Kooikerhund
Kooikerhund (FCI #314) er en mellomstor apporterende hund av spanieltype og hollandsk opprinnelse. Den kalles også i noen grad hollandsk spaniel.
| Kooikerhund | |||
|---|---|---|---|
| Hollandsk spaniel | |||
 | |||
| Hundetype | Apporterende hund, spaniel | ||
| Opprinnelse | Holland | ||
| Egenskaper | Familiehund, jakthund | ||
| Livsløp | 8-15 år | ||
| Størrelse | Mellomstor (10-15 kg) | ||
| Passer for | Alle, aktive | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 8 seksjon 2 (FCI #314) | ||
| AKC | Sporting (FSS) | ||
| CKC | Sjekk! | ||
| KC | Gundog | ||
| UKC | Gun Dogs | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Opprinnelse og alder rediger
Det er uvisst når kooikerhund oppsto, men det finnes eksempler på lignende hunder/typer i Holland tilbake til det 17. århundre, blant annet på malerier gjort av den kjente hollandske kunstneren Johannes Vermeer (1632–1675). Kooikerhund kan således godt stamme fra slike hunder, men det finnes ingen dokumentasjon som kan støtte denne teorien.
Man kjenner imidlertid navnet på rasen fra 1800-tallet, og trolig har typen blitt formet på denne tiden, men den må kunne sies først å ha blitt formet som en egen rase av baronessen av Hardenbroek van Ammerstol. Før den tid var den mer variert, spesielt i størrelse. Det skjedde først et godt stykke innpå 1900-tallet, en jobb hun startet for alvor fra 1939 og utover. Den 18. juni 1966 ble en midlertid rasestandard godkjent av Raad van Beheer, og man kan således hevde at baronessen hadde fått fram nok en «kronjuvel» blant de hollandske hunderasene. Rasen ble offisielt anerkjent av den nasjonale kennelklubben i Holland i 1971.
De første hundene kom til Skandinavia i 1987, nærmere bestemt til Danmark. Til Norge kom den først i 1994, der raseklubben, Norsk Kooikerklubb, ble dannet i 1997.
Utseende, anatomi og fysikk rediger
Kooikerhund er en svakt rektangulær hund med rikelig pels og frie og ledige bevegelser. Den er gjerne svært utholden og hardfør, men allikevel meget hurtig til spaniel å være.
Hodet er ganske bredt og har lett hvelvet skalle. Skallen og snutepartiet er like lange, ubetydelig markert stopp og pannefure. Godt utfylt snuteparti, særlig under øynene, og sort nesebrusk. Ørene er ganske små og høyt ansatt, og de ligger tett inntil kinnene. De skal være dekket av langt hårbeheng. Halsen er rett og muskuløs. Kroppen har rett rygg, rommelig bryst med velutviklede bakre ribben. Halen skal nå til hasespissen, være rikelig behåret og forsynt med en vakker fane. Den bæres i høyde med rygglinjen eller oppoverbøyd. Rette forben, med faner på baksiden, og velvinklede bakben med bukser.
Pelsen er middels lang, tett eller svakt bølget. Frynser på ørene, «bukser» på bakbena og rikelig fane på halen. Kort pels i ansiktet, på forsiden av forbena og haseleddet på for- og bakben. Pelsfargen er hvit i grunnfarge med klare lys oransje/røde flekker på kroppen og på hver side av hodet som også dekker ørene. Ørefrynsene er sorte nederst og kalles «øreringer» («oorbellen»). Hvitt bliss i ansiktet og pannen. Fanen på halen er hvit.
Rasestandarden fra FCI sier skulderhøyden skal ligge på ca. 35-40 cm, men den nevner ingen ting om forskjeller mellom hanner og tisper. Den nevner heller ingen ting om vekten, men det normale er at disse hundene veier omkring 10-15 kg. Det er allikevel viktigere at hunden er harmonisk bygget.
Bruksområde rediger
På 1800-tallet var denne hunden primært en arbeidshund, en jakthund på vadefugl og ender. Den er således en ypperlig svømmer. Første verdenskrig var imidlertid en katastrofe for typen, som nærmest forsvant. Etter gjennoppbyggingen av rasen har den en rekke flotte egenskaper som brukshund, ikke minst på grunn av rasens utmerkede luktesans. Jaktegenskapene ligger også latent, og, med litt trening, fungerer den godt som både apporterende hund og kortjager den dag i dag. Den hevder seg også godt i en rekke former for hundesport, der det spesielt utmerker seg som en glimrende hund innen agility og lydighet. Den er dessuten en spennende utstillingshund.
Lynne og væremåte rediger
Det sies at rasen er blid, leken, hengiven og svært lojal mot de den kjenner og er glad i, men ofte litt reservert (tilbaketrukken) overfor fremmede. Den er meget hardfør og tåler godt både kulde og regn, og den elsker å bade. Den er glad i å mosjonere og trenger jevnlig mosjon, gjerne daglig. Den trives også svært godt med å få psykiske utfordringer, som eksempelvis å gå spor. Dressur bør skje etter milde prinsipper og med tålmodighet. Pelsen bør også børstes jevnlig, gjerne daglig eller annenhver dag. Behovet for pelsstell vil være avhengig av hvor hunden ferdes.
Annet rediger
Kooikerhund regnes som en normalt sunn rase, selv om det er kjent at den har noen arvelig belastede lidelser. Blant annet epilepsi og katarakt.
Eksterne lenker rediger
- (en) Kooikerhondje – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kooikerhondje – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Norsk Kooikerklubb
