Hjelpdiskusjon:Organismer

Denne er ment å samle all info i en info side. ikke en prosjektside slik som den som eksisterer nå. skal få jobbet mer med det når jeg nå til neste uke kanskje får mer tid.Martin 20. sep 2005 kl.08:02 (UTC)

Innhold

Latinsk navn i parentes i innledningssetningenRediger

Flyttet fra TingetRediger

Latinsk navn i planteartikkler

Jeg tror det er lurt å beholde det latinske navnet i kursiv og parentes i innledningen til planteartikler slik en gjør på en rekke av de andre wikipediaene. Det er veldig lett å gå surr i disse plantenavnene spesielt om der er flere arter. Jeg har observert at disse er blitt fjernet på en rekke artikler og tror det er uklokt. --Nina 14. mai 2006 kl.20:53 (UTC)

Har du forsøkt å oppnå en dialog med den/de som gjør dette? __meco 15. mai 2006 kl.06:05 (UTC)
Det er nok jeg som er den skyldige. Jeg har satt inn taksoboks på en del artikler, og ofte har jeg klippet det vitenskapelige navnet ut av teksten for å lime det inn i taksoboksen, istedet for å kopiere det. Det har særlig skjedd i tilfeller der det vitenskapelige navnet har vært feilformatert, eller hvor artikkelen har vært så stubbete at omtrent hele artikkelen har blitt sugd inn i taksoboksen. På en lengre artikkel om lepra fjernet jeg aktivt de latinske navnene på leprabasillen fra hele teksten, for å øke lesbarheten. Dette førte til protester, og da innså jeg at det nyttet lite å krangle om dette. Jeg syns personlig at å holde de latinske navnene innenfor taksoboksen er en helt kurant praksis, i hvert fall så lenge stilmanualen for organismer er formulert som den er. (Det er selvfølgelig fritt fram for å iverksette tiltak for å endre formuleringen.) Når det gjelder punktet om at det er forvirrende, spesielt om det er flere arter, må jeg få lov til å svare at artikler om organismer i utgangspunktet alltid bør handle om enten én art, eller én gruppe. Hvis dette blir fulgt, bør det være nok til å hindre forvirring. Men jeg vil presisere at det ikke gjør meg noe at andre wikipedianere setter latinsk navn inn i teksten, på artikler der de føler at dette er nødvendig. Jeg skal ikke prøve å hindre noen i å gjøre dette, så, som de sier på engelsk, knock yourselves out. :) - Soulkeeper 15. mai 2006 kl.15:25 (UTC)
Organismenavn varierer mye på norsk som på de fleste andre språk (jf. hestehov/leirfivel), og betydningsområde for hvert navn varierer også (jf. mygg, som kan bety ulike ting i ulike former av norsk). Latinsk navn i første setning er derfor standardprosedyre både her og ellers — taksoboks eller ikke. At du personlig ikke liker dette får så være, men vær så snill å la de latinske navn i første setning bli stående. Om du retter formateringen av et latinsk navn, så er det fint! Om du bruker feilformatering som unnskyldning for å fjerne det, så kan jeg absolutt ikke se at dette er et konstruktivt bidrag... -- Olve 15. mai 2006 kl.15:42 (UTC)
Latinsk navn i første setning er ikke standardprosedyre her; se stilmanualen. Det har ingenting med min personlige smak å gjøre, og jeg trenger absolutt ingen unnskyldning for å fjerne vitenskapelige navn når jeg tross alt har Wikipedias offisielle retningslinjer i ryggen. Det som er personlig her, er at jeg personlig håper at vi kan være i stand til å utarbeide en fornuftig standard, og jeg håper personlig at vi kan være i stand til å følge den. Når det gjelder om mine egne bidrag er konstruktive eller ikke, vil jeg bare si at når jeg setter inn taksoboks, kategorier, interwiki-lenker, graver fram klassifikasjon, norske og eventuelle flere vitenskapelige navn, og legger til en beskrivelse av organismen, og således femdobler lengden på artikkelen, så får du synes det er så lite konstruktivt som du vil, jeg mener noe annet og det er forhåpentligvis lov å være uenige i akkurat den saken. Hvis teksten i artikler om organismer må være krøkket opp av latinske navn for at du skal synes artikkelen er brukbar, så syns jeg du kan sette inn de latinske navnene selv, i stedet for å klage over at andre brukere følger vedtatte standarder. - Soulkeeper 15. mai 2006 kl.16:01 (UTC)
Jeg sier ikke at du må sette inn latinske navn. Det er selvsagt 100 % opp til deg. Jeg sier, som Nina, at å fjerne dem er lite konstruktivt. -- Olve 15. mai 2006 kl.16:04 (UTC)

Eksempel fra Tysk WP: http://de.wikipedia.org/wiki/Wermutkraut, http://de.wikipedia.org/wiki/Hanf, http://de.wikipedia.org/wiki/Schlafmohn, http://de.wikipedia.org/wiki/Wei%C3%9Fbeerige_Mistel Alle disse medisinplantene har latinsk navn i innledningen på artikkelen. Jeg håper at vi kan beholde dem også her og at dette blir føyet til stilmanualen. --Nina 15. mai 2006 kl.16:13 (UTC)

Bli gjerne med på diskusjonen her: Wikipedia-diskusjon:Stilmanual/Organismer. -- Olve 15. mai 2006 kl.16:21 (UTC)
Da skriver jeg svaret mitt der i stedet for her... - Soulkeeper 15. mai 2006 kl.16:25 (UTC)

Fortsettelse på Wikipedia-diskusjon:Stilmanual/OrganismerRediger

Det står nå at vitenskapelige navn ikke trenger å stå i selve artikkelen, og dette brukes som unnskyldning for å fjerne latinske navn fra første setning. Jeg vil foreslå at stilmanualen endres på dette punktet, slik at latinsk navn settes inn i første setning i parentes etter det (de) norske navnet (navnene):

Hestehov eller leirfivel (lat. Tussilago farfara) er er en gul vårblomst i kurvplantefamilien.

eller

Hestehov eller leirfivel (Tussilago farfara) er er en gul vårblomst i kurvplantefamilien.

