Horst Mahler

Horst Mahler
Horst Mahler demonstration in Leipzig 2001.jpg
Født23. januar 1936[1][2][3]Rediger på Wikidata (84 år)
ChojnówRediger på Wikidata
Ektefelle Sylvia Stolz[4]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Freie Universität BerlinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kommentator, politisk aktivist, jurist (19642009), politikerRediger på Wikidata
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Kommunistische Partei Deutschlands - Aufbauorganisation, Nationaldemokratische Partei DeutschlandsRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Sozialistischer Deutscher Studentenbund, Rote Armee FraktionRediger på Wikidata

Horst Mahler (født 23. januar 1936 i Haynau, Nedre Schlesien, nå Chojnów, Polen) er en tysk jurist, antisemitt og politisk høyreekstrem aktivist.

Han ble født og vokste opp i det som i dag er Polen med en far som var overbevisst nazist og antisemitt, han hadde også en onkel som var blant lederne av SA og SS, og etter krigen henrettet for sine forbrytelser.[trenger referanse] I februar 1945 måtte familien flykte vestover vekk fra den fremrykkende Røde arme, først flyktet de til Naumburg, senere til Dessau. Området de hadde bodd i ble senere overført fra Tyskland til Polen og alle tyskere utvist. I 1949 begikk faren selvmord og Mahler og moren flyttet til Vest-Berlin.

Etter jusstudier grunnla han i 1964 et advokatkontor, hovedsaklig forsvarte han venstreekstremister. Han var også aktiv med i forskjellige venstreekstreme organisasjoner. I 1970 grunnla han Rote Armee Fraktion (RAF) sammen med Andreas Baader og Gudrun Ensslin. De tre grunnleggerne utførte så en serie bankran og bombeangrep sammen med Ulrike Meinhof. De reiste så til Jordan og trente geriljakrig sammen med PLFP. Da de kom tilbake til Tyskland ble de imidlertid arrestert. Mahler ble dømt til 14 års fengsel og fradømt retten til å praktisere som advokat[5].

I 1980 ble han løslatt fra fengsel takket være sin advokat Gerhard Schröder (som senere ble forbundskansler i Tyskland). Mahler skrev et politisk manifest mens han satt i fengsel, dette ble avvist av de andre medlemmene i RAF, noe som i praksis var en ekskludering av Mahler.[trenger referanse] I 1988 fikk han tilbake retten til å praktisere som advokat, igjen med Schröder som advokat.

Mahler beveget seg etterhvert over til det radikale høyre og var fra 1998 aktiv medlem av Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NDP).[6] Da tyske myndigheter ønsket å forby NPD var Mahler partiets advokat. Han meldte seg imidlertid ut av partiet i 2003.[trenger referanse]

I 2004 ble han igjen fradømt retten til å praktisere som advokat, denne gangen for benektelse av Holocaust. I årene 2008-2015 ble han hele seks ganger dømt til fengselsstraffer for rasistisk og antisemittiske uttalelser og hylling av Hitler. I mai 2017 ble Mahler anholdt i Ungarn, der han hadde søkt tilflukt for å unngå å måtte returnere til Tyskland, der han skulle fortsette å sone en 10-års fengselsstraff for holocaustbenektelse.[7] Noen dager i forveien hadde han søkt Ungarns statsminister Viktor Orbán om asyl.[8] Ungarn sendte han imidlertid tilbake til Tyskland. Per 2020 satt han i Brandenburg-Görden-fengselet.[5]

I filmen Der Baader Meinhof Complex (2008), regissert av Uli Edel er Mahler spilt av Simon Licht. Mahler har også vært med i flere forskjellige dokumentarer, både om RAF og om høyreekstremisme.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. aug. 2015, 118576321
  2. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Horst Mahler, 00000013471
  3. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Horst Mahler, f171f09b98b94332bb2e769efb7566f0
  4. ^ https://www.welt.de/politik/article718667/Agitator-Hetzer-Brandredner.html, 16. feb. 2007, "Agitator, Hetzer, Brandredner", Die Welt
  5. ^ a b «Neonazi bleibt trotz schlechten Gesundheitszustandes in Haft». www.tagesspiegel.de (tysk). Besøkt 29. mars 2019. 
  6. ^ Artikkel på BBC News, 13. januar 2003
  7. ^ TT-AFP. «81-årig tysk nynazist gripen i Ungern». SvD.se (svensk). Besøkt 25. mai 2017. 
  8. ^ Decker, Markus. «Verurteilter Rechtsextremist: Horst Mahler bittet Viktor Orbán um Asyl in Ungarn». Mitteldeutsche Zeitung (tysk). Besøkt 25. mai 2017. 

Eksterne lenkerRediger