Helsingfors sentralstasjon
Helsingfors sentralstasjon (finsk Helsingin päärautatieasema; 1919-2010 Helsingfors järnvägsstation, finsk: Helsingin rautatieasema) er et landemerke, jernbanestasjon og trafikknutepunkt i Helsingfors.
| Helsingfors sentralstasjon | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Helsingfors sentralstasjon, reist 1919 | |||
| Land |  Finland | ||
| Kommune / by | Helsingfors | ||
| Opprettet | 1909 | ||
| Postnummer | 00100 | ||
| Distanse | 0,0 km | ||
| Arkitekt | Eliel Saarinen | ||
| Åpnet | 1919 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Helsingfors-Riihimäki-banan Kystbanen Kervo stadsbana Alberga stadsbana Vandaforsbanan | ||
| Plattform(er) | 19 | ||
Posisjonskart   Helsingfors sentralstasjon Helsingfors sentralstasjon (Finland) | |||
 Helsingfors sentralstasjon 60°10′16″N 24°56′29″Ø | |||
Daglig reiser ca. 200 000 passasjerer over stasjonen,[1] med busser, sporvogn, t-bane, nærtog og fjerntog. I løpet av 2019 var 37 005 824 pendlere via stasjonen.[2] Stasjonen er Finlands viktigste fjerntogstasjon, med trafikk til de fleste store byene i landet. Sentralbanestasjonen, Rautatientori, og metrostasjon ligger i samme bygning. Alle tog fra Finland til St. Petersburg og Moskva i Russland går også fra Helsingfors sentralstasjon.
Jernbanesporene i Helsingfors ble bygget på 1860-tallet. Stasjonsbygningen, kledd i granitt, ble tegnet av Eliel Saarinen og innviet i 1919. Bygningen er kjent for sitt klokketårn og Lyhdynkantajat («Lanternebærerne»), statuer av Emil Wikström.[3] Helsingfors sentralstasjon ble valgt som en av verdens vakreste jernbanestasjoner av BBC i 2013.[4] Helsingfors sentralstasjon har blitt symbolet på hele jernbanenettet i Finland. For eksempel bruker det finske jernbaneselskapet VR bildet av stasjonen og statuene ved siden av hovedinngangen i sin reklame.[5]
Historie
rediger
Foto: Daniel Nyblin
Helsingfors' første jernbanestasjon ble bygget i 1860 da Finlands første jernbanelinje åpnet mellom Helsingfors og Tavastehus. Arkitekt var Carl Albert Edelfelt.
Stasjonen ble raskt for liten, og i 1904 ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Det kom inn 21 forslag, og Eliel Saarinen vant med et forslag som ble kritisert for sitt nasjonalromantiske uttrykk. En ny konkurranse ble utlyst, og avgjort i 1909. Den nye stasjonsbygningen, som fremstår som en overgang mellom nasjonalromantikk/art nouveau og funksjonalisme, åpnet 5. mars 1919. Bygningen er utført i finsk granitt, og dens mest karakteristiske trekk er klokketårnet, og fire statuer foran hovedinngangen, som bærer lamper.
Stasjonen har blitt utvidet og fornyet i flere omganger. På 1960-tallet ble den underjordiske stasjonstunnelen åpnet. De første overvåkningskameraene ble montert i 1968. I 1982 åpnet t-banestasjonen under jernbanestasjonen, og i 2000 fikk perrongene et glassoverbygg. Et slikt glasstak var beskrevet allerede i Saarinens første planer. I 2003 åpnet et kjøpesenterområde i vestfløyen, og samme år åpnet et hotell ved siden av vestfløyen, over plattform 12-19.
President Kyösti Kallio døde av et hjerteinfarkt på Helsingfors jernbanestasjon 19. desember 1940 på vei til sitt hjem i Nivala.
Stasjonen er angivelig verdens eneste jernbanestasjon med et Presidentens venterom. Rommet, på 50 m² brukes bare av presidenten og hennes gjester. Salen og dens møbler er formgitt av Eliel Saarinen, og rommet har to innganger: en mot hovedventerommet og en mot Jernbanetorget. Salen ble oppført for tsaren i 1911.
Referanser
rediger- ^ «Rautatieasema», Visit Helsinki : Helsingin kaupungin virallinen matkailusivusto. 8. november 2011.
- ^ «Matkustajalaskenta - liikennepaikkojen matkustajamäärät», Tietopyynto.fi
- ^ «Hissibongarin Helsinki-opas» Arkivert 12. januar 2014 hos Wayback Machine. (PDF), Kone.
- ^ Glancey, Jonathan (3. desember 2013): "Ten of the world's most beautiful railway stations, BBC
- ^ Järvenpää, Eeva (2007): Vanhinta Helsinkiä: kertomuksia Kluuvin ja Kruununhaan kortteleista. Helsinki: Helsingin Sanomat, ISBN 978-952-5557-15-2; s. 356
Eksterne lenker
rediger- (en) Helsinki Central railway station – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
