Helsedirektør var et embete i statens sentrale helseforvaltning fra 1875 til 2003 (fra 1875 til 1945 med betegnelsen medisinaldirektør).

Embetet ble opprettet i 1875, og lå frem til 1891 i departementet, da Medisinaldirektoratet ble opprettet. Fra 1945 til 1984 var helsedirektørembetet, som leder for Helsedirektoratet, kombinert med embetet som ekspedisjonssjef og leder for Helseavdelingen i Sosialdepartementet. Helsedirektøren var fra 1994 leder for Statens helsetilsyn, som var Helsedirektoratets etterfølger.

Helsedirektør ble så nedlagt som lovbestemt betegnelse i 2003, begrunnet i at Sosial- og helsedirektoratet var opprettet i 2002. Helsedirektør Lars E. Hanssen hadde tittelen som personlig ordning som leder for Statens helsetilsyn ut sin første åremålsperiode, til 2007.

Helsedirektør brukes idag som tittel for lederen for Helsedirektoratet.[1] Tittelen er ikke lenger lovbestemt, men brukes av direktoratet som en funksjonell tittel eller arbeidstittel for direktoratets leder. Formelt er helsedirektøren innplassert i stillingskode 1062 (direktør), den generelle koden som brukes bl.a. for ledere for direktorater. Direktøren for Statens helsetilsyn har direktør som arbeidstittel.[2]

Betegnelsen sosial- og helsedirektør ble brukt om direktøren i Sosial- og helsedirektoratet i perioden 2002–2008, da tittelen ble endret til helsedirektør som følge av at etaten skiftet navn til Helsedirektoratet i 2008.[3]

Medisinaldirektører (til 1945) og helsedirektører (fra 1945) rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Ledelsen». Helsedirektoratet. Besøkt 5. februar 2023. 
  2. ^ «Oppgåver og organisering». Statens helsetilsyn. Besøkt 5. februar 2023. 
  3. ^ Nyhet fra Helse- og omsorgsdepartementet 29.04.2008: Navne- og tittelskifte om helsedirektør som arbeidstittel for Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet. Se f.eks. Dagens Medisins kåring av viktigste personer i helsetjenesten 15. januar 2009 Arkivert 30. desember 2010 hos Wayback Machine. om bruk av helsedirektør om Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.

Litteratur rediger

  • Sentraladministrasjonens historie. Bind 1: Per Maurseth: 1814-1850. Bind 2: Edgeir Benum: 1845-1884. Bind 4: Kåre D. Tønnessen: 1914-1940. Bind 5: Jan Debes: 1940-1945.
  • Ot.prp. nr. 105 (2002-2003). Se pkt. 5.4 om endring av helsedirektørembetet.