Å fjerne det latinske navnet fra innledningssetningen gjør ikke artikkelen klarere. Tvert imot tar det bort grunnleggende og vitenskapelig presis informasjon fra innledningssetningen. I tillegg er dette også et avvik fra praksisen på de fleste andre wikipediaer, så vidt jeg kan se. -- Olve 15. mai 2006 kl.16:18 (UTC)

Her er svaret som jeg skrev til Olve og Nina, og skulle til å lime inn på Tinget før jeg så at diskusjonen var flyttet hit: :Svar til Olve: Jeg fjerner dem jo ikke, jeg flytter dem til taksoboksen (der de hører hjemme), akkurat som jeg gjør med informasjon om utbredelse, habitat, artstall og delgrupper, i de tilfeller hvor denne informasjonen er så kort at den får plass i taksoboksen. Og det er med andre ord de fleste tilfeller. Da er det ofte ingenting igjen av artikkelen utenfor taksoboksen, og jeg oversetter derfor ofte litt fra utenlandske artikler for å få «fylt opp» litt artikkeltekst igjen. Å flytte informasjon inn i taksoboksen anser jeg som rydding, ikke roting. Til Nina: Jeg ser det, men jeg er også oppmerksom på at de utenlandske Wikipediaene har gammeldagse taksobokser i forhold til den norske. Jeg er helt klar for en diskusjon om stilmanualen for organismer, jeg har noen forslag til endringer selv. Det får vi ta opp på diskusjonssiden for stilmanualen, men jeg håper dere er tålmodige nok til at også Hanno får uttale seg; det syns jeg han burde få lov til i kraft av at han startet organismeprosjektet, og at han er profesjonell på dette. Han er dessverre ikke på Wikipedia på daglig basis (jeg ser at siste endring er 1. mai), så en slik diskusjon vil nødvendigvis ta litt tid, men det håper jeg det er verdt. - Soulkeeper 15. mai 2006 kl.16:26 (UTC)
Jo, du fjerner dem fra innledningssetningen — en setning som i størst mulig grad bør plassere oppslagsordet på en entydig måte. (Ikke alle leser — eller ser — taksoboksen.) De øvrige opplysninger i taksoboksen kan for så vidt gjerne stå bare der og ikke i artikkelteksten. Det latinske navnet skiller seg ut fra disse ved at det er en enkel og meget utbredt måte å definere arten på mer entydig vis enn de variable norske navnene. Men vi kan nå gjerne vente til Hanno dukker opp før vi tar endelige avgjørelser her.
I mellomtiden vil jeg vise til at det definitivt er åpning for latinsk navn i innledningssetningen også i den nåværende utgaven av stilmanualen. Jeg vil derfor håpe at de latinske navn kan få stå i fred foreløpig. Når det latinske navnet finnes i innledningssetningen (ved siden av etablert(e) norsk(e) navn) og likevel gjentas senere, er det nok lite uenighet om at man gjerne kan holde seg til det norske navnet som nevnes først i innledningen (og altså fjerne gjentagelser av det latinske navnet). -- Olve 15. mai 2006 kl.16:42 (UTC)

Jeg må forøvrig si til Olve at jeg misliker din bruk av ordet «unnskyldning». Det impliserer at jeg oppgir stilmanualen som begrunnelse for å gjøre de endringene jeg gjør, men at jeg i virkeligheten har en skjult agenda. Hva skulle det liksom være? (Ja, jeg er klar over at jeg er en smule gretten i dag.) Når det gjelder din argumentasjon for å ha det vitenskapelige navnet i innledningen i artikkelteksten har du et poeng. Jeg skal ikke jakte på latinske navn i artikler på Wikipedia, for å slette dem, hvis noen trodde det. Men når jeg kverner opp en en-linje-stubb om en organisme og forvandler den til en ordentlig artikkel, (eller i det minste en «ordentlig stubb») så gidder jeg ikke å lime det latinske navnet inn i teksten igjen, så lenge det ikke er en offisiell praksis. Å anse dette som «fjerning» av det latinske navnet, syns jeg blir litt sneversynt (eller paranoid). Å fjerne latinske navn fra teksten på en ferdig standardisert, fullverdig artikkel, blir noe helt annet. - Soulkeeper 15. mai 2006 kl.16:57 (UTC)

Er enig med Olve og Nina her mht latinske navn, og uenig med Soulkeeper. Det latinske navnet bør ikke fjernes fra innledingsavsnittet, heller tilføyes der om det skulle mangle. Noorse 15. mai 2006 kl.18:07 (UTC)
«Sneversynt»? «Paranoid»? Ja, du har visst rett i at du er (som du skrev ovenfor) en smule gretten i dag, ja... :] Angående mine angivelige implikasjoner om at du har en skjult agenda, så stemmer nok ikke det. Mitt inntrykk var/er rett og slett at du personlig finner integrerte latinske navn unødvendig/irriterende, og at dette er grunnen («unnskyldningen», litt uforsiktig uttrykt) til at du har tatt dem ut av den løpende teksten (omhyggelig omformatering av «fjernet» for å unngå misforståelser) “... særlig ... i tilfeller der det vitenskapelige navnet har vært feilformatert” (sitat fra tidligere innlegg skrevet av deg) Kanskje jeg misforstod ordene dine...? Jaja — det er lett å misforstå — både for den ene og den andre... :]
Angående latinske navn i artiklene, så ser jeg definitivt ditt poeng angående å unngå stadige gjentagelser av latinske navn i artikkellteksten. Første setning (ved monofyletiske arter — selvsagt ikke mulig i artikler som kveiter) og én gang ved hver nevnte (under)art kunne for eksempel være en grei «regel». Olve 15. mai 2006 kl.18:25 (UTC)
Jeg stiller meg også bak kommentaren til Noorse. Kjetil Ree 15. mai 2006 kl.18:42 (UTC)

Jeg skjønner at jeg har irritert enkelte med måten jeg har redigert artikler om organismer på, og dere skal vite at det har lite med personlige følelser for latinske navn å gjøre. For å si det som det er, så husker jeg at jeg lærte meg Balaenoptera musculus da jeg var liten pjokk, og syntes det var et helt fortreffelig navn. (Prøv å si det sakte.) Men jeg har prøvd å redigere artikler ifølge denne stilmanualen som jeg maser sånn om. Kanskje stilmanualen er feil. Da bør vi forandre den. Men jeg syns vi bør la forfatteren/forfatterne få forsvare den først. Hanno var eneste bidragsyter som sto opplistet på organismeprosjektet inntil jeg skrev meg på som ivrig artikkelskriver. (Har nå fjernet meg fra lista igjen for å unngå misforståelser: Jeg har nemlig ikke vært med på å utforme stilmanualen.) Hvis den offisielle policyen blir endret til at man skal ha latinsk navn i innledningen, vil jeg med glede skrive det. Misforståelser? Vel, mulig det, jeg føler at enkelte går litt etter mannen og ikke ballen her, men det er forhåpentligvis bare en misforståelse fra min side. - Soulkeeper 15. mai 2006 kl.19:18 (UTC)

