Åpne hovedmenyen
Hermann Ehrhardt
Bundesarchiv Bild 146-1971-037-42, Kapp-Putsch, Berlin.jpg
Hermann Ehrhardt (merket med x) under Kappkuppet i Berlin 1920. Nr 2 fra høyre er Herbert von Bose
Født29. november 1881[1][2]
Hohberg
Død27. september 1971[1] (89 år)
Lichtenau im Waldviertel
Gravlagt Niederösterreich
Beskjeftigelse Tyske marineoffiser[3], offiser, motstandskjemper, politiker
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Organisation Consul, Viking League, Marinebrigade Ehrhardt

Hermann Ehrhardt (født 29. november 1881 i Diersburg i dagens Hohberg, Baden-Württemberg, død 27. september 1971 i Krems i Niederösterreich) var en tysk frikorps-leder i den urolige perioden i årene 19181920 under Weimarrepublikken i Tyskland, da han hadde kommandoen over II.Marine Brigade, bedre kjent som Ehrhardt-brigaden eller Marinebrigade Ehrhardt.

BakgrunnRediger

Ehrhardt kom fra en protestantisk prestefamilie, men gikk i 1899 inn i Den tyske keiserlige flåte. I 1904 deltok han som løytnant i å slå ned Herero-oppstanden i Tysk Sydvest-Afrika.

Første verdenskrigRediger

Under første verdenskrig tjenestegjorde han på torpedobåt og deltok blant annet i Jyllandsslaget og fra oktober 1916 var han stasjonert i Flandern hvor han tjenestegjorde i ubåtstøtte i Den engelske kanal. I 1917 ble han forfremmet til Korvettenkapitän og fra september samme år og resten av krigen var han sjef for en torpedobåtflotilje. Da krigen sluttet, førte han fartøyene til Scapa Flow hvor de året etter senket dem selv. Da det ble brøt ut uro blent mannskapet på fartøyet som fraktet de tyske marinemannskapene tilbake til Tyskland, tok Ehrhardt kommandoen over skipet.

FrikorpsRediger

Utfyllende artikkel: Marinebrigade Ehrhardt

Han var en sterk motstander av Versaillestraktaten, og utviklet sterke monarkistiske standpunkter. Han dannet II.Marine Brigade rett etter Det tyske keiserrikes nederlag i første verdenskrig.

Til tross for at han bare hadde grad av Korvettenkapitän (som tilsvarer graden major i hæren), hadde han kommando over en styrke på 6 000 mann. Styrken hans kjempet både i Nord-Tyskland og og de sentrale delene av landet, samt var med på å slå ned en polsk nasjonalistisk oppstand i Øvre Schlesien.[4] og Den bayerske sovjetrepublikken og deltok i det mislykkede Kappkuppet i 1920, som ble utløst av at myndighetene ville oppløse brigaden.

Videre politisk virkeRediger

Etter at Kappkuppet ble slått ned, flyktet han fra Tyskland, men vendte snart tilbake. I Bayern, som da ble styrt av Gustav von Kahr[5], dannet han Organisation Consul,[6], og deretter Viking Bund, og disse var hemmelige militære sammenslutninger.[7]

Under ølkjellerkuppet nektet Ehrhardt og hans nestkommanderende Eberhard Kautter å hjelpe Adolf Hitler og de andre kuppmakerne. Ehrhardt skulle senere uten hell utfordre Hitler som leder av de høyreorienterte, ekstremistiske gruppene, og i motsetning til de fleste av hans menn, sluttet han seg ikke til NSDAP.

Ehrhardt var på listen over de som skulle drepes under De lange knivers natt, men han klarte å komme seg unna[8] til Østerrike. Han ble senere invitert tilbake til det nasjonalsosialistiske Tyskland.[8]

Resten av livetRediger

 
Familiegravstedet

Han forble i Østerrike resten av livet, hvor han fra 1936 bodde med familien på Schloss Brunn am Wald, ikke langt fra Krems i Niederösterreich. Han livnærte seg som godseier og bodde. Sammen med ektefellen fra 1927, Margarethe Viktoria Prinzessin zu Hohenlohe-Öhringen (1894–1976) tok de og deres datter og sønn, østerriksk statsborgerskap fra 1948. Han var fram til sin død i 1971 ikke mer politisk eller militært aktiv. Han ligger begravet sammen med sin ektefelle i Lichtenau im Waldviertel.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ the peerage, 9. okt. 2017, Hermann Ehrhardt, p11261.htm#i112601
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 2. apr. 2015
  4. ^ Silesia – Waite, side 150
  5. ^ Large, side 139
  6. ^ Waite, side 213
  7. ^ Waite, side 204
  8. ^ a b Waite, side 279

LitteraturRediger