Henrich Gerners gate 21 (Moss)
Henrich Gerners gate 21, også kjent som Herfordgården, er en bygård som ble bygget opp etter bybrannen i Moss sentrum i 1807.[1] Adressen har vært endret flere ganger. Adressen var først Storgaten 43, før Nygaten 61 ble gjeldende adresse i 1841. Gaten endret navn til Henrich Gerners gate i 1882,[2] og Herfordgården fikk tildelt nummer 18.[Kart 1][Kart 2] Bygården ligger i en bakke, som lenge gikk under kallenavnet Briskebakken. Bygården blir i dag brukt som bolig med fem leiligheter, fordelt over 2 etasjer i tillegg til kjeller og loft. Herfordgården er et kommunalt kulturminne, med kulturminneid 236477, som er vernet etter plan- og bygningsloven (PBL).[3]
| Herfordgården | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Henrich Gerners gate 21 | ||
| Land |  Norge | ||
| Strøk | Møllebyen | ||
| Område |  Viken | ||
| Sted |  Moss | ||
| Historiske fakta | |||
| Eier(e) | Bopartner AS | ||
| Etablert | 1807 | ||
| Påbegynt | 1807 | ||
| Ferdigstilt | 1808 | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 2 | ||
Bygården ble i 2017 solgt til Bopartner AS for 8.091.000 kr. [4]
Byggestil
Sveitserstil
I likhet med nabobyggene øst i Henrich Gerners gate er også nummer 21 bygget av tre. Bygården er modernisert i sveitserstil,[6] som var en svært vanlig stilart i Nord-Europa på store deler av 1800- og 1900-tallet. I Norge var fleretasjes hus i tre, med store takutstikk for beskyttelse, og store vinduer med høyt inntak av lys og gode luftemuligheter, typisk for sveitserstilen.
Empirestil
Bygården ble oppført i den tidlige empiren, en betegnelse på sluttfasen av klassisistisk arkitektur på begynnelsen av 1800-tallet, noe man også kan se på bygget, til tross for at det har blitt modernisert i senere tid. Typisk for empirestilen i Norge var trebygg, med rette linjer og lite dekor.[7] Det var derfor vanlig med rektangulære vinduer, plassert i streng symmetri.
Historie
Natt til 24. mai 1807 oppstod en brann i en tekstilfabrikk på Gernergården, som spredte seg østover i Henrich Gerners gate, oppover "Briskebakken", og videre til Møllergata og Kongens gate.[8] 34 bygårder, inkludert Herfordgården, ble totalskadet. Over 200 personer ble husløse. [9] Flere steder står det at det var i Henrich Gerners tobakksfabrikk brannen oppstod. Det stemmer ikke, men etter at tekstilfabrikken brant ned, valgte han å bygge opp en stor tobakksfabrikk.[10]
Etter bybrannen kjøpte den rike prestesønnen Peder Herfordt tomten som derfor senere ble kalt Herfordgården, og bygget opp bygården i årene 1807/1808. På midten av 1800-tallet ble det bygget et uthus i bakgården, som står der den dag i dag.
Bygården ble på 1800-tallet brukt som bolig, stort sett for møllemestere, formenn og håndverkere.[11] Boligen har alltid bestått av flere leiligheter. Det har derfor til tider bodd svært mange på Herfordgården.
Eiere
Før bybrannen i 1807:
Peder Winge (1800-1802):
Peder Winge hadde kjøpmann som yrke, og brukte bygården som en leiegård. Han døde i 1802, og ble begravet under der Paviljongen i Moss ligger idag.
Thorbjørn Henriksen (1802-1807):
Thorbjørn Henriksen arbeidet som høker, altså en småhandler. Han bodde sammen med sin kone, Ingeborg Christophersdatter, og deres sønn. De bodde også sammen med Christophersdatters far og søster, i tillegg til en tjenestepike. Thorbjørn Henriksen omkom i bybrannen som totalskadet gården i 1807. Familien solgte tomten, og flyttet.
Etter bybrannen i 1807:
Peder Herfordt (1807-1830):
Peder Herfordt var en svært vellykket kjøpmann, sagbrukseier og korn- og trelasthandler. Han kjøpte gården etter at den brant ned i 1807, for å bygge den opp igjen. Herfordt bodde ikke i bygården selv, men leide ut gården til andre borgere.
Lauritz O. Lauritzen (1830-1833):
Lauritz O. Lauritzen jobbet som kjøpmann.
O. C. Ohlsen (1833-1836):
O. C. Ohlsen jobbet som kjøpmann. Han hadde en kone og én datter.
Hans Haagensen (Haagensens enke) (1836-1860):
Hans Haagensen var skipper og reder. Han bodde sammen med sin kone. Haagensen døde i 1841. Hans enke fortsatte å bo på Herfordgården. Hun giftet seg senere med S. Svendsen som arbeidet som garver, altså en som gjorde dyreskinn mykt og herdet mot forråtnelse, slik at det kunne brukes til å lage skinnprodukter. De bodde der sammen frem til 1860.
