Åpne hovedmenyen
Helier
Saint Helier Liebfrauenbasilika in Tongeren.jpg
Glassmaleri av den hellige Helier, Liebfrauenbasilika, Tongeren
Død555
Jersey
Halshogd av pirater
Beskjeftigelse Eremitt
Anerkjent avDen katolske kirke
Den anglikanske kirke
Den ortodokse kirke
Festdag16. juli

Sankt Helier (jèrriais: Hélyi, død 555) var en asketisk eremittJersey i Kanaløyene500-tallet. Han er skytshelgen for Jersey og i særdeleshet for byen og prestegjeldet Saint Helier, Jerseys hovedstad. Han påkalles særskilt for å helbrede sykdommer på huden og øynene.[1]

Liv og virkeRediger

Tidligeste årRediger

I henhold til hagiografien (helgenbiografien) ble Helier eller Hellerius født av ikke-kristne foreldre i Tongeren i hva som i dag er Belgia.[1] Hans far het Sigebert og var en saksisk adelsmann og guvernør fra Tongres. Hans mor het Lusigard.[2] Foreldrene hadde vanskeligheter med å få barn, og vendte seg derfor til Cunibert, biskopen i Köln, for å få hjelp. Han ba dem vende seg til Gud, og når de fikk et barn, skulle de gi det til Gud. Deretter vil han, Cunebert, oppfostre barnet i den kristne tro.[2] Deres bønner ble hørt, Helier ble født, men hans far ble etterhvert rasende over den innflytelse som biskopen fikk over sønnen. Sigebert drepte biskopen, og deretter flyktet Helier.

Heliers vandringer førte ham først til en landsby i departementet Seine-Maritime i Normandie. Denne landsbyen fikk senere navnet St. Hellier til minne om helgenen. Senere vandret han videre til Cotentinhalvøya, hvor han ville trekke seg tilbake fra verdens elendighet i klostersamfunnet til sankt Marcouf ved Nantus (Nanteuil, i dag St. Marcouf-de-l’Isle i Manche).

JerseyRediger

 
Et kapell ble bygget over «Sankt Heliers seng» på den hule tidevannsøya Hermitage rock hvor Helier fant ly.

Helier oppdaget etter hvert at klostersamfunnet ikke ga ham den ro han søkte for å kunne hengi seg helt og holdent til et liv i religiøs ettertanke. Samtidig hadde Marcouf mottatt en bønn om hjelp fra de få innbyggerne på øya som den gang ble kalt Gersut eller Agna, og som nå kalles Jersey. Øya stod i fare for å bli avbefolket på grunn av piraters herjinger. Innbyggerne ba Marcouf om å sende en redningsmann som kunne bringe dem evangeliet, ettersom de ikke hadde noen til å rettlede seg.

Marcouf sendte Helier, og som ledsager fikk han en mann ved navn Romard. Vel fremme på Jersey fant han et lite samfunn av fiskere mellom sanddynene. Siden vokste det frem en by på dette stedet, og denne byen fikk navnet Saint Helier.

Helier søkte ikke fellesskap med lokalbefolkningen, men bosatte seg på klippene av en liten tidevannsøy i bukten utenfor stedet der Saint Helier ligger i dag. Tidevannsøya er i dag kjent som Hermitage Rock («Eremittberget»). Den ligger rett ved siden av den noe større tidevannsøya L’Islet, som på 1500-tallet ble utbygget til festningen Elizabeth Castle. Siden Helier valgte en eremitt-tilværelse ble det Romard som holdt kontakten med lokalbefolkningen. Romard reiste frem og tilbake i robåt mellom fiskerlandsbyen og Helier på bergknausen. Fra sin tidevannsøy holdt Helier utkikk etter skip som kunne ha pirater ombord. Når han oppdaget seilene på slike skip ga han varselsignal til fiskerne inne på hovedøya, slik at de kunne søke tilflukt lenger inne på land. På jèrriais, som er den lokale dialekten av normannisk, kalles små, mørke skyer i horisonten fortsatt for les vailes dé St. Hélyi («seilene til sankt Helier). Ifølge de overleverte beretningene om St. Helier endte han opp som martyr da rasende pirater halshogde ham med øks. Av den grunn prydes våpenskjoldet til byen og sognet Saint Helier av to kryssende økser.[2]

MiraklerRediger

Det er nedtegnet at Helier utførte et mirakel på Jersey da han kurerte en lam mann ved navn Anquetil. Helier skal videre ved hjelp av bønn og korsets tegn ha utløst en storm som fordrev et skip med pirater. Helier skal ha sultet seg selv i tretten år og derved blitt sterkt fysisk svekket.

