Herceg-Bosnia

Herceg-Bosnia (Hrvatska Republika Herceg-Bosna) Den kroatiske republikken Herceg-Bosnia var en ikke anerkjent enhet i Bosnia-Hercegovina som eksisterte mellom 1991 og 1994 som et resultat av et forsøk fra kroatene på å løsrive seg fra Bosnia under krigen. Hovedstaden var Vest-Mostar. Herceg-Bosnia opphørte i 1994 da Washington-avtalen ble underskrevet og de ble med i Den bosnisk-kroatiske føderasjonen.

Den kroatiske republikken Herceg-Bosnia
Hrvatska Republika Herceg-Bosna
Tidligere land/nasjon

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Den kroatiske republikken Herceg-Bosnia

Grunnlagt14. september 1992
Opphørt18. mars 1994
HovedstadVest-Mostar
ArealIkke fastsatt km²
BefolkningIkke kjent (N/A)
StyreformRepublikk
StatsoverhodeMate Boban og Dario Kordić
Offisielle språkKroatisk
StatskirkeRomersk-katolsk
Eksisterte19911994
ValutaKuna

Det største politiske partiet i Kroatia Hrvatska Demokratska Zajednica HDZ (Kroatiske demokratiske union) organiserte og kontrollerte en avdeling av partiet Hrvatska demokratska zajednica Bosne i Hercegovine HDZ BiH (Kroatiske demokratiske union av Bosnia og Hercegovina). I slutten av 1991 overtok de ekstreme nasjonalistiske kreftene under ledelse av Mate Boban og Dario Kordić ledelsen, og disse fikk støtte av Franjo Tuđman og Gojko Šušak.

18. november 1991 erklærte Mate Boban og Dario Kordić Herceg-Bosnia som en separat «politisk, kulturell, økonomisk og territorial enhet» innenfor Bosnias grenser. Etter valget i Bosnia i 1990 hadde HDZ som en av valgvinnerne stor innflytelse i de kommunene som ble gjort krav på av Herceg-Bosnia. Lederne av HDZ var også med på fredssamtalene i Genève som delte Bosnia i tre etniske republikker. Verken Bosnia eller det internasjonale samfunnet anerkjente Herceg-Bosnia som en egen stat. Ved to anledninger dømte Bosnias høyesterett Herceg-Bosnia som ulovlig, henholdsvis 14. september 1992 og 20. januar 1994.

Fra opprettelsen av Herceg-Bosnia i 1991, og spesielt fra mai 1992, engasjerte ledelsen seg i etnisk rensning i de kommunene de mente tilhørte Herceg-Bosnia, spesielt gikk de hardt ut mot bosnjaker. De tok kontroll over mange kommunale ledelser og fjernet de lokale ledere som var bosnjaker eller fratok dem all makt. De tok også full kontroll over media, formidlet propaganda og fremmet kroatiske ideer. Kroatiske symboler og valuta (kuna) ble innført. I skolen ble det innført kroatisk pensum og kroatisk var det offisielle språket. Mange bosnjaker og serbere ble fjernet fra lederstillinger også i det sivile. Humanitær hjelp ble stoppet eller blokkert, og spesielt bosnjaker led av dette.

EtterspillRediger

Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Store deler av Herceg-Bosnias ledelse, blant andre Jadranko Prlić, Bruno Stojić, Slobodan Praljak, Milivoj Petković, Valentin Ćorić og Berislav Pušić sto tiltalt i krigsforbryterdomstolen i Haag.

Eksterne lenkerRediger