Iver Olsen (1860-1884):
Iver Olsen var en møller. Han bodde sammen med sin kone, Ingebor Olsen, deres to sønner og to døtre. De hadde også en tjenestepike som bodde sammen med dem. Iver Olsen døde i 1881, og i 1887 solgte hans enke bygården videre.
Johan Gabrielsen (1884-1887):
Johan Gabrielsen jobbet som møller. Han bodde i en leilighet i Herfordgården sammen med sin kone og deres fire barn. Totalt i Herfordgården bodde det 35 mennesker på dette tidspunktet.
R. Jørgensen (1887-1919):
R. Jørgensen arbeidet som møllemester. Han bodde sammen med sin kone, datter og sønn. Det bodde også en stuepike sammen med dem.
1900-tallet:
De norske sprit- og gjærfabrikker (1919-1923):
De norske sprit- og gjærfabrikker var et selskap som holdt til i Moss. Selskapet var et bryggeri, som brukte mel som ble kvernet i møllene ved Mossefossen. De norske sprit- og gjærfabrikker brukte Herfordgården som bolig for ansatte i bedriften.
Selskapet ble gjennom en rekke fusjoner innlemmet i Orkla i 1991.[12] De valgte i 2005 å avvikle den norske gjærproduksjonen, etter at gjær hadde mistet sin tollbeskyttelse.[13]
Moss Aktiemøller (1923-1933):
Moss Aktiemøller var et selskap som holdt til i Moss. Det var i 1930-årene at Moss Aktiemøller utvidet med flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen.[14] Bedriften eide flere møller som brukte vannkraft til å male korn. Herfordgården ble brukt som bolig for møllere og møllemestere.
Moss Aktiemøller ble et aksjeselskap i 1891. Selskapet heter Lantmannen Cerealia AS idag, og de produserer hovedsakelig frokostblanding.
Referanser
- ^ Nyquist, Oluf Peter (1990). Mossiania fra aldre tider. Oslo: Bjørn Ringstrøms Antikvariat. s. 312. ISBN 8290520158. «Efter branden 1807 solgte tomten til Peder Herfordt der gjenoppbygget gaarden.»
- ^ Herland, Alf (1970). Gatenavnene i Moss - Hvor kommer de fra?. Moss: A.s Moss Boktrykkeri (Moss Avis). s. 18. «Under gatedåpen i 1882. Henrich Gerners gate ble vedtatt.»
- ^ Kulturminnesøk. «Henrich Gerners gate 21, Bygårdsanlegg». Besøkt 10.09.2021. «Vernet etter PBL»
- ^ «Eiendomsoverdragelser i Mosseregionen». Moss Avis. 10.07.2017. s. 13. «Henrich Gerners gate 21 er solgt for kr 8.091.000 fra Ali Ashgar til Bopartner AS.»
- ^ Mossebibliotekene (18.01.2020). «Henrich Gerners gate (postkort)». Besøkt 07.09.2021. «Nummer 21 i dag»
- ^ Moss Kommune. «Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Moss kommune 2009-2021» (PDF). Besøkt 09.09.2021. «Herfordgården og Thorbjørngården er modernisert i sveitserstil.»
- ^ Kaare Stang. «Empire-stil – idealer fra antikken». Arkivert fra originalen 10. oktober 2021. Besøkt 20.09.2021.
- ^ Arve Tomt Gundersen. «Møllene i Moss». Besøkt 01.10.2021. «Henrich Gerner eide en stor klesfabrikk. Fabrikken som lå ved fossen, brant til grunnen i 1807.»
- ^ Moss byleksikon. «Bybranner». Besøkt 10.09.2021. «Den 24. mai 1807 kl. 02 om natten startet en brann i en tobakksfabrikk i Gernergården, brannen bredte seg raskt østover,opp Briskebakken (den nåværende bratte delen av Henrich Gerners gate), og 34 gårder ble ødelagt i Henrich Gerners gate, Møllergata, Kongens gate og strøket opp mot Bjerget. Ca. 200 mennesker ble husløse.»
- ^ Arve Tomt Gundersen. «Møllene i Moss». Besøkt 10.01.2021.
- ^ Kulturminnesøk. «Henrich Gerners gate 21, Bygårdsanlegg». Besøkt 10.09.2021. «Stort sett oppført som boliger for møllemestere, formenn på sagbruk, og andre håndverkere.»
- ^ «De norske Gjær- & Spritfabrikker A/S». Besøkt 20.09.2021. «Gjennom flere fusjoner ble gjærfabrikken innlemmet i Orkla i 1991»
- ^ Idun. «Vår historie». Besøkt 20.09.2021. «Da gjær fra 2005 mistet sin tollbeskyttelse besluttet Idun Industri AS å avvikle den norske gjærproduksjonen»
- ^ Elisabeth Vogt. «Moss Aktiemøller». Besøkt 20.09.2021. «I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen»
Kart: