Francis Alphonsus Bourne

Francis Alphonsus Bourne (født 23. mars 1861 i Clapham i London i Storbritannia, død 1. januar 1935 i London) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Westminster 1903–1935.

Francis Alphonsus Bourne
Født23. mars 1861Rediger på Wikidata
Stor-London
Død1. jan. 1935[1]Rediger på Wikidata (73 år)
London
BeskjeftigelseKatolsk prest (1884–), diakon (1883–), katolsk biskop (1896–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedDet katolske universitetet i Leuven
St. Edmund's College, Ware
Ushaw College
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtWestminsterkatedralen

Ved et besøk på Vestfronten under første verdenskrig.

Han ble kreert til kardinal av pave Pius X i 1911. Han deltok på konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV, og på konklavet 1922 som valgte pave Pius XI.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Bourne var sønn av en engelsk embedsmann og en irsk mor. Han begynte i 1867 med skolegang ved St. Cuthbert College i Ushaw Moor i County Durham og fortsatte i 1877 på St. Edmund’s College i Ware. Han trådte inn i dominikanerordenen i Woodchester, men forlot den allerede i 1880.[trenger referanse]

Fra 1880 til 1881 studerte han ved St Thomas' Seminary i Hammersmith og fortsatte i Frankrike ved presteseminaret St. Sulpice i Paris og senere i Belgia ved universitetet i Louvain. Under sin tid i Paris ble han kjent med italieneren (den senere helligkårede) Don Bosco, og det finnes holdepunkter for en antagelse at han tidvis overveide å tre inn i Don Bosco-salesianernes kongregasjon.[trenger referanse]

Den 11. juni 1884 ble han presteviet, og virket frem til 1889 domsjelesorger i Blackheath i London, Mortlake og West Grinstead. Bourne var fra 1889 til 1891 rektor for konviktet i Henfield Place, og begynte på samme tid å undervise ved St. Johns Seminary i Wonersh. Der ble han rektor den 14. mars 1896.

Koadjutorbiskop, så biskop av Southwalk

rediger

Den 27. mars 1896 ble han koadjutorbiskop av bispedømmet Southwark i London. Etter biskop John Baptist Butts fratreden ble han ordinarie biskop av Southwark den 9. april 1897.

Erkebiskop av Westminster

rediger

Den 11.september 1903 ble han utnevnt til erkebiskop av Westminster, og var dermed en fremste av de engelske katolske kirkeledere.

Bourne ble lagt merke til da han i 1908 han i strid med en statlig forføyning, som først hadde hindret ham i å gjennomføre en eukaristisk prosesjon innen rammene av en eukaristisk kongress, gav den sakramentale velsignelse fra Westminster Cathedrals loggia.[trenger referanse]

Kardinal

rediger

Pave Pius X opptok ham i kardinalskollegiet den 27. november 1911 og gav ham som tittelkirke Santa Pudenziana. Han deltok ved pavevalgene i 1914 og i 1922, som valgte pavene Benedikt XV henholdsvis Pius XI.

Bourne reagerte mot Ramsay MacDonalds forlangende om at erkebiskopen på grunn av en tolkning av Pius XIs sosialencyklika Quadragesimo anno skulle forby katolikker å bli sosialistene, med å slå fast: «Det er intet i encyklikaen som skulle avskrekke katolikker fra å bli medlemmer av det britiske Labour Party…».[trenger referanse] Men kardinalen formante katolikkene om å være på vakt mot «de falske prinsipper som mange ganger influerer partiene».[trenger referanse]

Den heller konservative Bourne var motstander av modernistene.[trenger referanse] Han støttet verken religionsdialog eller økumenikk (han var for eksempel motstander av Mechelen-samtalene mellom prominente anglikanere og katolikker).[trenger referanse] Han fordømte både utvidede muligheter til skilsmisse og streikerett.[trenger referanse] Han ønsket også at Storbritannia skulle anerkjenne den katolske kirke som sin statsreligion.[trenger referanse] Han var gikk inn for at de arabiske palestinere skulle få flere rettigheter i det daværende britiske mandatområdet Palestina, og fordømte volden i Irland.[trenger referanse]

Han døde etter ett års sykdom i sin erkebiskoppelige residens i London i en alder av 73 år.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ bourne, lest 16. november 2021

Litteratur

rediger
  • Ernest James Oldmeadow: Francis Cardinal Bourne. 2 bind. Burns, Oates & Washbourne, London 1940 hhv. 1944.
Forgjenger:
 Herbert Vaughan 
Erkebiskop av Westminster
Etterfølger:
 Arthur Hinsley