Sivert Aarflot
Sivert Knudsen Aarflot (født 23. oktober 1759, død 14. april 1817) var en norsk folkeopplysningsmann. Han var skolelærer i Volda på Sunnmøre 1778–98 og deretter lensmann i Volda. Aarflot er kjent for sitt arbeid i folkeopplysningens tjeneste og for å ha innført forbedringer i jordbruket. Som ung fikk han blant annet undervisning av sogneprest Hans Strøm i Volda. Fra 1778 var han omgangsskolelærer og i 1798 ble han lensmann i Volda. I 1800 flyttet han til gården Egset der han i 1808 anla et boktrykkeri og utga ukeskriftet Norsk Landboeblad. Her fikk han også i 1802 i gang en søndagsskole der undervisning i naturfagene hadde en fremtredende plass, og han åpnet sin boksamling for almuen. For dette ble han hedret med det danske Landhusholdningselskabets gullmedalje. I 1811 stiftet han Selskabet for Voldens Præstegjælds Vel.[3] Hans barn var Berthe Canutte (1795–1845) og Rasmus Aarflot (1792–1845). Ivar Aasen vokste opp på gården Åsen et par kilometer unna, og den unge Aasen brukte boksamlingen på Egset flittig.
| Sivert Aarflot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. okt. 1759[1] Ørsta | ||
| Død | 14. juli 1817[1] (57 år) Volda kommune | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, forlegger, trykker | ||
| Barn | Rasmus Aarflot Berthe Canutte Aarflot | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenens hederstegn (1809)[2] | ||
Sivert Aarflot var en av de første nordmenn som skrev om bumerker: «Om nogle af Hovedkaraktererne iblandt de saakaldte gamlævis Bumærkji, som ellers heder Runebogstaver», Norsk Landboeblad 1811. Artikkelen er sitert i innledningen til L. Strømmes bok Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
Ivar Aasen fikk mye av den første kunnskapen sin fra bokhyllene på Egset. Åsen-gården ligger bare tre kilometer fra Egset, så de var nesten naboer. Aarflot hadde selv gjort observasjoner om slektskap mellom sunnmørsdialekten og gammelnorsk, dette kan ha inspirert den unge Aasen.[4]
Aarflot var medlem av Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab.
Trykkerieier og avisutgiver rediger
Aarflot skrev 22. desember 1807 en lengre søknad til kongen i København, og bad om løyve til å starte eget trykkeri.[5] I søknaden lister han i 13 punkt opp de håndskrevne verk han har i sitt private bibliotek, og som han ønsker å trykke. Dessuten gjør han det klart at han planlegger å gi ut «Et Ugeblad Kaldet: Landboebladet for Norge». Generalpostamtet anbefalte i mai 1808 portofritak for avisen i Norge og Danmark. 15. juli 1808 fikk Aarflot løyve til å begynne med trykkeridrift. Med hjelp fra en boktrykkersvenn fra Trondheim fikk Aarflot trykkeriet i gang i 1809. Dette var det første trykkeriet utenfor byene (Ålesund var ikke by på denne tiden).
Fra 1810 gav han ut ukeavisen Norsk Landboeblad på gården sin, Egset i Volda. Avisen ble trykket på hans selveide trykkeri. Aarflots prenteverk, som senere ble navnet på trykkerivirksomheten, er fremdeles er i drift.
Det første nummeret av Norsk Landboeblad er datert 2. januar 1810, og den første årgangen kom som planlagt i 52 nummer. Utover i 1811 og enda mer 1812 fikk Aarflot store vansker med å skaffe papir, dermed ble det 29 nummer i 1811 og tolv nummer i 1812. De neste årgangene kom i 12 til 16 nummer. I 1816 kom bladet oftere, nr 19 kom i juni månad, men trykkeriet manglet papir og utgiveren ble syk og bladet gikk inn.
Bibliografi rediger
- Naturlige Aarsager til Fiskeriernes Til-og Fragang ved de Nordenfjeldske Kyster : et Forsøg fremlagt til mer Kyndiges Betænkning (I: Handels- og Industritidende (1804), s. 195-213)
- Hampens Dyrkning og Tilberedning : en kort Anviisning for nordenfieldske Landboer (København,1805)
- Kort Udsigt over Søndmørs Torskefiskerie, og Tanker i samme Anledning i Foraaret 1805 (I: Handels- og Industritidende (1805), s. 171-204)
- Norsk Jorddyrkers Almanak (København, 1805-1806)
- Efterretning om det svenske Kongehuus, og noget om Tilstanden i Sverrig før og efter sidste Krige med Frankrig, Rusland og Norge (Ekset, 1809)
- Hædrende Velkomst-Hilsing til den i Attaqven ved Berby den 12te September 1808 blæsserede, af sine Saar nogenledes restituerede, og i Oktober 1809 til sin Føde-Egn hiemkommen Grenadeer John Andersen Biørdal (Ekset, 1809)
- Om anvendte og anvendelige Fødemidler i Kornmangels Tid (Ekset, 1813)
- Billed-ABC-Bog for gode Børn (Ekset, 1815)
- Dyrerigets første Bog, eller Pattedyrenes Naturhistorie med 90 Afb. og 192 Beskrivelser (Ekset, 1815)
- Dyrerigets anden Bog, eller Fuglenes Naturhistorie med ca. 70 Afb., samt Beskrivelse over mer end 300 Fugle-Slags og Arter (Ekset, 1816)
- Aarflots Nye Regnebog for Bondebrug : ved Specie-Mynts-Beregninger blant flere Slags Penge-forhold. Første Hefte (Ekset, 1817)
- Runetrolldom og ringstav : frå etterleivde manuskript og prent (Volda, 1949)
Litteratur rediger
- Øystein Sande: Sivert Aarflot : folkeopplysningsmannen på Ekset. Volda: Høgskolen i Volda, 2009
- Jostein Fet: Eksetiana : Aarflots prenteverk 1809-1935 : bibliografi og kulturhistorie. Oslo: Samlaget, 2006
- Arne Apelseth: Sivert Aarflots lånebibliotek frå 1797 (I: Bok og Bibliotek 65/1 (1998))
- Jorunn Aasen: Et 200-årsminne : mannen bak det første biblioteket på landsbygda. Valle: Setesdalsforlaget, 1997
- Maurits Aarflot: Sivert Aarflot og hans samtid. Volda: Aarflots Prenteverks Forlag, 1951
- Olav Riste og Sivert K. Aarflot: Sivert Aarflot : ein bolk sunnmørsk åndsliv (I: Syn og Segn 1927)
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Sivert Knutsson Aarflot, Norsk biografisk leksikon ID Sivert_Aarflot, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no, besøkt 20. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hovdenakk, Stine (22. desember 2023). «Sivert Knutsson Aarflot». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 1. mars 2024.
- ^ Bruaset, Oddgeir (1999): Sunnmøre og sunnmøringen. Oslo: Det norske samlaget.
- ^ Maurits Aarflot: Sivert Aarflot og hans samtid, s. 44ff
Kilder rediger
- Nordisk familjebok. Uggleupplagan.