Etter at piratene hugget hodet av ham skal han ifølge legenden ha plukket hodet opp fra bakken og spasert ned til kysten. Legenden forteller videre at Romard deretter oppdaget det hodeløse liket til Helier ved stranden, mens det fortsatt klamret seg til hodet sitt. Romard la da hode og legeme i en båt og lot den drive mot fastlandet. Båten ble styrt av Gud og ankom Bréville-sur-mer (Manche), hvor en kilde med helbredende virkning sprang opp på det stedet hvor Heliers lik ble liggende. En kirke ble reist ved kilden, og senere ble det også reist en statue der. Stedet ble et pilegrimsmål for folk som søkte kildens legende virkning.

Heliers relikvier skal ha bli sendt til klosteret Beaubec, som lå i Beaubec-la-Rosière (Seine-Maritime). Relikviene forble i klosteret inntil det ble ødelagt under den franske revolusjon.[3]

Historisk gjennomgangRediger

 
Pilegrimstur for den hellige Helier, 2005

Hagiografien (helgenbiografien) om sankt Helier inngår sammen med fortellingene om en rekke andre helgener i Acta Sanctorum, som ble utarbeidet av klosterordenen Société des Bollandistes. Acta Sanctorum består av 68 bind.[4] Grunnlaget for dette bindsterke verket ble lagt av jesuitten Heribert Rosweyde (1569–1629), som forfattet et verk kalt Fasti sanctorum quorum Vitae in Belgicis bibliothecis manuscriptae. Etter Rosweydes død i 1629 overtok jesuitten Jean Bolland (1596–1665) ansvaret for verket. Den første utgaven av Acta Sanctorum ble utgitt i to bind i 1643, og inneholdt fortellingene om helgener som feires i januar måned. Fra 1643 til 1794 ble det utgitt 53 bind av Acta Sanctorum, og disse 53 bindene omhandlet helgener som feires i tidsrommet 1. januar til 14. oktober. I 1940 ble verkets siste bind utgitt; dermed hadde bollandistene dekket alle helgener, kalenderåret igjennom.[5]

Helier skal ifølge Acta Sanctorum ha blitt født en gang mellom 510 og 520 i Belgia, og han skal ha ankommet Jersey en gang rundt 535-545. I henhold til Acta Sanctorum var hans navn enten Eletus eller Helibertus.[6]

1900-tallet ble det for alvor sådd tvil om hvorvidt helgenfortellingen om Helier hadde noe som helst historisk grunnlag. Jerseys egen historiker, George Reginald Balleine (1873–1966), var svært kritisk til saliggjøringen av øyas skytshelgen i hagiografien Sankt Heliers lidelseshistorie:

 Kronologien er absurd. Sankt Helier ble født, blir vi fortalt, «etter at den onde dronning Brunehild var død, da Childebert styrte frankerne». Det må være en referanse til Childebert III, som kom på tronen i 693. Men Helier ble en disippel av sankt Marculf, som døde i 558; og «i henhold til én kilde ble han gravlagt av den berømte biskop Willebrod, som levde på 700-tallet». Med andre ord ble han døpt 150 år før han ble født, og gravlagt to hundre år senere, da han fortsatt var en ung mann.[1] 

Den franske historikeren Charles Grosset har fremholdt at Sankt Heliers lidelseshistorie, som ble nedtegnet på 900-tallet eller på 1000-tallet, har hentet elementer fra to ulike helgenfortellinger om sankt Marcouf (eller Marculf) som begge ble nedtegnet meget tidligere, og har tilpasset disse elementene slik at fortellingen om Helier blir et sammenhengende narrativ. Marcouf var en tidlig misjonær i Normandie.[7] Grosset konkluderer med at livet til sankt Helier er særdeles dårlig dokumentert, og i likhet med Balleine betrakter han Helier som en i all hovedsak oppdiktet figur. Han mener at forfatteren av hagiografien har «fått i oppgave å skrive fortellingen om eneboeren Helier som levde på Jersey, og kun har noen få fakta om ham til rådighet: grotten hvor han bodde, helbredelsen av syke, og martyrdøden for piraters hånd. Han oppdager at det i distriktet Tongres verserer et navn som ligner på Helier, og videre oppdager han en eremitt ved navn Eletus i hagiografien til Marcouf. Han nøler ikke med å slå fast at Helier er den samme personen som han har funnet frem til i Tongres; ei heller viker han tilbake for å sette likhetstegn mellom Helier og Eletus, og han inkluderer fortellingen om et mirakel som skal ha funnet sted på en øy hvis stedsnavn ikke finnes på noe kart.»[8]

