Hjøllo
Hjøllo er et gammelt tun i Ullensvang kommune. Tunet ligger innerst i gårdsveien som går over Mannsåker. Fra Hjøllo er det god utsikt over Odda.
| Hjøllo | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Hjøllo 60°03′43″N 6°33′11″Ø | |||
Opprinnelig besto Hjøllo av fire bruk samlet i et klyngetun. I dag er flere av de opprinnelige husene revet eller flyttet.
rediger
Hjøllo er gårdsnummer 56 i tidligere Odda kommune. Gården ligg bø i bø med Mannsåker og grenser nordover med Ragde. Opo er den naturlige grensa i vest. I øst eier Hjøllo land og retter like til høyfjellet. Navnet Hjøllo er gammelnorsk og kommer av Hjallar, flertall av Hjallr (m) hjell i dativ, flertal hjollum, hjallane (terrassene). Navnet er i Bergens Kalvskinn skrevet «i Hiollum» og i 1410 «Hiallar». Etter 1500 var skriveformen Hielle og Hjelle. Nå skriver en Hjøllo, slik også bygdeuttalen er.
Gårdshistorie rediger
Etter tradisjonen skal Hjøllo være den eldste gården i Odda. Første mann som sette bo her tilegnet seg alt land mellom Tysso og Tjørnedalselva, heter det. I dag eier gården eiendommer i Alskor under Tveitanuten ved Tyssedal og skogsteiger ved Tjørnedalen.
Det var trolig en gang i steinalderen at de første slo seg ned på gården. Det er gjort funn av vestlandsøks, flere steinklubber, ei skaftholeøks og en gryte av kleberstein i grunnen på Hjøllo. Disse funnene er i dag i arkivsamlingen på Bergen Museum. Også andre ting kan tyde på at Hjøllo er en gammel gård i Odda ettersom i den første matrikkelen der garden er oppført står Hjøllo som gård nr. 1.i Ullensvang. Hjøllo er først gang nevnt i et diplom av 28. april 1410, i 1615 er garden delt på flere personer, både i og utenfor Hardanger. I 1630 ble gården delt i to gårdsbruk, og fra 1786 ble gården delt i fire bruk.
Hjøllotunet ligger om lag 47 moh., det ligger fritt og trygt på den øverste hjallen. Tunet utviklet seg til å bli et klyngetun, som på 1890-tallet var på sitt største med over 20 hus, i 1877 bodde det flest folk i tunet, 27 personer. I 1905 var jordskifte ferdig for gården, og det ble tunoppbrudd. Tre av bruka flyttet ut fra det gamle tunet og bygde nye løer, eldhus og våningshus. I det gamle tunet står den eldste stova til bruk fire igjen. Gamlestova ble bygd i 1799 og en del av tømmeret kom fra et gammelt loft som hadde stått på gården i lange tider. I dag er det ti hus i tunet. Den første skolen i Odda sto også i Hjøllotunet. Skolen hadde elever fra kretsene Eide, Vasstun, Mannsåker, Hjøllo, Ragde og Freim. Skolehuset sto der brannstasjonen står i dag, men ble revet i 1892, og materialene ble brukt til å bygge ny skole i Odda.
Gjennom tunet går Sjoarvegen (vegen til sjøen) som gikk fra Hjøllonausta på Ragde over Kleivane opp til tunet og videre over Mannsåker og til Vasstun.
Hjøllo har støl på Haavaas i Sjausetedalen sammen med Mannsåker og Vasstun. Gården har fiskerett i Opo og jaktretter i fjellet. Odda Smelteverk kjøpte innmarka til bruksnummer 2 i 1946 og fabrikken brukte marka til fylling. Innmarka til bruksnummer 1 ble ca. 1970 solgt til Odda kommune. Mye av innmarka til bruksnummer 4 vart i 1963 solgt til boligtomter og på nederste flaten til bruksnummer 4 ble Jakob Låte Møbelfabrikk bygget. Innmarken til bruk nr 3 er stort sett urørt og flatene blir slått av bønder på Mannsåker.
Fra Hjøllo er det god utsikt over Odda, og vegen som går forbi tunet er en del av Kulturstien Hjøllo, Mannsåker, Vasstun.
Litteratur rediger
- Kolltveit, Olav: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, Bind I-III, Odda 1962-1967.
- Låte, Jon: Tidsskriftet Hardanger 1968, artikkel om Garden Hjøllo
- Låte, Jon: Kultursti Mannsåker Hjøllo tekst tavle om Hjøllotunet 1995-2007.