Narrativ (av det latinske verbet narrare, «å fortelle»)[1] betyr «fortellende»; det som gjelder handlingsgangen i en fortelling,[1] og er den logiske strukturen for å formidle en historie eller en fortelling i en eller annen form (tekst, musikk, levende bilder, maleri, tale, og lignende).[2] Begrepet narrativ innebærer også diskurs, og er derfor ikke reduserbart til historien som blir fortalt. Diskurs ytres ikke direkte, og er ikke reduserbart til grammatiske, eller andre språklige elementer, men angår og setter premissene for hva fortellingen dreier seg om, og utløser dens forventninger. Sjangeren "fortelling" kan sies å innebære dette, og anvendes som godt norsk for begrepet narrativ, til forskjell fra historie; men blir som regel knyttet strammere til hendelsene som gjennom tekst, bilde eller tale blir formidlet.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «narrativ». Bokmålsordboka. Universitetet i Bergen og Språkrådet. Besøkt 28. mars 2018. 
  2. ^ a b Almvik, Sivert (12. oktober 2010): «Begrepet: Narrativ», Montages.no

Eksterne lenkerRediger

  Wiktionary: narrativ – ordbokoppføring