Wikipedia

Heinrich Böll

tysk manusforfatter og skribent

Heinrich Böll (født 21. desember 1917 i Köln i Tyskland, død 16. juli 1985 i Kreuzau-Langenbroich) var en tysk forfatter og vinner av nobelprisen i litteratur for 1972[15].

Heinrich Böll
Født21. des. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Köln[5]
Død16. juli 1985[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Langenbroich[6]
BeskjeftigelseSangtekstforfatter, manusforfatter,[7] oversetter,[7] lyriker, romanforfatter, skribent,[8][7] Nobel Prize winner,[7] offentlig person
Embete
Utdannet vedUniversität zu Köln
EktefelleAnnemarie Böll (1942) (bryllupssted: Köln)[5]
BarnRené Böll[5]
Raimund Böll[5]
NasjonalitetTyskland[5]
GravlagtAlter Friedhof Merten
SpråkTysk[9][10][11]
Medlem avDeutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Akademie der Künste Berlin
American Academy of Arts and Sciences
American Academy of Arts and Letters
Utmerkelser
7 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1972)[12][13]
Georg Büchner-prisen (1967)
Medal of Gratitude (2015)[14]
Carl-von-Ossietzky-medaljen (1974)
Æresborger av Köln (1983)
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
DebutDer Zug war pünktlich, 1949
Viktige verkBillard um halb zehn, Katharina Blums tapte ære, The Clown, Q1195632, The Train Was on Time, Stranger, Bear Word to the Spartans We…, The Silent Angel, And where were you, Adam?, Black Sheep, Christmas Not Just Once a Year, The Balek Scales, And Never Said a Word, House without Guardians, The Bread of Those Early Years, Irish Journal, Valley of Thundering Hooves, Those Without Traces, Zimpren Station, Doctor Murkes total silence, When War Broke Out, Als der Krieg ausbrach. Als der Krieg zu Ende war, Distance to the Troop, Ende einer Dienstfahrt, Domestic Disturbance, Group Portrait with Lady, Reports on the Nation's Disposition, The Safety Net, What's to Become of the Boy?, A Soldier's Legacy, Women in a river landscape. A novel in dialogues and soliloquies, Cross Without Love
IMDbIMDb
Signatur
Heinrich Bölls signatur
Heinrich Böll på Commons
Nobelprisen i litteratur
1972
Byste av Heinrich Böll, av Wieland Förster

Böll ble født i en liberal katolsk familie. Han studerte germanistikk og klassisk filologi ved Köln universitet, før han under andre verdenskrig gjorde tjeneste i hæren, og ble såret fire ganger. Som 30-åring begynte han å skrive på fulltid. Hans første novelle, Der Zug war pünktlich, ble publisert i 1949. Mange andre noveller, historier og essaysamlinger fulgte, og i 1972 mottok han nobelprisen. Böll følte dyp tilknytning til hjembyen Köln, med sitt romersk-katolske preg og spesielle humor.

Biografi

rediger

Barndoms- og krigsår (1917-1945)

rediger

Heinrich Böll ble født i Köln (Neustadt-Süd: Ecke Alteburger Strasse / Teutoburger Strasse). Faren, Viktor Böll, var snekker og moren het Maria (født Hermann). Heinrich var farens åttende barn og tredje sønn, Maria var farens andre hustru. I den småborgerlige familien Böll var romersk-katolsk tro og avvisning av nazismen selvfølgeligheter.[trenger referanse]

Böll gikk i årene 1924 til 1928 på katolsk folkeskole og fortsatte så på det statlige humanistiske Kaiser-Wilhelm-Gymnasium. Etter abitur i 1937 begynte han som bokhandlerlærling hos Math. Lempertz i Bonn, men sluttet allerede etter elleve måneder. I denne perioden gjorde han også sine første forsøk som forfatter. I 1938 ble Heinrich Böll innkalt for ett års tjeneste i Reichsarbeitsdienst. Sommeren 1939 begynte han på studier i germanistikk og klassisk filologi, og skrev sin første roman Am Rande der Kirche. Allerede på sensommeren ble han imidlertid innkalt til militærtjeneste. Böll var soldat i Wehrmacht og ble sendt til Frankrike, Romania, Ungarn og Sovjetunionen. Han ble såret fire ganger, og fikk også en gang tyfusfeber. Etter dette kom han i amerikansk krigsfangenskap i april 1945, men ble løslatt i september samme år.

