Henrik Hovland

Henrik Hovland (født 6. juli 1965) er en norsk forfatter, journalist og samfunnsdebattant. Han har skrevet bøker i flere sjangre, deriblant skjønnlitteratur om krig som erfaring og flere populære bildebøker.[2] Som skribent og tidligere soldat har han vært engasjert i blant annet norsk militærpolitikk og fredsprosesser i internasjonale konfliktområder.

Henrik Hovland
Henrik Hovland.jpg
Henrik Hovland med billedbokfiguren Johannes Jensen
Født6. juli 1965[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Utdannet ved Armand Hammer United World College of the American WestRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forfatter, journalist, skribent, samfunnskritikkRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Bakgrunn og arbeidRediger

Hovland vokste opp i Drammen og Lier i Buskerud. Han har en allsidig yrkeserfaring, blant annet fra konfliktområder i flere land. Han har utdannelse som tømmerhogger, og som ung var han dekksgutt i Alaska, reiseleder i Spania, anleggsarbeider i USA og soldat i den franske fremmedlegionen.[3][4] Han studerte litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1987–88 og var med i etableringsfasen av litteraturtidsskriftet Vagant.[5] Hovland har dessuten arbeidet som sikkerhetsvakt, etterforsker for FNs sannhetskommisjon i Guatemala (Comisión de Esclarecimeniento Histórico), privat etterforsker i Amazonas, valgobservatør i Zimbabwe, Uganda, Peru og Guatemala og krigsreporterBalkan, i Mellom-Amerika og Irak.[6][7]

ForfatterskapRediger

Hovland debuterte med noveller i Vinduet i 1988. Både debutboka, novellesamlingen Hvit mann fra 1989,[8] og gjennombruddsromanen Amputasjon fra 2001 bygger på forfatterens erfaringer med krig og vakte en viss debatt.[4][9] Dagbladets hovedanmelder Øystein Rottem anmeldte romanen Amputasjon over to sider under tittelen «Rå og motbydelig»,[10] mens forfatteren Stig Sæterbakken i debatten som fulgte, mente boken ble slaktet på moralsk grunnlag, og kalte den «et storverk» og «en av de aller vesentligste norske romanene på svært lang tid.»[11]

Hovland har også utgitt lett humoristiske barnebøker med eksistensielle temaer. Mest kjent er de fire billedbøkene om krokodillen Johannes Jensen, som alle er illustrert av Torill Kove. Bøkene om Johannes Jensen er oversatt til flere språk.[12][13]

JournalistikkRediger

Mellom-AmerikaRediger

På 1980- og 1990-tallet arbeidet Hovland som frilansjournalist i Mellom-Amerika og Mexico der han rapporterte fra borgerkrigene og fra zapatistopprøret i Chiapas.[14] Bilder han tok av salvadoranske regjeringssoldater i felten, dokumenterte at de benyttet norsk-produserte M72 rakettvåpen i kamp mot FMLN-geriljaen (Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional).[15] M72-saken fikk mye oppmerksomhet på politisk hold,[16] og bidro til at Stortinget endret retningslinjene for norsk våpeneksport.[17]

BalkanRediger

Da borgerkrigene på Balkan brøt ut i 1992, dro Hovland til Sarajevo på kontrakt for Dagbladet. Han var også flere ganger i Hercegovina der han fulgte HOS (Hrvatske obrambene snage, Croatian Defence Forces) og deres leder Blaž Kraljević. Som første journalist rapporterte han fra HOS' fangeleir Dretelj nær Čapljina i det sørlige Bosnia-Hercegovina.[18] Hovland har senere vitnet i krigsforbryterrettssaker i Norge, Sverige og Bosnia.[trenger referanse]

GuatemalaRediger

Våren 1994, mens det pågikk fredsforhandlinger i Oslo mellom geriljaen tilknyttet URNG (Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca) i Guatemala og regjeringen, publiserte Hovland reportasjer i skandinavisk og guatemalansk presse fra Ixcán og Petén i Guatemala. Som første utenlandske journalist på et tiår, hadde Hovland fulgt Guatemalas FAR-gerilja (Fuerzas Armadas Rebeldes, Rebel Armed Forces) i felten, og reportasjene dokumenterte geriljaens tilstedeværelse og styrke i vanskelig tilgjengelige jungelområder.[19]

