Helgesteinen

«Helgesteinen» er et gammelt helligminne på gården Brekke i Ørsta. Det er en nokså stor, rundformet stein som ligger ved den gamle veien som før i tiden gikk over Brekke.

Bønnen «Fredagsvessen». Tegning av Sivert Aarflot (1759–1817), slik han selv hadde sett og lest ordene, skåret ut i runeskrift. Fra manuskriptet «Gudsdyrkelse og korssamlinger».

I Norge finnes mange sagn og overleveringer fra tidlig kristen tid om religiøse samlingssteder ute i naturen, og vi har vitnemål om dette i navn som «Kirkesteinen», «Kirkehelleren» og lignende. I Ørsta er Helgesteinen et slikt sted, og trolig allerede i katolsk tid (før 1537), ble den nyttet som en religiøs møteplass. Folk, det kunne være en eller flere, samlet seg ved steinen, kanskje på søndagene når det ikke var gudstjeneste i kirken, men trolig like ofte på fredagsmorgenene. Fredagen var fastedag fra gammelt av; da mintes folk Kristi lidelse og død. Et gammelt munnhell i Ørsta var: «Freidainn æ ’kje ørkjenne lik» (fredagen er ikke yrke(dagene) lik).

«Gudstjenesten» ved helgesteinen gikk gjerne for seg slik at alle de fremmøtte knelte omkring steinen med foldede hender, og en av dem sa frem gudsord og bønn (væs) for dagen. En bønn til jomfru Maria, omtalt som «Fredagsvessen», skal ha blitt nyttet ved steinen, og etter Sivert Aarflot lød den slik:

I dai æ dæ fredain; gu nå os, mi ha ikie fasta, so mi må.

I moriå æ dæ lourdain; da høyras klokå fyre himeriki slå.

I yfi moriå æ dæ sondain, gu gii mi hånå mute up nå.

Då kiome hain gulvararre mæ gulkåpinne sinå, han seiie ti moy Maria: qveim æ so stænd fram fyr signadi kneå dinå.

Då svara moy Maria: dæ æ signadi sånin minn: nagla giynå hand å nagla giynå fot å nagla giynå giarti rot.

Å sæl æ dæin, so fredains væssein lesi kain tre reyse fredain fyr han fæ se mat.

Dæ ræinie synda ta sælline likso hagla ta himila.

Gus or å amen.

Det skal ha stått et kors oppe på helgesteinen, og det ble også sagt at steinen snur seg rundt tre ganger hver eneste juleaften.

Helgesteinen er ikke registrert i Riksantikvaren sitt Kulturminnesøk.

Litteratur

• Gjerding, Jørgen (1873-1941) (1932). Folkeminne frå Sunnmøre. Ålesund: I kommisjon hjå Alb. Gjørtz Bokhandel. s. 50. 
• Ørstavik, Ragnar (1915-2004) (1990). Ørsta kyrkje gjennom tidene. Ørsta: Ørsta kulturstyre. ISBN 8299207800. 
• Visted, Kristofer (1873-1949) (1971). Vår gamle bondekultur. Oslo: Cappelen. s. 442. ISBN 8202077095. 
• Hodne, Ørnulf (1935-) (2000). Mystiske steder i Norge. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202195853. 
• Ellingsen, Gunnar (2011). Nærings- og kultursoge for Ørsta. Ørsta: Ørsta kommune. s. 146. ISBN 9788291790077.