Jelena Fadejeva
Jelena Andrejevna Fadejeva (russisk: Елена Андреевна Фадеева, født 23. januar 1814 i godset Dolgorukov i landsbyen Rzjisjtsjevo i Kyiv oblast, død 24. juni 1842 i Odessa) var en russisk forfatterinne av adelig herkomst. Hun tilhørte adelen Dolgorukov, som nedstammet fra dynastiet Rurik. Helena var datter av Andrej Mikhailovitsj Fadejev – guvernør i Saratov og senere i Tbilisi, og fyrstinne Jelena Dolgorukaja, som begge var prominente skikkelser i Russlands opplysningstid.
| Jelena Fadejeva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Елена Андреевна Фадеева 12. jan. 1814[1]  Rzjysjtsjiv[2] | ||
| Død | 24. juli 1843 (29 år) Odesa[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Ektefelle | Peter von Hahn | ||
| Far | Andrej Fadejev | ||
| Mor | Helena Fadejeva | ||
| Søsken | Rostislav Fadeyev | ||
| Barn | Helena Petrovna Blavatsky Vera Zjelikhovskaja | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Gamle kristne kirkegård | ||
Som romanforfatterinne skrev hun et dusin med noveller under pseudonymet «Zenaida R.», og ble beskrevet av Vissarion Belinskij som «den russiske George Sand».
I den proto-feministiske novellen Teofanija Abbiadzjio var Jelena forut for sin tid i å tale og skrive om kvinners rett til utdannelse. Hun var Russlands første forfatter som argumenterte for kvinnesak.
I 1830 giftet hun seg med Peter von Hahn, en tysk offiser i russisk tjeneste.
Jelena døde den 24. juni 1842 i Odessa av tuberkulose.
Barn rediger
Referanser rediger
- ^ kirkebok, cdiak.archives.gov.ua, inventarnummer ЦДІАК України. Ф. 127. Оп. 1012. Спр. 1379. Арк. 756.[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
