Åpne hovedmenyen

Hendrik Christian Andersen

norsk billedhugger
Hendrik Christian Andersen
Født17. april 1872
Bergen
Død19. desember 1940 (68 år)
Roma
Gravlagt Cimitero acattolico di Roma
Beskjeftigelse Billedhugger, kunstmaler
Nasjonalitet USA, Norge

Hendrik Christian Andersen (født 15. april 1872 i Bergen, død 19. desember 1940 i Roma) var en norsk-amerikansk billedhugger, maler og byplanlegger. Han er en norskfødt kunstner som har noe så sjeldent som sitt eget museum i Roma. Museet er en av de mer ukjente kjente turistattraksjonene i den italienske hovedstaden.

Innhold

BakgrunnRediger

Hendrik Christian Andersen var sønn av Anders Andersen fra Lærdal og Helene Monsine Monsen fra Bergen.[1] Han bodde i Norge kun i sitt første leveår; familien emigrerte til Newport, Rhode Island året derpå. Som ung mann begynte han å arbeide med skulptur, han omgikkes den velstående eliten i byen, og var kunstlærer for Gertrude Vandebilt Whitney.[2]

VerdensbyenRediger

Fra 1907 var Andersens hovedprosjekt Verdensbyen, en slags utopisk syntese av mange ulike kulturformer, tenkt som en fysisk møteplass for de ypperste fremstøt innen vitenskap, teknikk, religion, politikk og kunst, og koblet sammen med en pasifistisk orientert organisasjon, Verdens samvittighet, som han opprettet sammen med Olivia Cushing 1912. Han innledet samarbeid med den franske arkitekten Ernest Hébrard (som senere ble kjent for sin plan for gjenreisingen av Saloniki etter bybrannen 1917), og prosjektet fikk støtte fra flere amerikanske rikfolk.

Mens arbeidet med Verdensbyen langsomt skred frem, arbeidet Andersen iherdig på en rekke store skulpturgrupper som skulle pryde bybildet. 1911 ble flere av skulpturene, bl.a. bronsegruppene Dag, Menneskeheten og Brorskap og en gipsmodell av Evig liv (egentlig tenkt som gravmonument over broren), vist på verdensutstillingen i Roma. 1913 ble det utgitt en bok om Verdensbyen, Creation of a World Centre of Communication, et manifest som ble sendt til en rekke regjeringer, kulturinstitusjoner og enkeltpersoner verden over for å samle støtte til prosjektet. Etter Olivia Cushings død 1917 stoppet imidlertid arbeidet med Verdensbyen i praksis opp; Andersen prøvde å gjenopplive det 1926 gjennom å søke støtte hos Italias diktator Mussolini, men det ble aldri fullført. Landområdet vest for Roma som Mussolini lovet til prosjektet, ble senere brukt til å reise utstillingskomplekset og bydelen EUR.

ReferanserRediger

  1. ^ Norlie, Olaf Morgan (1925). History of the Norwegian people in America. Minneapolis: Augsburg Publishing House. s. 465. 
  2. ^ 1757 - 1855 - Newport Mansions at www.newportmansions.org

Eksterne lenkerRediger