  1. Mannen og ballen. Om du sikter til meg, så er ikke det tilfelle. Selv om jeg ikke kunne dy meg for, med tungen solid plassert i kinnet etter engelskspråklig skikk, å leke litt med grettenhetsutsagnet ditt heller enn å bli sur da du tød til ordene «sneversynt» og «paranoid». Men jeg håper du ser det som den spøken det i all hovedsak var. Det er ingen som vil deg noe vondt her, Soulkeeper, såvidt jeg kjenner til. :-)
  2. Hanno må selvsagt gjerne uttale seg, og jeg har ikke noe imot å vente.
  3. I mellomtiden foreslår jeg at vi minimaliserer bruken av latinske navn i selve brødteksten utenom første setning. Angående første setning, så er nåværende politikk ikke til hinder for å nevne artens latinske navn i parentes der. Å unnlate å nevne det latinske navnet der er også i tråd med retningslinjene i sin nåværende form. Når det latinske navn allerede står der i første setning, så foreslår jeg at vi beholder det der inntil Hanno kommer innom, og at vi i mellomtiden setter det i parentes og passer på at formateringen er korrekt m.h.t. stavemåte, store og små bokstaver, kursivbruk, hermetegnbruk (for varianter) osv.
  4. Et annet spørsmål det kunne være greit å ha en politikk på er bruken av ae eller æ. Det er vel mer tradisjonelt å skrive Bovidæ enn Bovidae på norsk. Men kanskje finnes det tungtveiende grunner for bruke ae likevel?
Alt i alt tror jeg vi har et godt utgangspunkt her, så lenge vi bare husker å snakke sammen og samarbeider om formatering og innhold. :-) MVH, Olve 15. mai 2006 kl.20:44 (UTC)
Jeg skulle nok brukt ordet «søkt» i stedet for å bruke uttrykk som veldig lett kan tolkes som negative personkarakteristikker, det tar jeg selvkritikk på. Jeg er glad for at du ser at det er reglene, og ikke meg, du er uenig med. Håper Noorse og Kjetil Ree ser det samme. Her kommer noen forslag til endringer av stilmanualen, hvor jeg begynner med det vi har diskutert hittil, så kan vi ta diskusjonen videre derfra. - Soulkeeper 16. mai 2006 kl.14:43 (UTC)

Forslag til endringer av stilmanualen/taksobokseneRediger

  1. Vitenskapelig navn tas med i parentes etter norsk navn, i artikkeltekstens innledning, men minimeres for øvrig i teksten.
  2. Kravet til tre "tilfeldige" overgrupper i taksoboks endres til tre eller flere overgrupper.
  3. Bildetekst kan utelates i taksoboks om arter.
  4. Stilmanualen endres til å oppfordre til redirects fra vitenskapelige navn i stedet for å fraråde dem. Dette fordi redirects ikke plager noen, vitenskapelige navn er rimelig konstante, og redirects fra vitenskapelige navn kan lette skrivingen av artikler og oversettelser fra andre språk når man ikke vet det norske navnet på arten/gruppen/undergruppen/overgruppen.
  5. Bruk av æ i stedet for ae i vitenskapelige navn.

Noen som har flere/færre forslag eller synspunkter? - Soulkeeper 16. mai 2006 kl.14:43 (UTC)

Jeg syns dette ser bra ut. Jeg tok opp saken fordi det var noen tvilstilfeller om hvilken plante vi hadde for oss og denne usikkerheten kan elimineres med å ha det vitenskapelige navnet i innledningen. Om det skrives om en plantes bruk som droge kan det være aktuelt å ta med hvilke deler av planten som er brukt i teksten f. eks herba, fructus etc men latinsk navn. --Nina 16. mai 2006 kl.15:03 (UTC)
La til spørsmålet om æ eller ae som punkt 5. Jeg lurer på om ae er det mest korrekte, fordi æ i realiteten er en ligatur og ikke en bokstav i disse tilfellene. Men dette er foreløpig bare en gjetning fra min side. - Soulkeeper 16. mai 2006 kl.18:44 (UTC)
Dette ser fint ut. :-) Angående æ, så er det ganske riktig en ligatur (og det er forøvrig tysk ä (ae), ö (oe) og ü (ue) også). Men i middelalderlatin og nyere vitenskapelig latin i norske sammenhenger mener jeg å ha sett at ligaturen æ er den konvensjonelle skrivemåten. Det samme gjelder eldre britisk engelsk (jf. Encyclopædia Britannica), men i nyere britisk engelsk er ae vanligere, og i amerikansk engelsk veksler det mellom ae og e. Den norske tendensen til å skrive ae i latinske navn de siste par tiårene mistenker jeg å komme av nyere engelskspråklig påvirkning. -- Olve 17. mai 2006 kl.05:09 (UTC)
Litt av den debatt... Fint at temperaturen har sunket i mellomtiden. Beklager at jeg var litt fraværende i det siste. Mitt (personlige) syn på saken er at vitenskapelige navn stort sett er unødvendige i teksten, siden de står i taksoboksen. Selv har jeg derfor ikke nevnt vitenskapelige navn i innledningen, men har vel stort sett latt de stå i artikler som andre hadde påbegynt. (Nei, ok, ikke alltid, når jeg tenker meg om.) Men «unødvendig» er selvfølgelig ikke «feil». Så hvis det er flertall for å ha det vitenskapelige navnet både i taksoboksen og i parentes etter de(t) norske navnet/navnene, endrer vi helt enkelt stilmanualen.
Men jeg har et stort ønske: Hvis det vitenskapelige navnet nevnes i teksten, skal det ikke introduseres som «latinsk navn», men som vitenskapelig navn (eller uten videre kommentar). De aller færreste vitenskapelige navnene har vært i bruk hos latinske morsmålsbrukere, og de fleste består mer av greske røtter enn av latinske.
Når det gjelder de fem punktene ovenfor:
  1. Greit for meg, selv om jeg ikke helt skjønner behovet. (Er dette ment å gjelde arter eller også grupper over artsnivået?)
  2. Jeg frykter at det fort blir veldig mye kaos hvis antall overordnede grupper slippes fri. Men jeg skal ikke legge noe prestisje i å kjempe for tretalls-regelen.
  3. God idé.
  4. God idé.
  5. Ifølge internasjonale nomenklaturregler kan bare de 26 bokstavene A–Z brukes i vitenskapelige navn. Æ er ikke tillatt som alternativ skrivemåte for ae. (Jeg har heller aldri sett det i faglitteraturen bortsett fra enkelte engelskspråklige bøker før ca. 1940.) Siden vitenskapelige navn nettopp er internasjonale, burde vi ikke finne på særnorske skrivemåter, syns jeg.
Hanno 23. mai 2006 kl.22:36 (UTC)
  1. Vit. navn i parentes i teksten: Det gjelder i utgangspunktet bare arter, men bør kanskje gjennomføres på grupper også, når man først skal gjøre det?
  2. Flere enn 3 overgrupper i taksoboks: Kaos, hvordan da, mener du?
  3. Bildetekst kan utelates i taksoboks om arter: Ok, da gjør vi det.
  4. Oppfordre til redirects fra vitenskapelige navn: Ok, da gjør vi det.
  5. AE eller Æ: Da går jeg ut fra at vi beholder særskriving av a og e, og ikke innfører ligaturer her heller.
- Soulkeeper 24. mai 2006 kl.11:50 (UTC)
Tja, kaos og kaos. Men helhetsinntrykket kan bli veldig uryddig hvis noen taksobokser har tre og andre tretten overordnede grupper. Jeg tenker at man ved et heldig valg av overordnede grupper (f.eks. den siste ganske mye mer omfattende enn de to første) får lenket til en eller annen gruppe som alle har hørt om. Men kanskje man kan formulere det slik at det helst skal være tre, og ikke mer en fem, eller noe slikt. Hanno 25. mai 2006 kl.18:56 (UTC)

