Hotel Norge (Bergen)

hotell i Bergen

Hotel Norge by Scandic, også kjent som Hotel Norge eller bare Norge, tidligere Radisson Blu Hotel Norge, er et hotell som ligger ved Nedre Ole Bulls Plass i Bergen. Hotel Norge ble bygget første gang i 1885, og er dermed blant byens eldste hoteller. I 1961 ble hotellbygget revet, før et nybygg ble åpnet i 1964 med 240 rom. I 1987 ble hotellet utvidet til 347 rom. Ved ombyggingen i 2016-18 ble hotellet utvidet til 415 rom.

Hotel Norge
Hotel Norge, 2019
Beliggenhet
LandNorge
StedBergen
Historiske fakta
Formålhotell
Eier(e)Scandic Hotels (2015–)
Bygningsdata
Rom415
Kart
Kart
Hotel Norge
60°23′29″N 5°19′24″Ø

Tidligere bygg sett fra Byparken.

Historie

rediger
 
Den daværende hotellbygningen med sotete vegger etter brannen i 1916.

Våren 1885 kjøpte Actieselskabet Hotel Norge to eiendommer av murmester J.G. Nielsen for kr 80.000. Bygningene lå ved Maartmannshaven[1] nokså nært både jernbanestasjon og skipsanløp. Bygningen ble ombygd, og 10. juni 1885 ble hotellet åpnet med en herremiddag for 60 personer. Hotelldirektøren Georg Pommerenk kom fra Hamburg og hadde bred erfaring med hotelldrift. Han leide hotellet for mellom kr 12.000 og 15.000 årlig over en syvårsperiode. Spisesalen ga plass til 70-80 gjester og serverte à la carte-middag hele dagen til kr 1,50, omtalt som «godt kjøkken» i Baedekers reisefører i 1885. I august 1885 besøkte statsminister Gladstone hotellet, og omtalte en «utsøkt lunsj» han fikk servert, med trostekotelett. Det var neppe den vanlige lunsjen som ble servert i hotellets gatekafé til 50 øre. Mot et tillegg fikk man spise ved direktørens bord. Pommerenk inviterte byens kunstnere til hotellets biljardrom i håp om at dette ville tiltrekke andre, men Bergens herrer foretrakk å spise middag i klubber, skjermet for allmuens blikk.[2]

Hotell Norge hadde da 42 rom, fordelt i to sammenbygde bolighus med fasade tegnet av arkitekt John Faye. Direktøren Georg Pommerenk skal personlig ha delt ut et guidehefte og kart over Bergen til hotellets gjester, ettersom folk mente hotellet lå for langt unna sentrum, som den gang lå rundt Vågen.[3]

Napoleon 3.s enke, keiserinne Eugénie, overnattet på hotellet sommeren 1890, tilfeldigvis samtidig med den nyutnevnte tronarvingen erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Ungarn.[4]

Pommerenk ønsket imidlertid å utvide hotel Norge, og drev i mellomtiden hotell i Stavanger og Grand Hotel Pommerenk i Molde,[5] samt serveringssted på Tivoli i hovedstaden. Rundt 1890 var driften av hotel Norge i Bergen så forsømt at rommene var kjent som skitne, med illeluktende håndklær og sengetøy. Vår og høst hang det en lukt i hotellet beskrevet som «en Blanding af raadne Æg og Fisk», rett og slett fordi hotellet var bygd på myrgrunn uten noen kjeller. Det vrimlet av mus og kakerlakker innendørs, og middagsgjester kastet brødbiter til musene som myldret i spisesalen. Da Pommerenk i april 1891 kjøpte hotellet for kr 135.000, iverksatte han en grundig sanering og kjøpte samtidig kjøpmann Berles hus, revet og gjenoppbygd av arkitekt Schak Bull, slik at hotellet fikk hjørnet mot Olav Kyrres gate og dermed utsikt mot byparken. Hotelldriften overlot Pommerenk til andre. I 1895 brøt det ut brann i de øverste etasjene, og forsikringsbeløpet ble investert i vaskeri og et offentlig bad. Samme år åpnet Hjørnet, en kafé mot byparken med servering av portvin til 25 øre. I 1900 var antall gjestesenger nesten 200, og rommene koster fra kr 2,50 og oppover, inkludert sentralvarme og elektrisk lys. Men Pommerenk hadde fremdeles stor gjeld, og børskrakket i 1899 endte med hans konkurs. Høsten 1902 var det tvangsauksjon, og en del av hotell ble skilt ut under navnet Hotell Boulevard (1906-16),[6] mens resten ble solgt til Albert Patterson, hotellets første portier.[7]

I 1916 tok det fyr i hotellet under bybrannen, men det var blant bygningene som ble reddet. Filmstjernene Mary Pickford og Douglas Fairbanks bodde der i 1924, Roald Amundsen i 1926. Edvard Grieg og Christian Michelsen kom innom når de var i sentrum. Men 30. september 1961 stod den gamle bygningen for fall. 250 gjester var invitert til avskjedsfesten, og sang med Lothar Lindtner «Norge, mitt Norge, snart sover du tyst...» Avskjedsfesten ble sendt direkte på radio med Jakob Skarstein som programleder. Han oppfordret lyttere i hele landet til å sende telegram med en siste hilsen til hotellet, helst på vers. Og så mange telegrammer ble sendt at telegrafstasjonene både i Oslo og Bergen brøt sammen. Deretter tok det tyve mann og et lodd på 1.200 kilo fem måneder å rive hotellet. Materialene ble kjørt til Tonningsneset[8] på sørsiden av Store Lungegårdsvann, der restene av gamle Hotel Norge fremdeles ligger som fyllmasse. Kranselag ble holdt 23. august 1963 med to hundre involverte samlet i bankettsalen til toner av Salhuskvintetten. 1.300 gjester var invitert da det nye hotellet åpnet 3. november 1964. Feiringen pågikk tre kvelder på rad. Bergens ordfører Harry Hansen kalte nybygget for «et optimismens monument».[9]

Da hotellet stengte høsten 1961, ble Montana i Johan Blytts vei 30 tatt i bruk som avlastninghotell, mens det i 1964 åpnet som vandrerhjem.[10]

Hotel Norge har vært drevet under flere forskjellige operatørselskap. I oktober 1996 tok Radisson SAS over driften. I 2009 ble samarbeidet med SAS avsluttet, og samtlige Radisson-hoteller som var del av kjeden, ble omprofilert til Radisson Blu, en merkevare for hoteller i den amerikanske hotellkjeden Radisson Hotels. Hotellet ved Ole Bull Plass fikk navnet Radisson Blu Hotel Norge. I 2015 overtok kjeden Scandic Hotels hotellet,[11] og stengte det for totalrenovering i 2016, før det ble gjenåpnet 29. juni 2018[12].

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger