Wikipedia

Hefaisteion

Hefaisteion (gresk: Ἡφαιστεῖον) betyr Tempelet til Hefaistos og er et godt bevart gresk tempel dedikert guden for smeder og håndverkere, Hefaistos. Tempelet er et peripteros (περίπτερος), det vil si bestående av en portiko med doriske søyler. Den er omgitt av en søylegang (pteron, πτερον)[2] på alle fire sider av cella (naos, ναός),[3] og skaper en firesidig buegang (peristasis, περίστασις).[4]

Hefaisteion
Hefaisteion, tempelet til Hefaistos
Generelt
StedAthens agora i Athen
Byggeår449-415 f.Kr.
Arkitektur
PeriodeAntikkens Hellas
Arkitekt«Hefaisteion-mesteren»
MaterialeMarmor
Mål13,71 x 38,24 m (10 m høy)[1]
Beliggenhet
Kart
Hefaisteion
37°58′32″N 23°43′17″Ø
Hefaisteion på Commons

Tempelet ligger ca. 500 m nord-vestsiden for Athens agora, på toppen av Agoraios Kolonos-høyden. Tempelet ble oppført ca. 449 f.Kr., men arkitekten bak Hefaisteion er ikke kjent. Iktinos, som var en av arkitektene bak Parthenon, er uten bevis blitt foreslått.[5] Fra 700-tallet til 1834 fungerte den som den gresk-ortodokse kirken sankt Georg Akamates. Bygningens relativt gode tilstand er opprettholdt på grunn av dens historie med variert bruk.

rediger

Hefaistos var innenfor gresk mytologi og antikke religion skytsguden for metallbearbeiding, håndverk og ild.[6] Det var mange verksteder for keramiker og metallbearbeiding i nærheten av templet, slik det sømmer seg for templets dedikerte guddom. Arkeologiske bevis tyder på at det ikke var noen tidligere bygning på stedet bortsett fra en liten helligdom som ble brent under den andre persiske invasjonen av Hellas i 480 f.Kr. Navnet Theseion eller Theseus-tempelet ble tilskrevet monumentet i moderne tid under den feilaktige antagelsen om at det huset restene av den athenske helten Thesevs, brakt tilbake til byen fra øya Skyros i Egeerhavet av Kimon i 475 f.Kr., men denne forestillingen ble tilbakevist etter inskripsjoner fra templet knyttet det fast til Hefaistos.[7]

Konstruksjon

rediger
 
Hefaisteion

Etter slaget ved Plataiai i 479 f.Kr.[8] sverget grekerne å aldri gjenoppbygge sine helligdommer som ble ødelagt av perserne under deres invasjon av Hellas, men å etterlate dem i ruiner, som en evig påminnelse om krigen. Athenerne rettet pengene sine mot å gjenoppbygge økonomien og styrke deres innflytelse i det deliske sjøforbundet.[9]

Da statsmannen Perikles kom til makten, så han for seg en storslått plan for å omforme Athen til sentrum for gresk makt og kultur. Byggingen begynte i 449 f.Kr., og noen forskere mener at bygningen ikke har blitt fullført på rundt tre tiår, midler og arbeidere har blitt omdirigert til Parthenon. Den vestlige frisen ble fullført mellom 445–440 f.Kr., i løpet av denne tiden var statuen av Athene Hephaistia blitt lagt til helligdommen ved siden av kultstatuen av Hefaistos,[10] mens den østlige frisen, den vestlige fronton og flere endringer i bygningens interiøret er datert av disse forskerne til 435–430 f.Kr., stort sett på stilistiske grunnlag. Det var først under Nikiasfreden (421–415 f.Kr.)[11] at taket ble fullført og kultbildene ble installert.

Beskrivelse

rediger
 
Doriske søyler mot Athens agora
 
Hefaisteion

Mange arkitekter har blitt foreslått, men uten sikre bevis refererer man ganske enkelt til «Hephaisteion-mesteren». Templet er bygget av marmor fra det nærliggende fjellet Penteli, bortsett fra det nederste trinnet på krepidoma eller krepis (plattformen).[12] Den arkitektoniske skulpturen er i både marmor fra Penteli og fraktet inn fra øya Paros.[13] Dimensjonene til templet er 13,71 meter nord til sør og 38,24 meter øst til vest,[1] med seks søyler på den korte øst- og vestsiden og tretten søyler langs de lengre nord- og sørsidene (der hver av de fire hjørnesøylene telles to ganger).

Bygningen har en portiko, en cella som huser kultbilder i sentrum av strukturen, og en opisthodomos (et rom plassert bak cella, vanligvis på den vestlige smalsiden).[14] Justeringen av antae[15] til pronaos (forhallen) med de tredje flankesøylene til peristylen er et designelement som er unikt for midten av 400-tallet f.Kr. Det er også en indre dorisk søylegang med fem søyler på nord- og sørsiden og tre over enden (med hjørnesøylene talt to ganger).

 
Utsikt over Athen, Hefaisteion ligger til venstre i bilde

De dekorative skulpturene framhever omfanget av blanding av de to stilene i konstruksjonen av tempelet. Både pronaos og opisthodomos er dekorert med kontinuerlige joniske friser i steden for de mer typiske doriske triglyfer, som supplerer skulpturene ved frontonene. I disse er framstillingene av Athenes fødsel (øst) og Hephaistos’ tilbakereise til Olympos (vest), og, som akroterion, nereidene Thetis og Eurynome (vest) akkompagnert av Nikai,[16] er de to ensemblene datert til ca. 430 og ca. henholdsvis 420–413 f.Kr. Frisen til pronaos skildrer en scene fra slaget til Thesevs mot pallantidene (sønnene til Pallas i nærvær av guder, mens frisen til opisthodomos viser slaget mellom kentaurer og lapitene (et legendarisk folk i Thessalia).[17]

Bare 18 av de 68 metopene til Hefaistos’ tempel ble skulpturert, konsentrert spesielt på østsiden av tempelet; resten var kanskje malt. De ti metopene på østsiden skildrer Herakles’ storverker.[18] De fire østligste metopene på den lange nord- og sørsiden skildrer Thesevs’ heltegjerninger.