Skal vi avslutningsvis ha en avstemning eller noe sånt? Dessuten tenkte jeg å spørre om noe annet, når vi først er i gang med å diskutere organismemanualen: Syns dere at det burde stå noe om uttale av vitenskapelige navn? Jeg har tatt opp spørsmålet før, men det var litt sparsommelig med tilbakemeldinger. Jeg tenker først og fremst på å vise trykket enten ved aksenttegn eller understreking. Problemet er nok at det kan misforstås og oppfattes som del av skrivemåten. Innspill på dette? Hanno 30. mai 2006 kl.20:31 (UTC)

Uttale synes jeg hører mer hjemme i innledning enn i taksoboksen. Hvis det gjøres som på f.eks. en:Stegosaurus så burde det ikke oppstå misforståelser Fornadanprat 30. mai 2006 kl.20:38 (UTC)

Kvifor blir det ikkje brukt vitenskapelige navn (i tillegg til eventuelle norske navn) på overordna og delgrupper i taksoboksene?--Ovesen 14. apr 2007 kl. 17:29 (CEST)

Tja, er ikke dette svar nok? Med unntak av arter som ikke har norsk navn, er vitenskapelige navn nok ukjent for de fleste brukerne av wikipedia. Poenget med taksoboksen er jo å lenke til over- og underordna grupper, ikke å gi fullgod informasjon om over- og underordna grupper. Hvis man vil vite det vitenskapelige navnet på en av disse, klikker man seg bare videre. Hanno 14. apr 2007 kl. 21:05 (CEST)
Problemet oppstår når ein berre har utenlandske navn på artar og skal prøve å leite dei opp på norsk. Ikkje alltid lett å finne ut av kva det norske navnet er. Kanskje spesielt aktuelt på grupper, der literaturen ikkje nødvendigvis brukar norske navn i det heile.--Ovesen 14. apr 2007 kl. 21:11 (CEST)
Jeg vet ikke helt om jeg skjønner problemet. Men i prinsippet fins det to muligheter: Gruppen har et norsk navn, eller den har det ikke. Hvis den ikke har det, bruker man det vitenskapelige navnet (men da bør man selvfølgelig først tenke seg om om gruppen er viktig nok til å fortjene en egen artikkel). Hvis den har det, bruker man det norske navnet. Hvis man ikke vet det norske navnet, har man igjen to muligheter: Man undersøker emnet litt grundigere før man skriver artikkelen. Eller man setter inn det vitenskapelige navnet og håper på at andre bidragsytere etter hvert setter inn det norske. Hanno 14. apr 2007 kl. 21:40 (CEST)

Stilmanual mangler for organismer med lik form i entall og pluralRediger

Det mangler en stilmanuel for organismer som har lik form i entall og plural. Eksempel:

  • ent: blåskjell
  • pl: blåskjell

Den "usynlige" skrevne regelen ser ut til å være å klaske på -familie o.l bak organismenavn i plural. Dette bør vel nevnes i stilmanualen, selv om det er få organismer dette gjelder. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Banangraut (diskusjon · bidrag) 11. jun 2006 kl. 18:23 (Husk å signere dine innlegg!)

Forstår jeg deg rett at problemet består i at ulike grupper kan ha samme navn? (En- og flertall er jo ikke nødvendigvis noe problem: Entall av pattedyr er f.eks. også pattedyr, uten at dette skaper noe som helst problem. Samtidig har f.eks. stormfugler [i flertall] to betydninger.) Det er sant at det ikke fins noen regel for dette. Jeg tror ikke at man kan produsere en regel som passer på alle slike tilfeller. I stormfuglenes tilfelle heter artiklene f.eks. stormfugler og egentlige stormfugler. I blåskjellenes tilfelle kunne man f.eks. opprette blåskjell for arten og blåskjell (Mytilidae) for den mer omfattende gruppen. Løsningen med «-familie» bak syns jeg man bør unngå hvis det lar seg gjøre (fordi taksonomiske kategorier bør unngås). Men i tilfeller der et slikt navn er godt etablert (spesielt i botanikken), er det selvfølgelig også en gangbar vei. Hanno 13. jun 2006 kl.20:11 (UTC)

Utdødde grupperRediger

Korleis er det med utdødde grupper? Kan disse føres opp i takosboksar for nålevande grupper (sjølvsagt med anmerkning om at dei er utdødd)? Ovesen 14. sep 2007 kl. 20:02 (CEST)

Jeg syns det beste er at utdødde delgrupper nevnes i teksten heller enn i taksoboksen. (Det er også det som står under Wikipedia:Taksoboks.) Feltet «delgrupper» skal ideelt sett være en fullstendig liste. Når men begynner å inkludere fossile grupper her, vil utvalget alltid være vilkårlig. Men det er altså ingen ting i veien med å nevne utdødde delgrupper i teksten, tvert imot. Hanno 15. sep 2007 kl. 20:57 (CEST)
I stilmanualen står det at grupper skal føres på den minste nålevende enheten av denne organismegruppen (eksemplet som er valgt er elefanter). Hva gjør man dersom man ønsker å lage sider om utdødde snabeldyr som ikke er elefanter, slik som Deinoterium, Mastodonter, Moeritherium etc? Vil det være relevant å lage et oppslag om snabeldyr der det redegjøres kort for de utdødde gruppene og nevner at elefantene er eneste nålevende gruppe? Petter Bøckman 18. feb 2009 kl. 13:19 (CET)
I artikkelen om de utdødde artene ville jeg ha skrevet at de klassifiseres som snabeldyr og ikke som elefanter, men at det bare er utdødde arter som utgjør forskjellen mellom gruppene. I artikkelen om elefanter (og elefantdyr og snabeldyr) ville jeg ha nevnt at navnene har ulik betydning hvis man tar utdødde former med i betraktningen, og nevne dem der i samme åndedrag. Løser det problemet du ser? Hanno 21. feb 2009 kl. 21:25 (CET)
Ja, jeg ville bare ha en pressisering av at jeg ikke måtte føre eksempelvis Moeritheriumelefanter. Elefanter utgjør en grei gruppe (og en meget god artikkel) som den er. Petter Bøckman 21. feb 2009 kl. 23:49 (CET)

Bøker og slekterRediger

Jeg ser av manualene at slekter av planter skal skrives i flertallsform, for eksempel sneller. Dette er etter mitt syn svært problematisk, men det har en enkel og nødvendig løsning. Problemet først: Sneller betegner snelleslekten, og da bør det være bedre å si det. Snellene er en slekt, altså snelleslekten. Faren for å forveksle med trådsneller er kanskje ikke akutt, men det er det for bøker. Den har jeg flyttet til bøkeslekten, siden utslagene med flertall av bok etterhvert nærmet seg det komiske. Både science fiction, bibliotekar, papir osv lenket etterhvert til bøkeslekten. Så har man problemet med entall og flertall. Hvete er både entall og flertall, likeså bjørk. Ergo får vi to fenomener ved ett ord, og igjen er eneste løsning å skrive bjørkeslekten og hveteslekten. Så slipper vi å kalle arten bjørk (Betula pubescens) for vanlig bjørk (hva er egentlig mer "vanlig" med den enn med andre bjørker?). I den fremste norske floraen heter arten faktisk bjørk (Gyldendals store nordiske Flora, 2007, side 84), og slett ikke vanlig bjørk. Bjørk er en art, bortsett altså fra på nowiki hvor den også er en slekt. Nordens fremste botanikere kaller bjørkeslekta for nettopp Bjørkeslekta, og ikke hverken bjørk eller bjørker (Gyldendal 2007, side 84). Bjørker står det flere av ute i skogen, men hele bjørkeslekten står ikke der ute.

