Åpne hovedmenyen

Heraldisk høyre og venstre er motsatt av høyre og venstre for den som ser på et våpenskjold. Retningene høyre og venstre i heraldisk språkbruk er dermed sett fra den som står bak skjoldet og holder det foran seg med bildeflaten vendt utover.

Halsas kommunevåpen er fra 1988 og er «venstre» skrådelt i betydningen skrådelt fra heraldisk venstre.

Betegnelsene «høyre» og «venstre» i betydningen heraldisk høyre og venstre, brukes særlig i fagmessige beskrivelser av våpenskjold, de såkalte blasoneringene. I Norge brukes uttrykkene blant annet i de våpenbeskrivelsene som blir fastsatt for kommunevåpen ved godkjenninger i kongelig resolusjon. To eksempler fra 1988 er Granvins kommunevåpen som er «På grøn grunn ei gull fele, skråstilt venstre-høgre», og Halsas kommunevåpen som er «Venstre skrådelt av sølv og blått ved tindesnitt».

Da Norges riksvåpen ble fastsatt i 1905, ble det brukt uttrykket Løve, vendt mod Høire, og da med «høyre» ment i heraldisk forstand. Ved fastsettingen i 1937 ble løvens retning ikke nevnt, fordi dyr, gjenstander og andre figurer i våpen, alltid har retning mot heraldisk høyre, dersom annet ikke er særskilt omtalt i våpenbeskrivelsen.

Disse heraldiske retningsangivelsene har tradisjon tilbake til middelalderen, og de er kjent fra alle land som har europeisk heraldikk.

I mange land brukes de latinske ordene «dexter» (dekster) og «sinister» i stedet for disse språkenes vanlige ord for høyre og venstre. Dels skyldes dette gammel tradisjon, slik som i Storbritannia. Dels er dette en nyere terminologi som ønskes brukt for å vise at retninger i heraldisk språkbruk har en annen betydning enn i dagligspråket. Særlig i Danmark har flere (blant annet Sven Tito Achen) ivret for å bruke de latinske ordene, men også noen svenske og norske har uttalt seg i samme retning. De latinske ordene er i 2013 brukt i de norske blasoneringene i Nissens og Bratbergs bok «Schønings våpenbok».

LitteraturRediger

Andre land