Henry van de Velde
Henry Van de Velde (født 3. april 1863 i Antwerpen i Belgia, død 15. oktober 1957 i Zürich i Sveits) var en belgisk maler, arkitekt og interiørarkitekt. Van de Velde og Victor Horta betraktes som to av de mest betydningsfulle grunnleggerne av og representantene for stilarten art nouveau i Belgia.
Henry van de Velde | |||
---|---|---|---|
Født | 3. apr. 1863[1][2][3][4] Antwerpen[5][6] Antwerpen[7] | ||
Død | 15. okt. 1957[2][3][8][7] (94 år) Zürich[9][6] Oberägeri[7] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, designer, kunstmaler, universitetslærer, ingeniør, interiørarkitekt, smykkedesigner, møbeldesigner | ||
Utdannet ved | Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen Universitetet i Gent | ||
Ektefelle | Maria Van de Velde | ||
Nasjonalitet | Belgia[7][10][6][11] Tyskland | ||
Gravlagt | Tervuren Communal Cemetery | ||
Medlem av | Deutscher Werkbund Les XX (1888–) | ||
Felt | design[12] arkitektur[12] | ||
Periode | Art nouveau, modernisme | ||
Kjente verk | Boekentoren, Kröller-Müller-museet, Villa Bloemenwerf, National Institute for Technical Education Leuven | ||
Beskyttere | Universitetet i Gent | ||
Bakgrunn
redigerHenry van de Velde var det sjette barnet i en søskenflokk på åtte. Faren, den velstående apotekeren Guillaume Charles van de Velde, organiserte også festivaler for kjente internasjonale komponister.
I 1882 studerte Henry van de Velde maleri i Antwerpen hos Charles Verlat. I 1884-1885 fikk han undervisning hos portrettmaleren Émile Auguste Carolus-Duran i Paris.
Han malte i neo-impressionistisk stil; i 1889 ble han medlem av den Brüssel-baserte kunstnergruppen «Les Vingt» (De tyve), som også omfattet billedhuggeren Auguste Rodin og malerne James Ensor og Paul Signac.
Arkitektur og design
redigerI 1892 ga han opp malerkunsten og henga seg til dekorasjon og arkitektur. Han eget hus, Bloemenwerf i Uccle, var inspirert av arts and crafts-bevegelsen. Han tegnet også interiører og møbler for den innflytelsesrike utstillingen "Art Nouveau", som ble organisert av Samuel Bing i Paris i 1895. Van de Velde var en av de første arkitektene og møbelformgiverne som arbeidet i den abstrakte stilen med svungne linjer som kom til å kjennetegne art nouveau.
I 1907 ble han invitert til Trondheim for å designe et kontor ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum; rommet er bevart og er i dag et av museets permanente attraksjoner.
Omkring århundreskiftet tegnet Van de Velde flere bygninger i Tyskland, deriblant Folkwang Museum i Hagen (i dag huser bygningen Karl Ernst Osthaus-Museum). Han ble også grunnleggeren av Kunstgewerbeschule og kunstakademiet i Weimar, forløperen til Bauhaus-skolen som ble videreutviklet av Walter Gropius. Dessuten var Van de Velde nært knyttet til Deutscher Werkbund.
Under første verdenskrig bodde han i Sveits og i Nederland, hvor han tegnet Kröller-Müller Museum i Otterlo. Fra 1926 til 1936 var Van de Velde professor ved Universitetet i Gent, hvor han ble arkitekt for universitetsbiblioteket (det såkalte Boekentoren eller Boktårnet).
Design av Henry van de Velde
rediger-
Villa Bloemenwerf
-
Stol
-
Originalinteriøret som Henry van de Velde tegnet til Boktårnet
-
Boktårnet
-
Tyskland: Villa Esche
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b SIKART, «Henry Clemens van de Velde», SIKART ID 9665538[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Henry Van de Velde», RKD kunstner-ID 79193[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Other Interface, hdl.handle.net, besøkt 20. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 118503, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 6068, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.odis.be[Hentet fra Wikidata]