Etter lang gjennomtenking, har i alle fall jeg kommet til at suffikset -slekten er helt nødvendig. Å anbefale flertallsformen var ingen god ide, dessverre. Kirsebær - er det en art, en slekt eller en familie?? Det er jo faktisk alle tre tingene, men i dagens artikkel er det ikke noen av delene. Kirsebærer?? Det er på samme måte som plommer noe man har i sine lommer, og kan klø seg selv på låret. Asker er selvsagt ikke noe bedre, det er jo en kommune i Akershus. Linser er enda verre, den er omdirigert til linse, og foruten kikkertobjektet, øyeorganet og brilleerstatningen er linse her en art. Linseslekten hadde vært på sin plass. Eik blir enda verre, det er navnet på et treslag (eller tre «tresorter»??) og en rekke steder i Norge, samt et tidligere fotballag. Sier vi Eiker blir det en region og to kommuner i Buskerud. Flertallsformene om slekter blir veldig mye forveksling og forvirring. Med suffiksen -slekten faller alt på plass. Vi sier jo bøkefamilien og snellefamilien. Mvh Bjoertvedt 9. aug 2008 kl. 00:30 (CEST)

Flertallsform har noe for seg (se Wikipedia:Stilmanual/Organismer/Flertall for en grundig argumentasjon), men på norsk er det mange unntak som du nevner. Klasser er et omstridt tema. Min løsning på dette eksempelet er å lage en pekerside på bøker, hvor det ene alternativet er bok og det andre alternativet er bøk, bøk (planter), bøker (planter), bøkeslekten eller Fagus eller whatever. Dette skal i mine øyne være tilstrekkelig for å unngå misforståelser. - Soulkeeper 9. aug 2008 kl. 01:52 (CEST)
Tja, bøk er jo faktisk en art, så det er ikke det samme hva det linkes til. Bøk er et av eksemplene nettopp på at art og slekt (eller slekt og innbundne papirgjenstander) blandes sammen med flertallsformen. Ja det er mange unntak på norsk, og jeg må fortsatt få undre meg hvorfor vi konsekvent bruker -familien, men ikke -slekten. Hva er den prinsippielle forskjellen på disse typene kategorier som gjør at den ene er grei men ikke den andre? Bjoertvedt 9. aug 2008 kl. 01:55 (CEST)
Når jeg nå leser Wikipedia:Stilmanual/Organismer/Flertall så tror jeg vi snakker over hverandre. Jeg er ikek uenig i entall/flertall-problematikken der. Det jeg er uenig i, er at vi unngår å bruke -slekten om slekter. Det er noe annet enn det som nevnes i den nevnte tekst. Mvh Bjoertvedt 9. aug 2008 kl. 01:58 (CEST)
(redigeringskorflikt) Akkurat den forskjellen tror jeg kun er pga. tradisjon (og muligens pga. de personlige preferansene til den på dette området innflytelsesrike brukeren Hanno). Uansett; flertallsform for grupper høres fornuftig ut for meg. Eneste utfordring er å unngå flertydigheter. En pekerside om bøker kan nok i tillegg til bok nevne både art, slekt og familie. Det eneste reelle problemet her for meg, er å bestemme om det er bøkeslekten eller -familien som skal få «æren» av oppslagsordet «bøker». (Siden Bøker (andre betydninger) alltid er et greit navn for pekersiden.) I slike tvilstilfeller tror jeg Google er vår beste venn, som kan fortelle oss hvilken bruk som er mest vanlig på norsk. - Soulkeeper 9. aug 2008 kl. 02:03 (CEST)
Da skal jeg uttrykke meg klarere. Hverken bøkeslekten eller bøkefamilien skal få "æren" av å hete bøker. De skal hete bøkeslekten og bøkefamilien! Mvh Bjoertvedt 9. aug 2008 kl. 02:16 (CEST)
Hvis du syns «slekt» og «familie» er informative uttrykk, og ikke bare støy. Derom strides de lærde. - Soulkeeper 9. aug 2008 kl. 02:20 (CEST)
Det har jeg skjønt. Men siden britene bruker genus også på en:wiki, og siden slekt er i såpass utstrakt bruk, og siden det dessuten har en egen artikkel på no:wiki, og for å unngå mye misforståelser, og siden det blir lettere å skape orden når familie og slekt har ulikt prefiks (f.eks snyltetrådslekten i vindelfamilien), og for å hindre en masse artikler som gir navn til utvilsomt forskjellige fenomener (kirsebær!!), så foreslår jeg altså at vi konsekvent bruker -slekten. Mvh Bjoertvedt 9. aug 2008 kl. 02:27 (CEST)
Jeg har større tro på å velge det som er mest brukt i moderne norsk, enn å velge uttrykk som er konstruert etter logiske regler. I disse sakene kan vi uansett aldri klare å være konsekvente, fordi språklige konvensjoner i språk veier tyngre enn logikk. - Soulkeeper 9. aug 2008 kl. 02:30 (CEST)
Gyldendals store nordiske flora (2007) bygger på Lid&Lid (2005) samt på de helt ferske avgjørelsene til navnekomiteen i Norsk Botanisk Forening. Floraen, som er redigert av noen av Nordens og Norges fremste botanikere, bruker helt konsekvent suffikset -slekta om alel slekter. Det er hundrevis av slike ord (slektsnavn) i boken, og ingen steder bruker man "bøker", "orer", "bjørker" elelr noe annet som likner på dette. Det heter rett og slett "slekt". jeg mener en såpass fersk og grundig gjennomgang av de norske plante- og slektsnavnene bør veie tungt, med mindre vi mener oss mer kvalifiserte enn landets fremste botanikere. Mvh Bjoertvedt 9. aug 2008 kl. 02:34 (CEST)
Seriøse eksterne norskspråklige referanser skal vi rette oss etter. - Soulkeeper 9. aug 2008 kl. 02:40 (CEST)
Og hva bruker caplex og store norske da? Ikke -slekt ihvertfall. Banangraut 9. aug 2008 kl. 03:44 (CEST)
Det største og nyeste nordiske floraverket (m 3500 arter) som bygger på navnekomiteen i Norsk Botanisk Forening, teller for min del tyngre enn Caplex. Ærlig talt. Forfatterne er hnhv intendant ved Naturhistoriska Riksmusset i Stockholm, og forsker ved NTNU / Direktoratet for naturforvaltning. Faglige konsulenter har også vært dr.philos Svein Båtvik ved Direktoratet for naturforvaltning. Dessuten er verket faglig gjennomarbeidet av Thomas Karlsson som for tiden regnes som Nordens fremste botaniker. Det oppgis at "den systematiske nomenklaturen" bygger på Lid&Lid, altså Johannes Lid's standardverk som så mange her på wiki hyller. verket har også bidrag fra Reidar Elven ved Botanisk Museum i Oslo, det er han som redigerte den siste utgaven av Lid&Lid (2005). Det virker altså som en samlet skare av de fremste nordiske botanikerne bruker ordet "slekt". Mvh Bjoertvedt 9. aug 2008 kl. 04:29 (CEST)
Grunnen for at vi ikke kategoriserer her på wikipedia finner du her. Jeg vil også si at botanikken er særdeles «gammeldags» da de bruker -familie og -slekt. -familien er svært mye brukt og derfor bruker de benevningene her for plantefamiliene, men -slekt er i mye mindre grad brukt, og finner de som regel kun i botaniske bøker, og Norsk Botanisk Forening bruker de også.
Bare for å vise at slekt er lite brukt utenfor botaniske bøker: Treff på google: Bergknapp (Sedum) ca 200, bergknappslekten 0 og bergknappslekta 3 treff. Banangraut 9. aug 2008 kl. 15:16 (CEST)
Dette er jeg helt uenig i, og jeg støtter meg heller til Nordens absolutt ypperste botanikere, enn til hva som er skrevet i en mal på nowiki. Jeg er også saklig uenig i mye av det som står i siden du lenker til. At slekter kun bygger på skjønn, vitner om sviktende faglig innsikt. Det er noe som heter DNA-analyse, og denne typen analyse er brukt eksempelvis til å avdekke hvor ulike arter og slekter av arter hører hjemme, også innen botanikk. Begrepene klader og monofylittiske arter baserer seg også på DNA-analyse, her er det mulig å si noe lang mere sikekrt enn lenken gir uttrykk for. Det er DNA-analyse som nå "senker" mye av maskeblomstfamilien, og den nye, globale fylogenien fra 2005 bygger i stor grad på avansert og bred forskning med bruk av bl.a DNA-analyse. Når både Stenberg/Moen, Lid/Lid, Evjen, og karlsson går god for slekt, så er det mer enn godt nok for meg. no:wiki-forfattere som mener de har et sterkere faglig vurderingsgrunnlag enn de nevnte forskere, må argumentere langt bedre enn den synsingen du lenket til. Forøvrig kan vi jo bevare bjørk og almer som omdirigeringer til bjørkeslekten og almeslekten, så blir alle fornøyde. Mvh Bjoertvedt 9. aug 2008 kl. 18:33 (CEST)
Les dette avsnittet: Systematikk#Systematikk_i_dag. Deretter bør du lese hvorfor vi ikke kategoriserer her på norsk wikipedia igjen siden du avviser det som vranglære. Banangraut 10. aug 2008 kl. 15:57 (CEST)