Under en permisjon fra fronten i 1942, giftet Böll seg med Annemarie Cech som han hadde kjent i lengre tid. Deres første sønn, Christoph, døde allerede i sitt første leveår i 1945. Sønnene Raimund, René og Vincent ble født i 1947, 1948 og 1950.

Under den andre verdenskrig ba han gjentatte ganger i brev fra fronten, sine foreldre om å sende Pervitin (amfetamin), som i begynnelsen av krigen ble utdelt i store mengder til soldatene.[16] Også etter krigen skal han i periode ha vært amfetaminavhengig.[17]

Litterær begynnelse (1945-1950)

rediger

Under krigen skrev Böll for det meste brev. Etter krigens slutt begynte han igjen å skrive skjønnlitterære tekster, men måtte skaffe seg inntekter gjennom forskjellige småjobber. Han immatrikulerte seg ved universitetet, mest for å få tilgang til rasjoneringskuponger for matvarer.[trenger referanse] I denne perioden var det framfor alt hustruen som var lærer, som stod for familiens faste inntekt. Bölls første etterkrigsroman, Kreuz ohne Liebe, utkom i juli 1946, som bidrag i en konkurranse. Hans første noveller ble publisert i 1947 i tidsskrifter. Deres sentrale temaer var krigen og misforhold i det tyske samfunnet etter krigen. Noen av de beste novellene utkom i 1950 i samlingen Wanderer, kommst du nach Spa..., som gav Böll et navn som novellist.[trenger referanse] Ytterligere noveller fra de første fredsårene ble publisert i 1983, delvis i bearbeidet form, i samlingen Die Verwundung.

Viktige kilder fra denne perioden er den (for begge posthumt) utgitte brevvekslingen med Bölls nære venn, forfatteren og filmmanusforfatteren (Suleyken) Ernst-Adolf Kunz (alias Philipp Wiebe), som han ble kjent med i krigsfangenskap i Frankrike.[trenger referanse]

De viktigste verkene (1951-1971)

rediger

Bölls første store suksess var hans debut hos Gruppe 47 i mai 1951. Han hadde riktignok publisert noen verk, men de hadde ikke hatt særlig respons hos det lesende publikum. Etter forslag fra Alfred Andersch ble Böll innbudt til Gruppe 47s møte i Bad Dürkheim. Böll leste satiren Die schwarze Schafe og vant i Bad Dürkheim - om enn knapt over Milo Dor - ved sin første framtreden Gruppe 47s litteraturpris, fikk en prissum på 1 000 mark og som en direkte følge derav også en forlagskontrakt med Kiepenhauer & Witsch.[18]

De følgende årene ble Bölls mest produktive. Da utkom blant annet Wo warst du, Adam? (1951), Und sagte kein einziges Wort (1953), Haus ohne Hüter (1954), Irisches Tagebuch (1957), Doktor Murkes gesammeltes Schweigen und andere Satiren (1958), Billard um halbzehn (1959), Ansichten eines Clowns (1963) og Ende einer Dienstfahrt (1966).

En offentlig og engasjert person (fra slutten av 1960-årene)

rediger

I Adenauer-eraen var Böll en uttalt motstander av den konservativt-katolske kansleren og han levde opp til sin venstreprofil også deretter: I 1970 ble han president for den tyske PEN-klubben og kort etter i 1971 til internasjonal president. Det vervet innehadde han til 1974.

I 1972, det året han ble tilldelt nobelprisen i litteratur og et år etter utgivelsen av Gruppenbild mit Dame, skapte han innenrikspolitisk skandale.[trenger referanse] Han gikk i et essay med tittelen Vil Ulrike ha nåde eller fritt leide? i Der Spiegel inn for en mer menneskelig kurs overfor terroristene i Røde armé-fraksjonen (RAF) og han berørte spesielt Ulrike Meinhofs person og utvikling. I denne sammenheng angrep han også skarpt Springerpressens journalistikk. I konservative kretser ble han deretter betraktet som en «sympatistør i ånden» med terrorismen og fikk unngjelde for det.[trenger referanse] Forbundsdagsrepresentanten Friedrich Vogel (CDU) talte på den tiden om «Böller og Brücknere» (Peter Brückner) som terrorens intellektuelle medskyldige.[19] Da myndighetene ikke anså det som utelukket at Böll skulle kunne holde i skjul ettersøkte RAF-medlemmer, gjennomførte de den 1. juni 1972 en husransakelse hjemme hos ham i Langenbroich.[trenger referanse] Han klaget fem dager senere skriftlig hos innenriksminister Hans-Dietrich Genscher. De nøyaktige omstendighetene omkring aksjonen, og særlig antallet medvirkende tjenestemenn, er omstridte. Mens Böll hevdet at opp til tyve politi deltok, mente innsatslederen Helmut Conrads at bare han selv og en kollega fra kriminalpolitiet hadde vært hjemme hos Böll.[20] Robert Spaemann, som den dagen befant seg i Bölls hus, hevdet at han hadde sett et flertall tungt bevæpnede politifolk.[trenger referanse]