Ifølge A.M. Bellows omtaler den eldste helgenfortellingen om sankt Marculf en øy ved navn Agna, der det kun bodde tredve personer og en eremitt ved navn Eletus. Dette har blitt oppfattet som en henvisning til Jersey og sankt Helier, men dreier seg i stor grad om at opplysningene fra Sankt Heliers lidelseshistorie, som er et langt senere verk, ble inkorporert i den eldre fortellingen. Bellows mente at det var høyst usannsynlig at Jersey ikke hadde flere enn tredve innbyggere på den tiden, når man sammenlignet med innbyggertallet for Guernsey, som er bedre dokumentert i besøkene til Samson av Dol. Om en av Kanaløyene skulle velges, ville Herm utenfor Guernsey være langt mer egnet.[9]

At en by har fått navnet Saint Helier er ikke i seg selv noe bevis på at helgenen Helier har eksistert, ei heller på at han i så fall noen gang besøkte Jersey. Det kan være at byen opprinnelig ble kalt opp etter sankt Hilarius av Poitiers,[10] og at navnet har blitt forvansket i tidens løp. Om det har funnet sted en slik forvanskning kan dette særlig ha skjedd i løpet av middelalderen, da bispedømmet Dol ble lagt øde av invaderende hedenske styrker. Det er imidlertid et faktum at eremittboligen på Hermitage Rock og klosteret i Elizabeth Castle på naboøya har eksistert lenge. Det er følgelig meget sannsynlig at det i sin tid har vært en eremitt der, og at det senere vokste frem et samfunn av eremitter på stedet.[9]

HelgendyrkelseRediger

Det finnes kirker viet til den hellige Helier i Rennes, St. Hellier, Beuzeville (Eure), Amécourt (Eure), Barentin (Seine-Maritime) og Monhoudou (Sarthe). Videre har helgenen blitt tilbedt også i La HagueCotentinhalvøya ved Querqueville, samt ved Omonville-la-Rogue der en freske fra 1200-tallet i kirken til Johannes Døperen knytter Helier sammen med den langt senere engelske helgenen Thomas Becket.

På Jersey minnes man Helier for å ført kristendom til øya, men han er bedre kjent i Normandie og Bretagne, der han har status som en helgen som har evnen til å helbrede folk. Foruten helsebringende kilder ved St. Hellier og Bréville, er det også en legende kilde ved Saint-Jouan des Guérets (Ille-et-Vilaine), hvor Heliers navn har blitt deformert av folkelig etymologi til St. Délier (det franske ordet «délier» betyr å knyte opp, noe som også kan bli forstått som kraften til å løsne sykdommenes bånd). Det er også et kapell viet til sankt Helier i katedralen i Trenton i den amerikanske delstaten New Jersey.

Ifølge tradisjonen fant Heliers martyrium sted i år 555 e.Kr. Den katolske kirken feirer St. Helier den 16. juli,[1] og på Jersey markeres dagen med en årlig økumenisk pilegrimsutflukt til Hermitage Rock. Hans eremittbolig er avbildet på Jerseys 2 pence-mynt og på 2010-utgaven av Jerseys 10 pund-seddel.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «Saint Helier», Société Jersiaise
  2. ^ a b c «How saintly was St. Helier?», Jersey Evening Post, 29. januar 2000
  3. ^ «Helier», Theislandwiki
  4. ^ «Local legends: St Helier - The fabled life of St Helier», BBC, s. 1
  5. ^ Doniger, Wendy; Inc, Merriam-Webster (1999). «Acta Sanctorum». Merriam-Webster's Encyclopedia of World Religions (engelsk). Merriam-Webster. s. 10. ISBN 9780877790440. 
  6. ^ «St Helier - The fabled life of St Helier», BBC, s. 2
  7. ^ «A Theory on the Evangelisation of the Cotentin», Société Jersiaise
  8. ^ Grosset, M. Charles (1979): A Theory on the Evangelisation of the Cotentin (Normany Peninsular): St Marcouf, Revue du departement de la Manche, overs. av Len Mallalieu og Tony Bellows.
  9. ^ a b Bellows, A.M.: «St. Helier: The Man and the Myth», Société Jersiaise
  10. ^ «St. Hilary of Poitiers», Catolic Online

Eksterne lenkerRediger