Jeg har lest det, og har studert såpass mye evolusjonslære at jeg forstår det. Dagens systematikk har svakheter (det har den alltid hatt), og er ikke korrekt. Men den er alt vi har. Så kan man argumentere for å ikke si "familie" eller "slekt" men likevel si det med andre ord. Mitt spørsmål til deg er hva som er ditt alternativ. Hvordan vil f.eks du kategorisere eller systematisere de mer enn 500 bartrærne? Skal de bare kalles "bartrær"? Dette er wikipedia, og wikipedia kan ikke løse de utfordringene som botanikerne og biologene ikke klarer å løse. Vi skal lage et leksikon, og en viktig egenskap ved et leksikon er at lesere finner fram i det. De skal finne den informasjonen de søker. Papir-leksikon løser dette ved at hele informasjonsmengden er rask fattbar og man kan lete seg fram fysisk etter alfabet. En papir-flora kan likeldes dele inn i familier (for eksempel), og så kan man bla lynraskt fra side 13 til side 833. Vi må også hjelpe leseren fram på et vis. Noen debattanter har her argumentert hardt mot "slekter". Enda flere har argumentert hardt mot en fargekategorisering av kronblader. Men Wikispecies bruker "slekt" (genus) som kategori i alle sine planteartikler. Når jeg foreslår at no:wiki skal følge Wikispecies, blir det ramaskrik. Slekt brukes også hos Lid&Lid (Evjen), Stenberg&Moen, og alle de andre ledende botanikerne. Den artikkelen du lenket til trakk fram hornblader og nøkkeroser m.m., og det er gammelt nytt at disse er vanskelige å plassere. Kalmusrot også, jada vi har skjønt det. Men over 90% av familiene og slektene har faktisk blitt systematisert. Man avholder internasjonale kongresser og skriver bindsterke artikler om dette. man bruker DNA-analyse og gjør så godt man kan. Joda, det er omdiskuert og det endrer seg, og det er derfor jeg har tatt initiativ til fargekategoriene (som endrer seg mindre). Nye floraer bruker farge. Jeg har ikke tatt noen av delene ut av løse lufta. Jeg skjønner også at en del eksperter her på no:wiki mener farge er håpløst unøyaktig (selv om blomster er hyppige illustrasjonsfoto i artiklene om nettopp farger!). Unøyaktig er det helt sikkert. Men hva er deres alternativ? Mvh Bjoertvedt 12. aug 2008 kl. 00:52 (CEST)

