Åpne hovedmenyen
Henrik Svensmark
HenrikSvensmark.jpg
Født1958
Utdannet ved Danmarks Tekniske Universitet
Beskjeftigelse Fysiker, universitetslærer, kjernefysiker
Nasjonalitet Danmark

Henrik Svensmark (født 1958) er en dansk astrofysiker. I 1987 tok han licensiatgraden ved Danmarks Tekniske Universitet. Deretter hadde han et 3-års post doc. opphold ved University of California, Berkeley. Tilbake i Danmark hadde Stensmark flere midlertidige stillinger, blant annet ved Niels Bohr Instituttet. Deretter ble han ansatt ved Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) som fysiker, og i 2008 som leder for solklimaforskningen ved Danmarks Romsenter – en institusjon tilknyttet Danmarks tekniske universitet.

Henrik Svensmark ble i 1997 tildelt Højgaard & Schultz' jubileumspris for sin forskning. Denne prisen deles ut årlig til en forsker som har gjort banebrytende arbeider på nye områder. Svensmark har mottatt støtte til sin forskning fra Statens Naturvidenskapelige Forskingsråd og støttes nå med midler fra Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling.

ForskningRediger

I 1997 offenliggjorde han sammen med Eigil Friis-Christensen, en artikkel med tittelen: Variation of cosmic ray flux and global cloud coverage – a missing link in solar-climate relationships. (Variasjoner i kosmisk stråling og globale skydekker – et manglende ledd i sol-klima sammenheng). Artikkelen tok utgangspunkt i undersøkelser som indikerer en sammenheng mellom mengden av kosmisk stråling som treffer jorden og endringene i jordklodens klima. Perioder av høy strålingsintensitet sammenfaller med kjøligere klima. I perioder med lavere intensitet har temperaturen vært mildere.

Intensiteten av kosmisk ståling påvirkes av solens magnetfelt. Magnetfeltet skjermer til en viss grad Jorden. Feltet er ikke konstant, men er resultat av solaktiviten, noe som kan observeres som en variasjon i antall solflekker.

Henrik Svensmark har uttalt:

 Den kosmiske stråling (der rammer jorden) er faldet med ca. 15% i de sidste 100 år. Det har betydet, at der nu er færre lave skyer over jorden. De lave skyer har en afkølende virkning i atmosfæren, og da der er blevet færre af dem, har vi her antagelig forklaringen på en del af den opvarmning af jordens atmosfære på 0,7 grader celsius, som er sket i løbet af de sidste 100 år 

Hypotesen er at kosmisk stråling er viktigere enn drivhuseffekten i nyere tid.

Kosmisk stråling dannes av stjerner som eksploderer, supernovaer som befinner seg mange lysår fra jorden. Strålingsintensiteten avhenger av antall og av kraften i slike eksplosjoner. Videre er det avhengig av hvor i Melkeveien solsystemet befinner seg. Vår sol beveger seg omkring sentrum i Melkeveien med en omløpstid på ca. 240 millioner år.

Svensmark postulerte at den kosmiske strålingen har påvirket livet på jorden helt siden det oppsto liv for mer enn 4 milliarder år siden. Det antas en hittil ukjent sammenheng mellom mengden av liv på jorden og intensiteten av innfallende stråling gjennom hele vår planets historie. I de perioder da strålingen har vært intens, har mengden liv økt. I perioder med mindre stråling har mengden liv holdt seg konstant.

SKY-eksperimentetRediger

I 2000 fikk Svensmark ideen til et eksperiment som fikk navnet SKY. Her fikk man målt de kjemiske reaksjonene av kosmiske stråler som utløses i atmosfæren. Eksperimentet ble avsluttet i 2006. Målingene påviser at kosmisk stråling øker forekomsten av aerosoler, små partikler. Aerosoler er forutsetningen for at vanndamp danner skyer igjen og kondenseres til vanndråper. Dermed har en påvist at kosmisk stråling kan være en faktor for dannelse av skyer som dermed påvirker jordens klima.

Resultatene er publisert i Proceedings of the Royal Society A i London.

Teori om klimaendringerRediger

I 2007 publiserte Svensmark og Nigel Calder boka: The Chilling Stars: A New Theory of Climate Change (De kjølende stjernene: en ny teori om klimaendringer). Her introduseres postulatet om at kosmisk stråling utøver vesentlig «større innvirkning på klimaet enn menneskeskapt CO2»:

 I løpet av de siste 100 år den kosmiske strålingen som når jorden vært begrenset av heftig solaktivitet. Mindre kosmisk stråling innebærer færre skyer - og en varmere jord.[1] 

DokumentarfilmRediger

En film om Henrik Svensmarks forskning med tittelen Klima-mysteriet (engelsk tittel: The Cloud Mystery), produsert av Lars Oxfeldt Mortensen hadde premiere på dansk TV2 den 16. januar 2008.[2] I en anmeldelse av filmen i Ingeniøren sies det at filmen gir en god gjennomgang av Henrik Svensmarks teori, men uten å ha gitt nevneverdig plass til videnskapelige motsigelser. [3]

BokRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Svensmark, Henrik, "The Chilling Stars: A New Theory of Climate Change", Totem Books, 2007 (ISBN 1-840-46815-7)
  2. ^ The Cloud Mystery Arkivert 9. juli 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ Anmeldelse: Svensmarks klimamysterium på TV2 – Ingeniøren 17. januar 2008 Arkivert 21. mars 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenkerRediger