Åpne hovedmenyen
Sivert Aarflot
Sivert Aarflot2.jpg
Født23. oktober 1759[1]
Ørsta
Død14. juli 1817[1] (57 år)
Volda
Barn Rasmus Aarflot, Berthe Canutte Aarflot
Beskjeftigelse Redaktør, forlegger, trykker[2]
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Dannebrogordenens hederstegn (1809)[3]

Sivert Knudsen Aarflot (født 23. oktober 1759, død 14. april 1817) var en norsk folkeopplysningsmann. Han var skolelærer i VoldaSunnmøre 177898 og deretter lensmann i Volda. Aarflot er kjent for sitt arbeid i folkeopplysningens tjeneste og for å ha innført forbedringer i jordbruket. Som ung fikk han blant annet undervisning av sogneprest Hans Strøm i Volda. Fra 1778 var han omgangsskolelærer og i 1798 ble han lensmann i Volda. I 1800 flyttet han til gården Ekset der han i 1808 anla et boktrykkeri og utga ukeskriftet Norsk Landboeblad. Her fikk han også i 1802 i gang en søndagsskole der undervisning i naturfagene hadde en fremtredende plass, og han åpnet sin boksamling for almuen. For dette ble han hedret med det danske Landhusholdningselskabets gullmedalje. I 1811 stiftet han Selskabet for Voldens Præstegjælds Vel.[4] Hans barn var Berthe Canutte (1795–1845) og Rasmus Aarflot (1792–1845). Ivar Aasen vokste opp på gården Åsen et par kilometer unna, og den unge Aasen brukte boksamlingen på Ekset flittig.

Sivert Aarflot var en av de første nordmenn som skrev om bumerker: «Om nogle af Hovedkaraktererne iblandt de saakaldte gamlævis Bumærkji, som ellers heder Runebogstaver», Norsk Landboeblad 1811. Artikkelen er sitert i innledningen til L. Strømmes bok Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943

Ivar Aasen fikk mye av den første kunnskapen sin fra bokhyllene på Ekset. Åsen-gården ligger bare tre kilometer fra Ekset, så de var nesten naboer. Aarflot hadde selv gjort observasjoner om slektskap mellom sunnmørsdialekten og gammelnorsk, dette kan ha inspirert den unge Aasen.[5]

Aarflot var medlem av Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab.

Første framside av Norsk Landboeblad

Trykkerieier og avisutgiverRediger

Aarflot skrev 22. desember 1807 en lengre søknad til kongen i København, og bad løyve til å starte opp med eget trykkeri.[6] I søknaden lister han i 13 punkt opp de håndskrivne verk han har i sitt private bibliotek, og som ønsker å trykke. Dessutan gjør han det klart at han planlegger å gi ut «Et Ugeblad Kaldet: Landboebladet for Norge». Generalpostamtet anbefalte i mai 1808 portofritak for avisen i Norge og Danmark. 15. juli 1808 fikk Aarflot løyve til å ta til med trykkeridrift. Med hjelp fra en boktrykkersvenn fra Trondheim fikk Aarflot trykkeriet i gang i 1809. Dette var det første trykkeriet utenfor byene (Ålesund var ikke by på denne tiden).

Fra 1810 gav han ut ukeavisen Norsk Landboeblad på gården sin, Ekset i Volda. Avisen ble trykket på hans selveide trykkeri. Aarflots prenteverk, som senere ble navnet på trykkerivirksomheten, er fremdeles er i drift.

Det første nummeret av Norsk Landboeblad er datert 2. januar 1810, og den første årgangen kom som planlagt i 52 nummer. Utover i 1811 og enda mer 1812 fikk Aarflot store vansker med å skaffe papir, dermed ble det 29 nummer i 1811 og tolv nummer i 1812. De neste årgangene kom i 12 til 16 nummer. I 1816 kom bladet oftere, nr 19 kom i juni månad, men prenteverket manglet trykkepapir og utgiveren ble syk og bladet gikk inn.

KilderRediger

BibliografiRediger

  • Naturlige Aarsager til Fiskeriernes Til-og Fragang ved de Nordenfjeldske Kyster : et Forsøg fremlagt til mer Kyndiges Betænkning (I: Handels- og Industritidende (1804), s. 195-213)
  • Hampens Dyrkning og Tilberedning : en kort Anviisning for nordenfieldske Landboer (København,1805)
  • Kort Udsigt over Søndmørs Torskefiskerie, og Tanker i samme Anledning i Foraaret 1805 (I: Handels- og Industritidende (1805), s. 171-204)
  • Norsk Jorddyrkers Almanak (København, 1805-1806)
  • Efterretning om det svenske Kongehuus, og noget om Tilstanden i Sverrig før og efter sidste Krige med Frankrig, Rusland og Norge (Ekset, 1809)
  • Hædrende Velkomst-Hilsing til den i Attaqven ved Berby den 12te September 1808 blæsserede, af sine Saar nogenledes restituerede, og i Oktober 1809 til sin Føde-Egn hiemkommen Grenadeer John Andersen Biørdal (Ekset, 1809)
  • Om anvendte og anvendelige Fødemidler i Kornmangels Tid (Ekset, 1813)
  • Billed-ABC-Bog for gode Børn (Ekset, 1815)
  • Dyrerigets første Bog, eller Pattedyrenes Naturhistorie med 90 Afb. og 192 Beskrivelser (Ekset, 1815)
  • Dyrerigets anden Bog, eller Fuglenes Naturhistorie med ca. 70 Afb., samt Beskrivelse over mer end 300 Fugle-Slags og Arter (Ekset, 1816)
  • Aarflots Nye Regnebog for Bondebrug : ved Specie-Mynts-Beregninger blant flere Slags Penge-forhold. Første Hefte (Ekset, 1817)
  • Runetrolldom og ringstav : frå etterleivde manuskript og prent (Volda, 1949)

LitteraturRediger

  • Øystein Sande: Sivert Aarflot : folkeopplysningsmannen på Ekset. Volda: Høgskolen i Volda, 2009
  • Jostein Fet: Eksetiana : Aarflots prenteverk 1809-1935 : bibliografi og kulturhistorie. Oslo: Samlaget, 2006
  • Arne Apelseth: Sivert Aarflots lånebibliotek frå 1797 (I: Bok og Bibliotek 65/1 (1998))
  • Jorunn Aasen: Et 200-årsminne : mannen bak det første biblioteket på landsbygda. Valle: Setesdalsforlaget, 1997
  • Maurits Aarflot: Sivert Aarflot og hans samtid. Volda: Aarflots Prenteverks Forlag, 1951
  • Olav Riste og Sivert K. Aarflot: Sivert Aarflot : ein bolk sunnmørsk åndsliv (I: Syn og Segn 1927)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Sivert Knutsson Aarflot, Sivert_Aarflot
  2. ^ Oxford Companion to the Book (First Edition), 443
  3. ^ https://nbl.snl.no/Sivert_Aarflot, 20. okt. 2017
  4. ^ http://nbl.snl.no/Sivert_Aarflot
  5. ^ Bruaset, Oddgeir (1999): Sunnmøre og sunnmøringen. Oslo: Det norske samlaget.
  6. ^ Maurits Aarflot: Sivert Aarflot og hans samtid, s. 44ff