I 1974 utkom i Tyskland Bölls formodentlig mest kjente verk, Katharina Blums tapte ære, som var et bidrag til 1970-årenes debatt om samfunnsvold og som særlig skarpt kritiserte Springerpressen. Boken ble oversatt til over tretti språk og ble filmatisert av Volker Schlöndorff.

De følgende årene viet Böll seg stadig mer til politiske problem i hjemlandet, likesom i land som Polen og Sovjetunionen, som han kritiserte hardt.[21] De sovjetiske dissidentene Aleksandr Solzjenitsyn og Lev Kopelev var gjester hjemme hos Böll. Han engasjerte seg på denne tiden også i latinamerikanske problem og forsøkte å megle i forskjellige konflikter.[trenger referanse] Samtidig ble han syk mens han befant seg i Ecuador og måtte opereres både der og senere i Vest-Tyskland. Mot slutten av 1970-tallet støttet han Rupert Neudeck i dennes engasjement for de vietnamesiske båtflyktningene.[trenger referanse]

Han kritiserte skarpt den katolske kirken og uttrådte demonstrativt i 1976, men uten at å ha forlatt sin katolske tro.[trenger referanse] Böll støttet fredsbevegelsens kamp mot Natos rustningsbeslutning den 12. desember 1979 og deltok i 1983 i en blokade av rakettbasen Mutlangen.[trenger referanse]

Bölls skrev og gav ut sitt siste verk, Kvinner i flodlandskap, en roman som utspilles i Bonn, i 1985. I dag er denne roman, liksom Das Treibhaus av Wolfgang Koeppen, et litterært minnesmerke over den tyske midlertidige forbundshovedstaden i årene 1949 til 1989, skjønt et på ingen måte smigrende slikt.[trenger referanse]

Sykdom og død

rediger

I begynnelsen av juli 1985 ble Böll innlagt på et sykehus i Köln for ytterligere en operasjon. Deretter vendte han hjem til Langenbroich og døde morgenen derpå, den 16. juli. Tre dager senere ble han begravet i Merten nordvest for Köln etter katolsk ritual av en prest som var nærstående familien. Det ryktet som så fulgte om at Böll før sin død skulle ha meldt seg inn i kirken igjen, stemmer ikke.[trenger referanse]

Mange kolleger og politikere deltok i begravelsen, deriblant også forbundspresidenten Richard von Weizsäcker.

Heinrich Bölls ettermæle

rediger
 
Heinrich-Böll-Stiftung (Berlin)

Bölls første roman, Engelens taushet, som utspiller seg etter andre verdenskrig, ble utgitt posthumt i 1992 av litteraturviteren Werner Bellmann, som også har skrevet et etterord. Romanen ble skrevet i 1949 og var blitt refusert av forlaget Friedrich Middelhauve i 1951. Den kunne imidlertid offentliggjøres kapittelvis og kapitlene fikk utgjøre noveller. Et antall til da helt upubliserte fortellinger utkom i 1995 med tittelen Der blasse Hund og med et etterord av Heinrich Vormweg. Samlingen inneholder også en tekst fra førkrigstiden. Bölls første roman fra etterkrigstiden, Kreutz ohne Liebe, ble publisert i 2002 innen rammen av de samlede verk Kölner Ausgabe. Romanen utspiller seg i nazitiden, såvel før som under krigen. Kölner Ausgabe utkom i 2004 og inneholder også førkrigsromanen Am Rande der Kirche, som foregriper Bölls senere rasende angrep på den katolske kirken som institusjon og på den borgerlige katolisismen, som manifesteres i romanene Engelens taushet og Ansichten eines Clowns.[trenger referanse]

En rekke institusjoner bærer Bölls navn: Partiet Die Grünen nærstående Heinrich-Böll-Stiftung og Heinrich-Böll-Archiv, en dokumentasjons- og informasjonssentral vedrørende Bölls liv og verk. Bölls feriehus på Achill Island og hans hus i Langenbroich utgjør The Böll Cottage og Heinrich Böll Haus der stipendiater får lov å være. Mange skoler er også oppkalt etter forfatteren. Byen Köln har fra 1985 utdelt en Heinrich-Böll-Preis for prestasjoner innen tyskspråklig litteratur.

