt etter Marit, gårdsjenta i Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling «En glad gut»
Traverveien 1955 Ligger et steinkast unna Bjerke Travbane

Kjente personer fra ÅrvollRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Innbyggertallet er summen av grunnkretsene 4101 Øvre Disen, 4102 Tonsen og 4104 Årvoll. Dette tilsvarer det området som til daglig blir omtalt som Årvoll. Tallene er hentet fra SSBs statistikkbank: Tabell 04317: Folkemengde, etter grunnkrets (G)
  2. ^ groruddalen.no: ..fra kontorbrakker til borettslag
  3. ^ Bydel bjerke: Historikk om Årvoll gård
  4. ^ Biografi om Nils Lauritssøn i NBL
  5. ^ Morgenbladet 17.10.2010

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger