Herbert Vaughan
Herbert Vaughan (født 15. april 1832 i Gloucester i England, død 19. juni 1903 i Mill Hill i Middlesex) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tredje erkebiskop av Westminster 1892–1903. Han er blant annet kjent for byggingen av Westminster Cathedral i det sentrale London.
| Herbert Vaughan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1832[1][2][3][4] England | ||
| Død | 19. juni 1903[1][2][3][4] (71 år) Middlesex[5] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1854–), katolsk biskop (1872–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia St. Edmund's College, Ware | ||
| Far | John Francis Vaughan | ||
| Søsken | Roger Vaughan | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Westminsterkatedralen | ||
| Medlem av | Guild of Our Lady of Ransom | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Vaughan tilhørte en katolsk familie i England. Han var eldste sønn av oberstløytnant John Francis Vaughan og hans hustru Eliza Roll. Alle hans fem søstre inntrådte i kloster, seks av de åtte brødrene ble prester, hvorav tre ble biskoper og to erkebiskoper. Han fikk sin utdannelse i Brugelette i Belgia, på en av jesuittenes skoler, og på Collegium Romanum i Roma, der han ble student under Henry Edward Manning.
Prest rediger
Han ble presteviet i 1854. Hans rykte som predikant ble betydelig.[trenger referanse] En tid var han etter hjemkomsten til England lærer ved Saint Edmund's College i Ware, som var presteseminaret for prestekandidater i det sørlige England. Særlig ivret han for hedningemisjonen. Fra 1861 til 1865 foretok han misjonsreiser til Panama, Columbia, i USA, til Peru, Chile og Brasil. Han foretok en stor pengeinnsamlingsreise i Amerika og åpnet i 1869 Saint Joseph's Foreign Missionary College i London. Han var dette misjonsselskapets generalsuperior fra 1866 til 1903. Fra 1866 og inntil sin død foretok han ytterligere misjonsreiser til de amerikanske sørstatene. I 1871 ble han utgiver av det katolske uketidsskriftet The Tablet.[6]
Biskop, erkebiskop rediger
Den27. september 1872 ble han utnevnt til biskop av Salford. Bispevielsen fikk han den 28. oktober 1872 av kardinal Henry Edward Manning; medkonsekratorene var Thomas Joseph Brown, biskop av Newport og Menevia, og Robert Cornthwaite, biskop av Beverley.
Den 8. april 1892 ble han erkebiskop av Westminster etter Manning.
Kardinal rediger
I 1893 fikk han kardinalshatten av pave Leo XIII i 1893, med Santi Andrea e Gregorio al Monte Celio som tittelkirke. Året etter begynte han byggingen av Westminsterkatedralen, hvor han er gravlagt.
I teologisk og kirkepolitisk henseende var Vaughan ultramontan, av personlighet aristokratisk, men vinnende av vesen.[trenger referanse] Det lyktes ham å avstedkomme et modus vivendi mellom den katolske og den anglikanske kirke. Ved dronning Viktorias bisettelse var han på pavens oppdrag nærværende, den første kardinal siden reformasjonen ved en slik seremoni.
Da St. George Jackson Mivart, en katolsk zoolog og naturfilosof, i begynnelsen av 1900 i to artikler gjentok sine oppfatninger om helvete, og sa at en gud som hadde skapt et slikt kvalenes sted var en dårlig gud, ble han etter en kort kontrovers med kardinal Vaughan ekskommunisert den 18. januar 1900. Ut av dette ble korrespondansen mellom Mivart og Vaughan utgitt i bokform.[7]
Kardinal Vaughan utgav arbeider om blant andre Thomas av Aquino og pave Pius IX og eide to aviser.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
- Kardinal Annibale Albani (1682 -1751) *1730
- Kardinal Federico Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1723) *1732
- Biskop Charles Walmesley (1722-1797) *1756
- Biskop William Gibson (1738-1821) *1790
- Biskop John Douglass (1793-1812) *1790
- Biskop William Poynter (1762-1827) *1803
- Biskop Thomas Penswick (1772-1836) *1824
- Biskop John Briggs (1788-1861) *1833
- Biskop William Bernard Ullathorne (1806-1889) *1846
- Kardinal Henry Edward Manning (1808-1892 ) *1865
- Kardinal Herbert Vaughan (1832-1903) *1872[8]
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID vaughanh[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Herbert Alfred Vaughan, Find a Grave-ID 23483, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x36gbs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www2.fiu.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Michael Walsh: History of The Tablet, lest 8. juni 2015.
- ^ Under the Ban. A Correspondence Between Dr. St. George Mivart and Herbert Cardinal Vaughan, Archbishop of Westminster. Accompanied by two articles by Dr. Mivart on „Some recent Catholic apologists“ and „The continuity of Catholicism“. Tucker, New York 1900.
- ^ vaughanh, lest 16. november 2021
Eksterne lenker rediger
- The Cardinals of the Holy Roman Church Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine.
| Forgjenger: Henry Edward Manning |
Erkebiskop av Westminster |
Etterfølger: Francis Alphonsus Bourne |