Innflytelser på Böll

rediger

Böll var dypt rotfestet i sin fødeby Köln, med sin sterke katolisisme og sin heller røffe og drastiske humoristiske sans.[trenger referanse] I den tidlige etterkrigstiden var han sterkt opptatt av inntrykkene fra krigstiden, som hadde satt så sterke spor i alminnelige menneskers liv, både materielt og psykologisk. Slike mennesker ble heltene i hans forfatterskap. Hans katolisisme var av betydning for hans verk på måter som kan minne om forfattere som Graham Greene og Georges Bernanos, til tross for at han ble kritisk og avvisende overfor hjemlandets katolske kirke.[22]

Nazistenes overtakelse av Köln gjorde et dypt inntrykk på ham; den så å si drev ham i eksil i egen by.[trenger referanse] I tillegg ble han påvirket av den allierte bombingen under krigen, som raserte byen. han ble likegyldig til det gjenoppbygde Köln.[trenger referanse] (Böll synes å ha vært enig med William Morris – han lot det bli kjent at han ville ha foretrukket om Kölnerdomen ble latt stå ufullendt, med den eldgamle byggekranen på toppen, som den stod i 1848[trenger referanse]). Gjennom hele livet stod han i kontakt med fattig og rik i Köln.

Skurkene i hans fortellinger var gjerne myndighetspersoner - i regjering, forretningsliv og kirke, som han refser noen ganger humoristisk og noen ganger giftig, for det han oppfattet som konformitet, feighet, selvtilfredshet og maktmisbruk.

Publiserte verker

rediger
  • Der Zug war pünktlich, 1947. Norsk oversettelse 1960: Toget var i rute.
  • Das Vermächtnis, 1948
  • Wanderer, kommst du nach Spa, 1950 – noveller
  • Die schwarzen Schafe, 1951
  • Wo warst du, Adam?, 1951 – roman. Norsk oversettelse 1956: Hvor var du, Adam?.
  • Der Engel schwieg, 1952
  • Nicht zur Weihnachtszeit, 1952
  • Und sagte kein einziges Wort, 1953 – roman. Norsk oversettelse 1957: Og sa ikke et eneste ord.
  • Haus ohne Hüter, 1954 – roman
  • Das Brot der frühen Jahre, 1955 – fortelling
  • Unberechenbare Gäste, 1956 – noveller
  • So ward Abend und Morgen, 1956 – noveller
  • Irisches Tagebuch, 1957. Norsk oversettelse 1973: Irsk dagbok.
  • Die Spurlosen, 1957
  • Brief an einen jungen Katholiken, 1958 - samfunnskritikk Norsk oversettelse: Brev til en ung katolikk.[23]
  • Doktor Murkes gesammeltes Schweigen, 1958 – noveller
  • Im Tal der donnernden Hufe, 1958 – fortelling
  • Billard um halb zehn, 1959 – roman. Norsk oversettelse 1960: Biljard klokken halv ti.
  • Der Bahnhof von Zimpren, 1960 – noveller
  • Brief an einen jungen Katholiken, 1961
  • Erzählungen, Hörspiele, Aufsätze, 1961
  • Als der Krieg ausbrach. Als der Krieg zu Ende war, 1962 – noveller.
  • Ein Schluck Erde, 1962 – skuespill
  • Ansichten eines Clowns, 1963 – roman. Norsk oversettelse 1964: Som en klovn ser det.
  • Hierzulande, 1963 – artikler
  • Entfernung von der Truppe, 1964 – fortelling
  • Zum Tee bei Dr. Borsig, 1964 – hørespill
  • Ende einer Dienstfahrt, 1966 – fortelling. Utvalgte noveller og fortellinger på norsk 1970: Slutten på en tjenestereise og andre fortellinger.
  • Aufsätze, Kritiken, Reden, 1967
  • Hausfriedensbruch, 1969 – hørespill, essay, skuespill
  • Bilanz ; Klopfzeichen, 1970 – hørespill
  • Gruppenbild mit Dame, 1971 – roman. Norsk oversettelse 1972: Gruppebilde med dame.
  • Der Mann mit den Messern, 1971 – noveller, med selvbiografisk etterord
  • Gedichte, 1972 – dikt
  • Neue politische und literarische Schriften, 1972 – artikler
  • Die verlorene Ehre der Katharina Blum, 1974 – roman. Norsk oversettelse 1974: Katharina Blums tapte ære.
  • Fürsorgliche Belagerung, 1979 – roman. Norsk oversettelse 1980: Omsorgsfull beleiring
  • Was soll aus dem Jungen bloß werden?, 1981. Norsk oversettelse 1982: Hva skal det bli av gutten?
  • Warum haben wir aufeinander geschossen?, 1981 (sammen med Lev Kopelev). Norsk oversettelse 1983: Hvorfor skjøt vi på hverandre?
  • Das Vermächtnis, 1982 – fortelling. Norsk oversettelse 1983: Testamentet.
  • Vermintes Gelände, 1982 – essays 1977-1981
  • Die Verwundung, 1983
  • Bild, Bonn, Boenisch, 1984
  • Frauen vor Flusslandschaft, 1985 (posthumt) – roman. Norsk oversettelse 1986: Kvinner i flodlandskap.
  • Werke. Romane und Erzählungen, 3 bind, 1987
  • Der Engel schwieg, 1992 (posthumt) – roman. Norsk oversettelse 1993: Engelen var taus.
  • Kreuz ohne Liebe, 2003 (posthumt) – roman