Høsten 1996 ga Hovland ut dokumentarboken På hemmelige stier – i Guatemala og Mellom-Amerika,[20] der han skildrer sine opplevelser sammen med hær- og geriljastyrker og møter med guatemalanere i de områdene som ble hardest rammet av borgerkrigen. Boken brøt med det som hadde vært den rådende virkelighetsforståelsen i Norge, og ble ansett som svært kontroversiell i det norske bistands- og solidaritetsmiljøet.[21] Debatten som fulgte, var preget av harde fronter, men Hovland fikk noe støtte fra akademisk hold.[22][23] Hovland hevdet at den sterkt venstreorienterte EGP-geriljaen (Ejército Guerrillero de los Pobres, Guerrilla Army of the Poor), i likhet med hæren, hadde begått overgrep og massakrer mot sivile på landsbygda i Guatemala, og at flere norske bistandsorganisasjoner hadde finansiert geriljaen gjennom økonomisk støtte til geriljaens frontorganisasjoner.

Hovland var også kritisk til nobelprisvinneren Rigoberta Menchú. Etter å ha oppsøkt hennes hjemtrakter og intervjuet lokalbefolkningen og hennes egne slektninger, hevdet han at hun hadde snakket usant om sin egen bakgrunn og oppvekst, og at historien hun fortalte om sitt liv i boken Jeg, Rigoberta Menchú var propaganda for EGP-geriljaen.[24] Hovlands kontroversielle påstander om nobelprisvinneren ble bekreftet av The New York Times to år senere,[25] og av David Stoll, amerikansk professor i antropologi. I Stolls bok om Rigoberta Menchú, som ble utgitt i 1999, siteres Hovland, som Stoll mener var den første som stilte spørsmål ved sannhetsgehalten i hennes livshistorie.[26] Rigoberta Menchús tilknytning til EGP ble senere bekreftet av EGPs tidligere representant i Europa, Arturo Taracena.[27] Også hennes nære rådgiver og mangeårig direktør for Fundación Rigoberta Menchú Tum, Gustavo Meoño, har senere bekreftet at han var en av kommandantene i EGP i 1992, det året Rigoberta fikk nobelprisen.[28]

Hovlands eksempler på massakrer begått av EGP-geriljaen ble senere bekreftet av den katolske kirkes utgravninger av massegraver,[29] og av FNs Sannhetskommisjon i Guatemala.[30][31] At geriljaen kontrollerte sivile organisasjoner som mottok støtte fra utlandet, inkludert Norge, er heller ikke lenger bestridt.[32]

IrakRediger

I Midtøsten har Hovland skrevet reportasjer fra Iran og Irak. Under USAs invasjon i Irak i 2003 arbeidet han i det nordlige Irak og fulgte frontlinjene sørover. Han rapporterte fra Irak-krigen for Dagbladet fra blant annet Erbil, Kirkuk, Mosul, Tikrit og Baghdad.[33]

SamfunnsengasjementRediger

Henrik Hovland har deltatt i flere offentlige debatter. Blant annet har han kritisert konsensuskulturen i norsk kulturliv,[34] kvinnedominansen i forlagenes barnebokredaksjoner[35] og medienes og offentlighetens stemoderlige behandling av litteratur for barn.[36][37] Han har anklaget norske bistandsorganisasjoner for å ha ideologiske skylapper, støtte ekstreme venstregrupper og mangle kunnskap om landene der de opererer.[38][39] Fra et sosialdemokratisk ståsted har han kritisert norsk venstreside for å være preget av revolusjonsromantiske forestillinger i synet på Latin-Amerika.[40][41]

