Åpne hovedmenyen

Ludvig Wilhelm Dahl

norsk lege og medisinaldirektør
Ludvig Wilhelm Dahl
LudvigDahl-physician.jpg
Født18. oktober 1826[1]
Bergen
Død2. november 1890[1] (64 år)
Barn Cecilie Dahl, Anna Munch, Nils Alstrup Dahl, Ludvig Dahl, Ingerid Dahl
Beskjeftigelse Lege
Nasjonalitet Norge

Ludvig Wilhelm Dahl (født 1826 i Bergen, død 1890) var en norsk lege og landets første medisinaldirektør. I hele sin karriere arbeidet han mye med forholdene for sinnslidende.

Ludvig Wilhelm Dahl ble utdannet lege i 1851. I 1853 studerte han sinnssykeanstalter i Tyskland og Frankrike. Fra 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for Gaustad sykehus, fra 1855 til 1861 reservelege samme sted. Han var medlem av flere kontrollkommisjoner for sinnssykehus.

Han tok i 1862 initiativ til Eg og Rotvold sinnssykeasyler, før han i 1864 kom til Indredepartementets medicinalkontor som fullmektig.

I 1875 ble Ludvig Wilhelm Dahl utnevnt i det nye embetet som medisinaldirektør, som han satt i til sin død i 1887. I hans tid lå embetet i departementet – eget direktorat kom først i 1891. Dahl reiste mye i inn- og utland og skrev i fagtidsskrifter og populærtidsskrifter, blant annet «Folkevennen». Av større arbeider er «Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge» (1859) og «Den offentlige Sundhedspleie. Med hensyn til norske Forhold» (1879).

Dahl var æresdoktor ved Uppsala universitet og fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1878 for en grafisk fremstilling av sykdoms- og dødelighetsforholdene i Norge. I 1881-82 var han formann i Det medisinske selskap i Kristiania.

Dahl ble i 18. oktober 1877 av kongen utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for Fortjeneste af Sindssygevæsenet». Han var også kommandør av Dannebrogordenen.

FamilieRediger

Ludvig Wilhelm Dahl var far til malerne Cecilie Dahl og Nils Alstrup Dahl, forfatteren Anna Munch og spiritisten Ludvig Dahl (Køber-saken).[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b https://snl.no/Ludvig_Wilhelm_Dahl
  2. ^ «Ludvig Wilhelm Dahl – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. februar 2017. 

LitteraturRediger


Forgjenger:
 Ingen 
Medisinaldirektør / Helsedirektør
Etterfølger:
 Gotfred Eugen Bentsen