Priser

rediger

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[24]

Litteratur

rediger
  • Heinz Ludwig Arnold (Hrsg.): Heinrich Böll. 3. Auflage, Neufassung. edition text + kritik, München 1982.
  • Bernd Balzer: Das literarische Werk Heinrich Bölls. Einführung und Kommentare. dtv, München 1997, ISBN 3-423-30650-5.
  • Werner Bellmann (Hrsg.): Das Werk Heinrich Bölls. Bibliographie mit Studien zum Frühwerk. Westdeutscher Verlag, Opladen 1995, ISBN 3-531-12694-6.
  • Werner Bellmann (Hrsg.): Heinrich Böll, Romane und Erzählungen. Interpretationen. Reclam, Stuttgart 2000. ISBN 3-15-017514-3.
  • Hans Joachim Bernhard: Die Romane Heinrich Bölls. Gesellschaftskritik und Gemeinschaftsutopie. 2., durchgesehene und erweiterte Auflage, Berlin 1973.
  • Hanno Beth (Hrsg.): Heinrich Böll. Eine Einführung in das Gesamtwerk in Einzelinterpretationen. 2., überarbeitete und erweiterte Auflage, Königstein i.Ts. 1980.
  • Alfred Böll: Bilder einer deutschen Familie. Die Bölls. Gustav Lübbe, Bergisch Gladbach 1981.
  • Lucia Borghese: Invito alla lettura di Heinrich Böll. Mursia, Milano 1980.
  • Peter Bruhn/Henry Glade: Heinrich Böll in der Sowjetunion 1952–1979. Erích Schmidt, Berlin 1980, ISBN 3-503-01617-1.
  • Michael Butler (Hrsg.): The Narrative Fiction of Heinrich Böll. Social conscience and literary achievement. Cambridge 1994.
  • Robert C. Conard: Understanding Heinrich Böll. University of South Carolina Press, Columbia 1992.
  • Manfred Durzak: Kritik und Affirmation. Die Romane Heinrich Bölls. In: M. D.: Der deutsche Gegenwartsroman. (1971). 3., erw. und veränd. Aufl. Kohlhammer, Stuttgart 1979. (Sprache und Literatur. 70.) S. 55–163.
  • Frank Finlay: On the Rationality of Poetry: Heinrich Böll‘s Aesthetic Thinking. Rodopi, Amsterdam/Atlanta 1996.
  • Erhard Friedrichsmeyer: Die satirische Kurzprosa Heinrich Bölls. Chapel Hill 1981.
  • Christine Hummel: Intertextualität im Werk Heinrich Bölls. Wissenschaftlicher Verlag, Trier 2002.
  • Manfred Jurgensen (Hrsg.): Böll. Untersuchungen zum Werk. Francke, Bern/München 1975.
  • Dietrich Kluge: Heinrich Böll und das Hörspiel. Der Läufer auf der Aschenbahn. Diss. Univ. Gießen, Frankfurt a. M. 1993.
  • Christian Linder: Heinrich Böll. Leben & Schreiben 1917–1985. Kiepenheuer & Witsch, Köln 1986.
  • Christian Linder: Das Schwirren des heranfliegenden Pfeils. Heinrich Böll. Eine Biographie. Matthes & Seitz Verlag, Berlin 2009. ISBN 978-3-88221-656-1
  • Ferdinand Melius (Hrsg.): Der Schriftsteller Heinrich Böll. Ein biographisch-bibliographischer Abriß. Kiepenheuer & Witsch, Köln 1959; Erweiterte Ausgabe, neu hrsg. v. Werner Lengning: Deutscher Taschenbuch Verlag (dtv 530), München 1968; 5. Aufl. 1977.
  • Ihor Prodaniuk: The imagery in Heinrich Böll's novels. Reihe: Abhandlungen zur Kunst-, Musik- und Literaturwissenschaft, 262. Bouvier, Bonn 1979 & John Benjamins, London 1979 ISBN 3-416-01411-1 Volltext (Grundlagenwerk)
  • Marcel Reich-Ranicki (Hrsg.): In Sachen Böll. Ansichten und Einsichten. Kiepenheuer & Witsch, Köln 1968.
  • Marcel Reich-Ranicki: Mehr als ein Dichter: über Heinrich Böll. Kiepenheuer & Witsch, Köln 1986. ISBN 3-462-01792-6
  • J. H. Reid: Heinrich Böll. A German for His Time. Oxford/New York/Hamburg 1988. - Deutsch: Heinrich Böll. Ein Zeuge seiner Zeit. dtv, München 1991. ISBN 3-423-04533-7
  • Dorothee Römhild: Die Ehre der Frau ist unantastbar. Das Bild der Frau im Werk Heinrich Bölls. Pfaffenweiler 1991.
  • Klaus Schröter: Heinrich Böll. Rowohlt, Reinbek 1987 (Rowohlts Monographien).
  • Jochen Schubert: Heinrich Böll. Fink, Paderborn 2011 (UTB Profile). ISBN 978-3-8252-3340-2
  • Jochen Vogt: Heinrich Böll. 2. Auflage. Beck, München 1987. ISBN 3-406-31780-4
  • Heinrich Vormweg: Der andere Deutsche. Heinrich Böll. Eine Biographie. Kiepenheuer & Witsch, Köln 2002. ISBN 3-462-02938-X