ForsvarsdebattRediger

I en serie kronikker, foredrag, intervjuer og radio- og TV-debatter fra starten av 1990-tallet og de neste tiårene var Hovland kritisk til organiseringen av det norske forsvaret, og tok til orde for modernisering.[42][43][44] Hovland argumenterte for et større innslag av profesjonelle soldater,[45][46] og nødvendigheten av å innføre et underoffiserskorps/spesialistbefalskorps med erfaringsbasert kompetanse for å gi soldatene økt trygghet.[47][48][49]

Hovland var også kritisk til behandlingen av norske veteraner, som han beskrev som «vårt tids krigsseilere».[50] Han var en tidlig talsmann for at norske soldater sendt på krigslignende militære oppdrag i utlandet, faktisk deltok i krig, og at de burde kunne tildeles krigsmedaljer.[51][52] Hovlands ulike synspunkter møtte mye motstand både fra politisk hold, fra fagforeningene og fra de eldre offiserene.[53][54]

Utover på 2000-tallet fikk synspunktene gradvis økende støtte, særlig blant yngre offiserer, parallelt med at norsk forsvarspersonell ble sendt til stadig skarpere operasjoner i utlandet.[55] I 2002 ble Telemark bataljon omdannet til en helprofesjonell avdeling.

I 2009 ble Krigskorset med sverd gjeninnført. Da ble statuttene endret slik at den militære utmerkelsen kan tildeles for innsats ikke bare i tradisjonell folkerettslig krig, men også i væpnet konflikt som Norge er eller blir engasjert i. I 2010 ble statuttene for St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen endret på samme måte.[56] I 2015 vedtok Stortinget den nye militærordningen der en ny karrierevei for befal ble innført, kalt spesialistbefal.[57]

Hovland har også i en årrekke vært engasjert i debatten rundt Heimevernet,[58] og argumentert for en kvalitetsheving.[59] Han var sterkt kritisk til nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling HV-016 i 2010, en avdeling der han selv hadde tjenestegjort i ulike roller.[60]

MiljøvernRediger

Hovland ble medlem av Norges Naturvernforbund som 14-åring i 1979 under Alta-saken. Han har i de senere årene flere ganger engasjert seg i kampen for å forsvare grønne lunger i Oslo mot nedbygging og privatisering,[61][62] blant annet Marienlyst skole- og parsellhage og Geitmyra skolehager.[63] I 2020 ga han ut en faktabok for barn om pinnsvin i samarbeid med billedkunstneren Karen Aarre. Boken gir råd om hvordan mennesker kan hjelpe pinnsvin å overleve i en verden der farer truer.[64][65]

YtringsfrihetRediger

Hovland satt i styret i Den norske Forfatterforening i perioden 2008-2012 der han var leder for Internasjonalt utvalg.[66] I 2012 var Hovland en av medstifterne da den cubanske tidligere samvittighetsfangen Normando Hernández González etablerte ytringsfrihetsorganisasjonen Instituto Cubano por la Libertad de Expresión y Prensa (ICLEP) som ga hjelp til uavhengige aviser på Cuba, blant annet med støtte fra Fritt Ord.[67]