Hei. Melder meg herved på i debatten. Vi må passe på å ikke blande de følgende tingene:
  1. om en konkret «slekt» er monofyletisk,
  2. om kategorien «slekt» er objektiv eller vilkårlig,
  3. hvordan vi skal benevne «slekter» her på no-wiki.
Svaret på det første kommer selvfølgelig an på hvilken «slekt» det er snakk om. Praksis er vel å behandle «slekter» (akkurat som alle andre grupper) som monofyletiske med mindre det motsatte er dokumentert. (Det er nok flere monofyla blant de tradisjonelle «slektene» enn blant de tradisjonelle «familiene».)
Svaret på det andre er: Utdelingen av «slekts»-kategorien er vilkårlig. Dette har overhode ingen ting med DNA å gjøre. DNA-analyser kan hjelpe i å avgjøre om en gitt «slekt» (eller en hvilken som helst annen gruppe) er monofyletisk. Det samme kan analyser ved hjelp av god gammeldags morfologi. Men de kan ikke hjelpe å bestemme om forskjeller mellom arter er «tilstrekkelig store» for å betegnes som forskjellige «slekter».
Så egentlig er det bare det siste spørsmålet som er problematisk, og også dette (nesten) bare i botanikken. Endelsen «-slekta» er nok både uvanlig og ofte unødvendig når det gjelder norske dyrenavn. Jeg er ikke botaniker og har lært norsk som fremmedspråk, så jeg skal ikke påstå å ha noen løsning. Men jeg har også registrert at den norske botaniske litteraturen gjør utstrakt bruk av endelsene «-slekt» og «-familie» (hvorfor egentlig ikke «-orden»?). Derfor vil jeg forsiktig anbefale å følge denne praksisen, der den er innarbeidet (dvs. i botanikken), og spesielt hvis vi ellers produserer lingvistiske krumspring. Problemet lar seg derimot ikke løse så enkelt når ulike botanikere deler inn «slektene» på ulik måte. Her mener jeg fremdeles at no-wiki ikke skal ta standpunkt for ett av alternativene. (Det er jo nettopp fordi «wikipedia [...] ikke [kan] løse de utfordringene som botanikerne og biologene ikke klarer å løse», som Bjoertvedt så fint sier, at jeg mener at no-wiki ikke eller i minst mulig grad skal bruke kategorier!) Pekersider er en mulighet å løse dette på. Uansett kan pekersider med fordel brukes i de andre diskuterte sammenhengene òg. Gjerne med f.eks. bøkeslekten som artikkelnavn (hvis det er flertall for det), så kan bøker være en pekerside til både bok, bøk og bøkeslekten.
Hanno 12. aug 2008 kl. 21:14 (CEST)
Dette er etter mitt syn en klok konklusjon. Bøker var det kanskje mest pussige eksemplet, men furuer er vel så komplisert. Skal vi med ordet furuer egentlig mene furuliknende trær av slekten furu, familien furu eller klassen furu? Det første er vel mest intuitivt, det omfatter "furuer". Det andre omfatter også graner og lerker mm. Det tredje omfatter også barlinder, skjellgraner, gultrær, osv. Vanlige folk vil kanskje bare tenke på individer av arten furu. Beste måte å løse det på språklig, er en lenkeside slik Hanno foreslår. Så kan man legge inn både arten, slekten, familien og klassen furu om man ønsker, evt om man mener at disse eksisterer og gir mening som grupper. Mvh Bjoertvedt 13. aug 2008 kl. 21:25 (CEST)

Redigering av manualenRediger

Jeg ser Bjoertvedt er ute og retter opp litt med henblikk på lister, men er usikker på en av rettingene. I første avsnitt i Tittel står det nå: I lister og parantes settes latinske navn i kursiv.. Dette har vel ikke noe å gjøre unde roppslag om navnet på tittel? Bør det ikke i stedet føres under Bruk av vitenskapelige navn? Dessuten skal alle slekts- og artsnavn stå i kursiv, uavhengig av om de står i en liste eller ikke? Petter Bøckman 22. mar 2009 kl. 19:21 (CET)

Det er korrekt. Kursivering avgjøres ikke av plasseringen i artikkelen, men av gruppens taksonomiske nivå (bare arts- og slektsnavn skal kursiveres). «Latinsk navn» er unøyaktig og bør erstattes av «vitenskapelig navn». Plasseringen av opplysningen er også merkelig. Hanno 10. mai 2009 kl. 23:42 (CEST)

Taksoboks bokmål vs nynorsk/engelskRediger

Synes personlig at den engelske taksoboks og den nynorske med én kolonne ser meget bedre ut enn bokmålsmalen. Bokmålstakso-en blir for stor og dominerende på siden etter min mening, og det hadde vært fint om denne kunne endres. Eventuelt at det på siden for taksoboksen kunne legges ut en god forklaring på hvordan størrelsen på taksoboksen enkelt kan gjøres mindre (hvis dét lar seg gjøre da). - Ztarbreaker 6. mai 2009 kl. 12:13 (CEST)

Slik malen er organisert, blir det vanskelig å presse innholdet i én kolonne. Å gjøre boksens bredde regulerbar er teoretisk mulig (ikke slik malen er per i dag, men det kan la seg løse), men jeg vet ikke helt om det virkelig er ønskelig? Hanno 10. mai 2009 kl. 23:42 (CEST)


TaksonomiRediger

Artsdatabanken har jo nå ansvaret for bokmål og nynorske artsnavn på dyr i Norge, og har opprettet Artsnavnebasen som gir de norske navn. Jeg har som en forlengelse av det begynt på fritiden å oppdatere Wikipedias artikler med de godkjente norske artsnavn med synonymer. Jeg er vel ferdig med halvparten av navnene.
Jeg tenkte å følge Artsdatabankens navn, siden det nå er de offisielt godkjente. De bruker betegnelsen «familie» så derfor bruker jeg det også - det er nok unødvendig å bruke de gamle og faste betegnelsene orden - familie osv, men det er gjenkjennbart i en overgangsfase og det er det som er godkjent.
I går ble også Norsk Zoologisk Forenings nettsider oppdatert mht navn på dyr, knøttspissmus i stedet for liten dvergspissmus for eksempel, for å følge Artsnavnebasen. Der artiklene omhandler utenlandske dyr som ikke Artsdatabanken har med, refererer jeg i tillegg til Mammal species of the World (MSW3), som er brukt som hovedreferanse for systematikk i arbeidet med de norske navnene.
Wikipedia har hittil brukt andre referanser, se f eks Hundelignende rovpattedyr som har tre forskjellige artstrær på samme side, det tenker jeg å oppdatere etter MSW3 - men jeg ville lufte det først, derfor denne henvendelsen.
Gyldig navneliste kan du søke i på Artsnavnebasen og alle navn finnes på Excel-fil – fila for pattedyr er også der hvis du trenger referanse. Magne Flåten 11. jan 2010 kl. 21:28 (CET)