Ifølge geografen Pausanias hadde tempelet bronsestatuer av Athene og Hefaistos. En inskripsjon registrerer betalinger mellom 421–415 f.Kr. for to bronsestatuer, men den nevner ikke kunstneren. Tradisjonen tilskriver verket billedhuggeren Alkamenes. Pausanias beskrev tempelet på 100-tallet e.Kr.:

«Over Kerameikos [i Athen] og portikoen, som var kalt Kongens portiko, er det et tempel for Hephaistos. Jeg ble ikke overrasket over at det står en statue av Athene ved siden av, ettersom jeg kjente historien om Erikhthonios [= den første kongen av Athen, en sønn av Hefaistos og Athene].»[19]

I 200-tallet f.Kr. ble det plantet en liten hage med granateple-, myrt- og laurbærtrær og -busker rundt templet.

Helligdommen ville ha blitt stengt under forfølgelsen av ikke-kristne og hedninger under sen romertid etter at Romerriket i år I 395 e.Kr. ble delt inn i Vestromerriket (Roma) og Østromerriket (Konstantinopel).[20]

Kirke

rediger
 
Festival i Athen foran tempelet til Hefaistos, 1805, maleri av Edward Dodwell

Rundt år 700 ble tempelet omgjort til en kristen kirke, viet til sankt Georg. Nøyaktig når templet ble omgjort til en kristen kirke er fortsatt ikke fastsatt med nøyaktighet.

Å legge til alle slags adjektiver i navnene på kirkene, eller de minnes helgener, er vanlig i gresk-ortodoks tradisjon. Karakteriseringen som sankt Georg Akamates har fått mange kreative forklaringer. En sier at det sannsynligvis stammer fra navnet til Akamantas, sønnen til Thesevs og Faidra, senere forvandlet til Akamatos, og senere fortsatt til Akamates. En annen er basert på den bokstavelige betydningen av ordet akamates (= «lathans, etternøler, dagdriver»), ettersom under den osmanske epoken ble templet bare brukt en gang i året, på dagen for festen for sankt Georg.[21] Et tredje alternativ er at navnet er fra erkebiskopen av Athen Michael Akominatos (ca. 1140 – 1220), som kan ha vært den første til å feire liturgi i kirken.[22][23]

Den siste kristne liturgien i templet fant sted 21. februar 1833, under feiringen av ankomsten Otto I av Hellas ankomst til hans nye rike. I nærvær av athenerne og mange andre holdt biskop Neophytos Talantiou av Atalante en tale.

I dag er tempelet blitt ført tilbake til sin opprinnelige utseende, og har status som arkeologisk minnesmerke.

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Athens, Temple of Hephaistos (Building)», Perseus
  2. ^ «pteron», Wiktionary
  3. ^ «naos», Wiktionary
  4. ^ «peristasis», Wiktionary
  5. ^ «Temple of Hephaestus», This is Athens
  6. ^ «Hephaistos», Theoi Project
  7. ^ Capra, Giorgia: «A Brief History of the Temple of Hephaestus in Athens», Urbs
  8. ^ «Battle of Plataea», World History Encyclopedia
  9. ^ Martin, Thomas (2001): Ancient Greece: From Prehistoric to Hellenistic Times. Yale University Press. ISBN 978-0-300-08493-1.
  10. ^ Parke, H.W. (1986): Festivals of the Athenians. Ithaca, New York. ISBN 0-8014-9440-0. OCLC 13525662; s. 92–93.
  11. ^ Legon, Ronald P. (1969): «The Peace of Nicias», Journal of Peace Research 6(4), s. 323-334
  12. ^ «Krepis», Wiktionary
  13. ^ Rotstein, Andrea (2016): Literary History in the Parian Marble. Hellenic Studies Series 68. Washington, DC: Center for Hellenic Studies.
  14. ^ Hollinshead, Mary B. (1999): «"Adyton," "Opisthodomos," and the Inner Room of the Greek Temple», Hesperia 68(2), s. 189–218.
  15. ^ «Temple Architecture in the Greek Archaic Period», Boundless.com
  16. ^ «Nikai leading an ox to sacrifice», Museum of Classical Archaeology Databases
  17. ^ Stewart, Andrew (oktober–desember 2018): «Classical Sculpture from the Athenian Agora, Part 1: The Pediments and Akroteria of the Hephaisteion», Hesperia. 87 (4). The American School of Classical Studies at Athens: 681–741. doi:10.2972/hesperia.87.4.0681. S2CID 192675877.
  18. ^ Lucius Annaeus Seneca, John G. Fitch (4. desember 2017): Hercules, Harvard University Press. ISBN 978-0-674-99717-2. OCLC 1044746939.
  19. ^ Pausanias: Description of Greece 1. 14. 6
  20. ^ Kristensen, Troels Myrup (2013): Making and Breaking the Gods: Christian Responses to Pagan Sculpture in Late Antiquity, Aarhus University Press, ISBN 8771244123, 9788771244120
  21. ^ «Temple of Hephaestus», Clio Muse Tours
  22. ^ «Michael & Nicetas Akominatos», Catholic Encyclopedia
  23. ^ «Acominatus, Michael», Encyclopædia Britannica 1911

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hefaisteion&oldid=24379923»