BibliografiRediger

For voksne
For barn
Sakprosa
Sakprosa for barn

Illustrasjoner fra bildebøkene (utvalg)Rediger

KilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ snl.no
  2. ^ Cappelen Damms presentasjon av forfatteren Henrik Hovland og bøkene hans
  3. ^ Drammens Tidende og Buskeruds blad 1989.09.15. Norge;Viken;;Drammen;;;;. 1989-09-15. s. 20. 
  4. ^ a b Drammens tidende 2001.12.08. Norge;Viken;;Drammen;;;;. 2001-12-08. s. 17. 
  5. ^ Ekstra-Vagant: litteraturtidsskriftet Vagants fem første år 1988-1992 : en antologi. Oslo: Aschehoug. 1993. ISBN 8203173322. 
  6. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/fra-krigen-til-barnerommet/65886550
  7. ^ https://morgenbladet.no/profil/henrik-hovland
  8. ^ a b Hovland, Henrik (1965-) (1989). Hvit mann. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202120594. 
  9. ^ Fredriksstad Blad 2001.11.18. Norge;Viken;;Fredrikstad;;;;. 2001-11-18. s. 42. 
  10. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/ra-og-motbydelig/65760362
  11. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/hovlands-bok-er-et-storverk/65760652
  12. ^ https://www.nytimes.com/2012/02/08/books/even-crocodiles-get-the-blues.html
  13. ^ Cappelen Damm 2012: Henrik Hovland får strålende kritikk i USA
  14. ^ https://journalen.oslomet.no/guatemala/2011/05/utsatt-flere-drapsforsok
  15. ^ Dag Hoel: Fred er ei det beste – Fra innsiden av den norske ammunisjonsindustrien, Spartacus, 2017, s.116- 125
  16. ^ M-72 raketter skal selges til USA, og videresendes ti Colombia. Kutt med journalisten Henrik Hovland og debatt i studio Ukeslutt. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1991-06-15. 
  17. ^ «Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål.»
  18. ^ Henrik Hovland: Fanger for sitt etternavn, Dagbladet 25. juli 1992
  19. ^ Henrik Hovland: Den glemte krigens helvete, Aftenposten 11. juni 1994
  20. ^ a b Hovland, Henrik (1965-) (1996). På hemmelige stier: i Guatemala og Mellom-Amerika. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202140838. 
  21. ^ ”Petter Skauen: -Dette er et makkverk, Hovland”, Intervju i Vårt Land 21. 01 1997
  22. ^ -Hovland har gjort en god jobb, innlegg av Stener Ekern i Vårt Land, 23.01. 1997
  23. ^ Ekern, Stener (1954-) (2000). Guatemala: the 1999 general elections: a discussion of electoral behaviour in Guatemala. Oslo: Norwegian Institute of Human Rights. ISBN 8290851049. 
  24. ^ https://snl.no/Rigoberta_Mench%C3%BA_Tum
  25. ^ https://www.nytimes.com/1998/12/15/world/tarnished-laureate-a-special-report-nobel-winner-finds-her-story-challenged.html
  26. ^ David Stoll: Rigoberta Menchú and the Story of All Poor Guatemalans, Westview Press 1999, side 304: ”Hovland was the first person to challenge the factuality of I, Rigoberta Menchú based on interviewing in Uspantán, in a book about his experiences as a war correspondent titled (in Norwegian) "On secret trails in Guatamala and Central America".
  27. ^ Arturo Taracena intervjuet av Luis Aceituno i El periódico de Guatemala, Guatemala City, 3. januar 1999. Taracena , som hadde forlatt EGP, ønsket blant annet sin del av æren for at boken Jeg , Rigoberta Menchú ble til. En engelsk oversettelse av intervjuet er publisert i Arturo Arias (ed.): The Rigoberta Menchú Controversy, University of Minnesota Press, 2001, s. 82-95.
  28. ^ Dan Saxon: To Save Her Life: Disappearance, Deliverance, and the United States in Guatemala, University of California Press, 2007, s. 31
  29. ^ AP NEWS: Guatemalan mass grave provides rare look at rebel atrocities, Johanna Tuckman, September 2, 1997
  30. ^ Comisión para el Esclarecimiento Histórico (CEH), Memoria del Silencio, punkt 127- 143, Los hechos de violencia cometidos por la guerrilla).
  31. ^ CEH, Memoria del Silencio, Anexo1: Volumen 2, CASO ILUSTRATIVO No.110, MASACRE DE CHACALTE, SAN GASPAR CHAJUL, QUICHE, COMETIDA POR EL EJERCITO GUERRILLERO DE LOS POBRES (EGP)