Hehe, velkommen til vepsereiret, Magnefl! Det har vært en god del fram og tilbake om for eks hundefamilien og kattefamilien. Her har tilhengere av Linné og Henning stått steilt mot hverandre og stridsøksene ligger bare grunt begravet. Hva som har vært ”allmenngyldig” er et spørsmål som ikke har kunnet besvares. Jeg er derfor glad for at Artsdatabanken har sett på navnene. Prinsipielt mener jeg det enste rette er å henvise til en offisiell og ekstern autoritet med henblikk på hva barnet skal hete, men jeg ville juge hvis jeg ikke innrømer at jeg veldig glad for at Artsdatabanken har landet på et standpunkt som likner mitt. Petter Bøckman 12. jan 2010 kl. 00:38 (CET)
Jeg tror nok jeg er enig med Magne Flåten her. Men bare betinget, for jeg er språkpolitisk av den mening at språk skapes, ikke vedtas. På pattedyrområdet har jeg liten kunnskap, men på botanikkområdet har vi hatt mange rare "offisielle" navneformer. Min praktiske konklusjon vil likevel være å mene at det er en fordel å ha en samlet offisiell navnemal å følge, og da kan jeg ikke se at vi har annet enn artsdatabanken å velge. Jeg tror det vil kunne unngås en god del strid dersom vi kunne samles om å følge noe konsekvent og dokumentert tredjepartsopplegg, slik at vi ikke følger ulike konvensjoner. Takk for initiativet, Magne. Bjoertvedt 12. jan 2010 kl. 01:25 (CET)
Et fornuftig sted å begynne er å endre stilmanualen, slik at Artsdatabankens liste føres opp som autoritet på navn til de forskjellige gruppene. Noen imot? Petter Bøckman 12. jan 2010 kl. 08:59 (CET)
Jeg er skeptisk til å binde Wikipedia til en enkelt ekstern autoritet. Vi er ikke språklig bundet til Språkrådet, eller bundet til Statens kartverk når det gjelder stedsnavn, noe som skaper en del diskusjon som noen kanskje syns er unødvendig, men som jeg syns er sunn. Hvis vi lager en offisiell link mot en ekstern autoritet i dag, kan det være umulig å bryte den i fremtiden, uavhengig av hva som i fremtiden viser seg å være fornuftig. Siterer Lucius Cary, 2nd Viscount Falkland: «When it is not necessary to make a decision, it is necessary not to make a decision.» :) - Soulkeeper 12. jan 2010 kl. 09:53 (CET)
Det er angitt som første kildereferanse for vår ypperlige gode liste Liste over pattedyr i Norge at: «Kilde for lista er Pattedyratlas fra Norsk Zoologisk Forening, ajourført pr 2002». Vi bruker altså allerede ekstern autoritet for dette, min bakgrunn for redigereing er at denne autoriteten er flyttet fra NZF og til Artsdatabanken. Tidligere var det generell enighet om at NZFs navneforslag skulle brukes, nå har staten gitt Artsdatabanken under Direktoratet for naturforvaltning under Miljøverndepartementet i oppdrag å fastsette norske artsnavn på bokmål og nynorsk, det er nå gjort. Wikipedias tidligere valgte autoritet NZF har forandret sine navn til de vedtatte, det bør vi også gjøre. Selvfølgelig skal de gamle navnene være der fremdeles som pekersider og i taksoboksen så lenge de er i bruk. Jeg har på forhånd lest det jeg kunne finne om denne diskusjonen før jeg begynte, og prøver å velge en middelvei som kan være akseptabel for alle. En moderne og fleksibel taksonomi samtidig som de som er vant til det gamle systemet og de gamle navnene må finne fram i leksikonet. Det finnes valg i vedtatt liste hvor jeg personlig hadde valgt annerledes, men jeg tror vi kommer lengst i forståelse ved å samle oss om et felles forslag. Dette er de navnene som vil bli brukt heretter i all offentlig kommunikasjon, etterhvert i massemedia osv, og da bør de også finnes her når folk slår opp for å lese mer. Magne Flåten 12. jan 2010 kl. 11:16 (CET)
Det er forskjell på å bestemme seg for å bruke en kilde for en artikkel (som f.eks. Liste over pattedyr i Norge), og å bestemme seg for å bruke en kilde for alle eksisterende og fremtidige artikler (noe man i praksis gjør når man definerer det i stilmanualen). - Soulkeeper 12. jan 2010 kl. 11:20 (CET)
Da imøteser jeg forslag på hvilke andre kilder vi heller burde bruke, og med hvilken begrunnelse. Dessuten står vi fritt til å ombestemme oss nårsomhelst, men nå synes jeg Petter Bøckmans forslag er fornuftig.
Jeg vil forresten rette opp mitt avsindige skryt i begynnelsen - jeg er ferdig med halvparten av pattedyrnavnene. Magne Flåten 12. jan 2010 kl. 11:31 (CET)
Etter snart fire år på Wikipedia kjøper jeg ikke påstanden om at vi står fritt til å ombestemme oss når som helst (men jeg skjønner at man kan få inntrykk av det). - Soulkeeper 12. jan 2010 kl. 15:59 (CET)
Jeg mener Bøckman og Flåtens forslag virker fornuftige - for det første at vi utvilsomt følger Artsdatabanken - nå som vi først har fått den og regjeringen og fagetater har brukt så mye ressurser på å få den på plass. Og så støtter jeg forslaget om å endre stilmanualen. Derimot med en liten presisering: Når Artsdatabanken bruker suffikset -slekta om samtlige slekter i botanikken, så opphever ikke dette den mer generelle hovedregelen om at brukere fritt får velge mellom -en og -a - form på substantivets bestemte form i hunnkjønn. Ergo at formen -slekten blir mulig, selvsagt med omdirigeringer imellom. Jeg mener at dette er en språklig frihetsgrad som er overordnet for Wikipedias stilmanual på Bokmål/Riksmål, og ikke rokker ved selve navneveiledningen som Artsdatabanken gir. Mvh, Bjoertvedt 13. jan 2010 kl. 01:10 (CET)

Å velge eller ikke velgeRediger

Soulkeeper argumenterer for at vi binder oss til en mal ved å henvise til Artsdatabanken. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er engig i at vi har det noe friere i dag. Vi faktisk en ganske streng mal for hvilke navn vi velger per i dag, forskjellen er at den er nedfelt i et regelverk her, og ikke hos en ekstern tredjepart. Det nåværende systemet er derved ingen klar forbedring over slavisk å følge artsdatabanken. Det vi vel er ute etter er en hviss grad av fleksibilitet i systemet. Ville det være en idé å utforme et lokalt regelverk, der Artsdatabankens valg av navn har forrang i et stridssituasjon? Petter Bøckman 12. jan 2010 kl. 11:56 (CET)

Jeg ser ingen gode argumenter imot å følge Artsdatabanken, gitt den autoritative myndighets-forankring denne databasen nå har fått. Eneste presisering fra miun side er at vi legger normalt språkpolitisk skjønn til grunn når vi henter navnene fra Artsdatabanken, dvs at a- og e-endinger osv blir noenlunde valgfritt i tråd med stilmanualen. Men navnene bør vi hente fra kilden. Mvh, Bjoertvedt 13. jan 2010 kl. 01:12 (CET)
Tatt i betraktning hvor mye fram og tilbake det har vært om navn på grupper her, kan jeg vanskelig se for meg at det eksiterer noen bedre løsning enn den som nå er foreslått. Hvis ingen har noen relevante motforestillinger, tar jeg meg den frihet å redigere manualen. Petter Bøckman 28. jan 2010 kl. 08:29 (CET)
Etter som Soulkeeper ser ut til å være eneste stemem mot, setter jeg i gang.Petter Bøckman 29. jan 2010 kl. 08:55 (CET)

Hvorfor ingen taksoboks for underarter?Rediger

Fra Hjelp:Organismer#Taksoboks: «Artikler om ikke-systematiske grupper får ikke taksoboks; det skal heller ikke artikler om grupper som er mindre enn en art (f.eks. raser eller enkeltindivider).»

Jeg skjønner godt hvorfor ikke-systematiske grupper ikke bør ha taksobokser, men hva er grunnen(e) til regelen om å ikke bruke dem i artikler om underarter? Når det først finnes en artikkel om underarten, kan det være greit å bruke en infoboks til nøkkelopplysninger. Hvis underarten er vitenskapelig beskrevet, har taksoboksen akkurat de riktige egenskapene til å dekke det behovet. Jeg har prøvd å søke etter gamle diskusjoner om dette, men ikke funnet dem (enda). - Soulkeeper (diskusjon) 8. jan. 2014 kl. 22:39 (CET)

Tilbake til siden «Organismer».