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Heinrich Boll, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Heinrich-Boll, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007087, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118512676, besøkt 5. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118512676, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118512676, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  8. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 32809, Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  9. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11892651k, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  10. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990000996, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5835107, Wikidata Q16744133 
  12. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.stadt-koeln.de, besøkt 23. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Collins Concise Encyclopedia. Great Britain, Norwich: William Collins Sons & Co. Ltd. 1977. s. 76. ISBN 0-00-434317-4. «Nobel Prize for Literature (1972).» 
  16. ^ Eggers E. Peppige Panzerschokolade. die tageszeitung 28. desember 2006
  17. ^ Grefe C, Soboczynski A. Wo ist Böll? Zeit Magazin Leben 2. August 2007 Arkivert 22. mars 2008 hos Wayback Machine.
  18. ^ Rudolf Walter Leonhardt: Ein Blick zurück in Liebe. I: Die Zeit av 19. desember 1997
  19. ^ Heinrich Böll: Nicht Humus, sondern Wüstensand. Frankfurter Rundschau, 21. juni 1972, s. 4
  20. ^ Christian Linder: Biographie auf Hochglanz, Die Zeit 16/1998
  21. ^ Über Heinrich Böll in der Sowjetunion Arkivert 8. april 2008 hos Wayback Machine. av Peter Bruhn og Henry Glade
  22. ^ Conrad, Robert C. (1992). Understanding Heinrich Böll. Univ of South Carolina Press. s. 58. ISBN 0872497798. Besøkt 24. juli 2014. 
  23. ^ Collins Concise Encyclopedia. Great Britain, Norwich: William Collins Sons & Co. Ltd. 1977. s. 76. ISBN 0-00-434317-4. «Works critical of modern society including ‘Letter to a young Catholic’ (1958),[…]» 
  24. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heinrich_Böll&oldid=24739734»