  32. ^ Kevin A. Young, ed.: Making the Revolution: Histories of the Latin American Left, Cambridge University Press, 2019, s. 245-270.
  33. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/fra-krigen-til-barnerommet/65886550)
  34. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/kosen-i-kulturen/66096964
  35. ^ Ut mot kvinnedominans – ensidig bokbransje, Henrik Hovland intervjuet av Kaja Korsvold i Aftenposten 30. juli 2003
  36. ^ https://www.aftenposten.no/kultur/i/nQxB5/barneboeker-blir-oversett
  37. ^ https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rg0yA/ta-barneboeker-paa-alvor
  38. ^ Henrik Hovland: Norsk Folkehjelp og EGP-geriljaen, Bistandsaktuelt 1-1999, s. 20
  39. ^ Henrik Hovland: Bistand til taperne, kronikk i Dagbladet 28. juli 1999
  40. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/manipulering-i-guatemala/65546345
  41. ^ Henrik Hovland: Blind på venstre øye, søndagskommentar i VG 19. juli 2009
  42. ^ Selma Lønning Aarø og Line Baugstø (red): 100 års ensomhet, 15 norske skjønnlitterære forfattere om grunnloven, Henrik Hovland: §109, Verneplikten, s. 169-180
  43. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/systemfeil-i-forsvaret/65987404
  44. ^ Henrik Hovland: ”Elitens svik” Søndagskommentar i VG, 15. mars 2009
  45. ^ Hovland, Henrik (1997) «Vernepliktens framtid», Norsk Militært Tidsskrift 166 (11): s. 28–30.
  46. ^ Hovland, Henrik: «Avskaff dagens verneplikt», Aftenposten 07.03. 2006.
  47. ^ https://arkiv.klassekampen.no/52557/article/item/null/saknar-militar-drilling
  48. ^ https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/aPR4A/Er-soldatene-godt-nok-ledet
  49. ^ Henrik Hovland: - Skaff bedre befal, Faremo, Verdens Gang 15. november 2009
  50. ^ Henrik Hovland: Vår tids krigsseilere, søndagskommentar i VG, 16. august 2009
  51. ^ https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0GaK6/tausheten-etterpaa
  52. ^ Henrik Hovland: Æres den som æres bør, søndagskommentar i VG, 10. mai 2009
  53. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/z7QAv/oensker-ikke-klasseskille
  54. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/w8aPL/nei-til-ny-heltemedalje
  55. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/0GXVM/krever-garvet-befal
  56. ^ https://www.mynewsdesk.com/no/forsvarsdepartementet-norge/news/medaljer-for-spesiell-innsats-14832
  57. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/Ldrx/syv-av-ti-norske-offiserer-skal-bli-underoffiserer
  58. ^ Bør Heimevernet og Hæren slås sammen, Dagbladet, 25. april 2010
  59. ^ https://www.nrk.no/ytring/solbergs-usikre-sikkerhetspolitikk-1.12891706
  60. ^ https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/x3eVX/paa-ville-veier
  61. ^ Henrik Hovland: Bit for bit, søndagskommentar i VG, 21. desember 2008
  62. ^ Johannes Jensen og Henrik Hovland: Bevar Oslos grønne lunger!, debattinnlegg i Aftenposten Aften 3. desember 2008
  63. ^ https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/hvorfor-privatisere-skolehagen-1.1538781
  64. ^ a b Anne Cathrine Straume, NRK 10. juli 2020: Gir lyst til å passe på pinnsvinet (ameldelse av Pinnsvin 2020)
  65. ^ a b Mette Moe, barnebokkritikk.no: Personlig pinnsvinprosjekt (anmeldelse av Pinnsvin)
  66. ^ https://morgenbladet.no/debatt/2008/pa_kanten_1
  67. ^ https://www.aftenposten.no/verden/i/r8n70/fri-eller-i-fengsel-vil-jeg-fortsette-aa-kjempe
  68. ^ Cappelen Damm om Amputasjon
  69. ^ Mette Moe, barnebokkritikk.no 2003: Hva er det med Johannes Jensen? (anmeldelse av Johannes Jensen føler seg annerledes)
  70. ^ Anne Cathrine Straume, NRK 2019: God barnebok om å mestre angsten (anmeldelse av Johannes Jensen tar nattoget)
  71. ^ Maya Troberg Djuve, Dagbladet 2019: Endelig tilbake etter ti år (anmeldelse av Johannes Jensen tar nattoget)
  72. ^ Kristine Isaksen, VG 11. juni 2019: Barnebok-ikon gjør comeback! Henrik Hovland: «Johannes Jensen tar nattoget» (anmeldelse av Johannes Jensen tar nattoget)

Eksterne lenkerRediger